ABCNYHETER

PR-foto for "Jailhouse Rock". Bilde hentet fra Wikipedia.

5. juni 1956. Elvis fremfører Hound Dog på The Milton Berle Show. USA rystes i sine konservative grunnmurer. Milton Berle mottar 700 000 hatbrev fra mennesker som mener at dette ikke skulle vært vist på tv.

16. august 1977. Verdens sjokkeres av meldingen om at Elvis Presley er død, kun 42 år gammel. Han var avdanket, overvektig og latterliggjort som musiker.

16. august 2007. Flere hundre tusener mennesker samles i Memphis for å hylle Kongen. Han minnes over hele verden. Elvis er mer populær enn noensinne og tidligere kritikere er begynt å geniforklare ham også som musiker. Det såkalte forfallet på 70-tallet trekkes stadig oftere frem som Elvis sin sterkeste periode som musiker og artist. Hva har skjedd?

I 1956 var verden fortsatt gammeldags, moralistisk og uskyldig. Hvite mennesker skulle ikke synge svart musikk. Ungdommen skulle danse anstendig og ikke kle seg utfordrende. Det var som i filmen Pleasantville, men med fordommer og konflikter.

Plutselig skred Elvis Presley inn på scenen. Han brukte makeup, farget håret, hadde sleik og kinnskjegg og gikk kledd i sort og rosa. Han var ung, pen og sang som en gud! Han ble rockekongen som alle visste hvem var! Verden ble aldri den samme igjen!

Elvis er kanskje den mest kjente personen fra forrige århundre. Og alle hans konkurrenter er onde massemordere slik som Hitler, Stalin eller Mao. Elvis er imidlertid beviset på at en revolusjon verken trenger å være politisk eller planlagt! Elvis førte an i den største revolusjonen verden har sett. Den liberale kulturrevolusjon (må ikke forveksles med den sosialistiske i Kina som ledet til undertrykkelse og folkemord) gjorde mer for å fjerne raseskiller, kjønnsdiskriminering og seksuelle fordommer enn alle politiske vedtak.

Elvis førte an i den største revolusjonen verden har sett.

Revolusjonen brøt ned det gamle. Først i den senere tid er virkelig synliggjort i hvor stor grad den også bygget opp. Det ble skapt et monument som alle kunne samles under. Elvis! Han tok opp i seg alle menneskelige svakheter. Han ble beviset på at for mye av det gode ikke bare er herlig. For mye av det gode finnes ikke.

Elvis var ekstremt god til å overdrive. Elvis likte alle typer musikk og la ikke skjul på det. Rockekongen spilte inn ballader som I was the One og gospel som Peace in the Valley. Kombinasjonen var eksplosiv.

«I sing all kinds! I don´t sound like nobody» Slik svarte Elvis allerede i slutten av tenårene da han ble spurt om hva han sang og hvem han låt som. Elvis var mer tverrkulturell og fargerik enn noen andre artister! Jeg tror en sentral del av hans storhet ligger her. Alle hadde sin musikalske Elvis.

En kamerat av meg ser på Elvis som sin favoritt country-sanger. En ble først Elvis-fan da han oppdaget at det var Elvis som sang An American Thrilogy. En annen mener Elvis var størst da han var svær og feit og sang julesangen Silent Night. Joe Cocker beskrev Elvis som «The greatest blues singer alive in the world today». Moderne teknofans digger A little less conversation, a little more action, og synes originalen fra 1967 er like fet! I 1956 hadde du tre amerikanske hitlister, en for dannede mennesker, en for hillbillies og en for fargede. Elvis var den første som toppet alle tre listene samtidig. En stor spiker i kisten for rasisme og intoleranse mellom mennesker.

Jeg kjenner til og med en som mener at Elvis var en middelmådig sanger, men en stor skuespiller. Han har sin Elvis. Dette er ikke noen objektiv artikkel om en historisk person. Jeg skriver om min Elvis.

Elvis er rehabilitert som musiker. Den forakt som sangeren fikk fordi han ikke skrev noen låter, er blitt erstattet av beundring fordi han produserte all sin musikk selv. Hver Elvis-innspilling er formet i Elvis sitt bilde. Og det bildet er så omfattende at alle finner sin lille del som de kan elske. Det oppdages at selv de helt ukjente opptakene har en helt egen Elvis-sjel. Når Neil Sedaka eller Sissel Kyrkjebø synger Solitaire, er det bare en sang. Når du hører Elvis sin versjon fra 1977, så er det manifestasjonen av den totale menneskelige ensomhet.

Bildet hentet med tillatelse fra fanklubben Flaming Star.

Den kulturelle revolusjonen hadde mange ansikter, Elvis kombinerte dem alle. Han brukte makeup som damene. Han hadde kotelettene til lastebilsjåførene. Han farget håret som en snobb. Han hadde rosa klær hinsides en homoparade og utviklet dette til en middels hallik ganget med 1000. Han hadde belter som en tungvekts-verdensmester i boksing. Han var "white trash" som erobret Las Vegas til tross for at findressen var byttet ut med en jumpsuit!

Den påvirkningen på dagens verden som skyldes musikk og kultur kan neppe overvurderes, men blir i hvert fall undervurdert av historikere. Elvis spilte den sentrale rollen i musikkens virkningshistorie. Han kickstartet den i 1956 og utviklet seg siden til en musikkbransjens gudfar. Mellom 1969 og 1977 gjorde han 1145 konserter og utgav flere plater hvert år. På overflaten var det en king kong i hvit drakt og paljetter, men bak fasaden kunne man hele tiden oppleve det musikalske motet og egenarten som hele tiden preget Elvis. Den rockekongen som insisterte på å synge gospel på tv på 50-tallet, viste gjennom hele karrieren et unikt musikalsk mot. Det er ikke tilfeldig at mange av Elvis sine opptredener er blitt stående som kulturhistoriske minnesmerker. 1957, med tidenes første musikkvideo i Jailhouse Rock. 1968 i lærdrakt, regnet som det første akustiske show selv om de brukte elektriske gitarer. 1973, live fra Hawaii, via satellitt, sett av over en milliard mennesker.

Den sene Elvis var hevet over alt, han var kongen! Han satt ved et flygel til en million dollar, drakk cola fra pappbeger og gav alt i en udødelig versjon av Unchained Melody. Selv da han var i ferd med å spise seg i hjel viste han en musikalsk storhet som få kan fatte. Han orket ikke reise til sitt platestudio, så de rigget alt opp hjemme hos ham. Jeg holder The Jungle Room Session som hans beste plate noensinne. Kongen hadde sitt hoff rundt seg og det var bare naturlig at alt fant sitt hjem på Graceland.

Det finnes ikke noe mer kommersielt enn Elvis, konsertene var en orgie i amerikansk salgshysteri. Alt med Elvis kunne selges, og det ble solgt! En jente jeg møtte sa at hun hadde sett Hawaii showet til Elvis for en stund tilbake. Hun mente det hadde vært en manifestasjon av kommersialisme på sitt groveste, men la til at det var så stort at hun gråt. Kanskje er dette grunnen til at Elvis klarte å endre verden? Han forente alt det beste og verste innen vår vestlige kulturarv og ut kom noe felles. En følelse av fred, kjærlighet og toleranse. Uten å ville det selv, uten å tenke politikk i det hele tatt, klarte Elvis det liberale mennesker har kjempet for i århundrer.

Elvis la grunnlaget for en verden der det er plass til alle, der alle mennesker uansett bakgrunn kan enes om en ting uavhengig av religion, kjønn, rase, kultur eller seksuell legning. Det finnes bare en konge, og han har skapt en plass til meg i sitt rike.

---

Denne borgerhyllesten er skrevet av Bent Johan Mosfjell, en lidenskapelig Elvis-fan og tidligere leder for Elvis-fanklubben Blindern Kongelige Selskap. Nå er han redaktør for Bokavisen. Artikkelen bygger på en artikkel i studenttidskriftet Ama-gi fra 2003.

Du kan skrive nyhetsartikler, kronikker eller leserinnlegg direkte hos ABC Nyheter ved å registrere deg her. ABC Nyheter forbeholder seg retten til å redigere innlegg.

Likte du artikkelen? Gi en tommel opp nedenfor!