ABCNYHETER

Sjokket
Torsdag 7. september 2006 dør Eugene Ejike Obiora i et basketak med polititjenestemenn på Østbyen offentlige velferdskontor i Trondheim. De impliserte politifolkene får jobbe ufortrødent videre tross anmeldelse. Fem dager senere blir det arrangert fakkeltog i Trondheim mot politivold. Budskapet er at politimannen som tok halsgrep på Obiora må suspenderes for at folket skal kunne ha noenlunde tillit til politiet. En talsperson for Grønn Ungdom ved navn Ruca Mass sier dette også er best for de øvrige i politietaten, da tillit er avgjørende for deres arbeid. I Oslo demonstrerer flere afrikanske foreninger utenfor Justisdepartementet samme dag.

Sjokket eskalerer
12. september forteller Adresseavisen at politimannen som tok halsgrep på Obiora, er samme mann som ble anmeldt for vold mot Sophia Baidoo syv år tidligere. Baidoo jobbet som vaskehjelp i en bank på Heimdal da hun ved et uhell utløste en alarm og ble angrepet av politiet ettersom hun ikke kunne/rakk å gjøre rede for hvorfor hun var der. Et overvåkingskamera filmet hendelsen og politimannen ble anmeldt for vold og stygge ord mot henne. ”Svarte Faen” skal den sentrale politimannen angivelig ha skreket til henne. Politimannen ble den gang frikjent. I disse dager øynes håp om gjenopptagelse.

Liggestilling fremfor likestilling
De påfølgende dagene fremmer rettsmedisinere fantasifulle teorier om dødsårsaken til Obiora. Slikt er uhyre sjelden i drapssaker uten uniformerte, men det er som kjent forskjell på folk. Det har blitt tatt halsgrep, eller kvelertak som vi ellers kaller det, og Obiora har fått blodutredelser og punktblødninger i øynene som tyder på at dødsårsaken kan skyldes kvelning. Likevel uttaler rettsmedisiner Torleiv Rognum 14. september, at han ikke kan se bort fra at dødsårsaken skyldes liggestillingen. Obiora skal ha ligget på magen med håndjern og Rognum ser dette som sannsynlig dødsårsak fordi ruspåvirkede har dødd i samme stilling.

Fare for tvangsgravferd
I oktober krangler Trondheim Kommune og familien til Obiora om hvor han skal gravlegges. Familiens ønske er at han gravlegges i hjemlandet Nigeria, men det har ikke familien penger til. Kommuneoverlege Helge Garåsen gir fredag 20. oktober, beskjed til familiens bistandsadvokat Abid Q. Raja om at de vil tvangsgravlegge Obiora dersom legemet ikke blir tatt hånd om snarest. Fire dager etter beslutter kommunen å garantere for utgiftene. Kommunen understreker i samme åndedrag at dette ikke innebærer at de tar ansvar for Obioras død. Samtidig stiller de betingelse om at utgiftene vil bli avkortet mot eventuell voldsoffererstatning.

Ignoranse og kvelning
Mot slutten av oktober sier tre personer som samlet representerer et titall afrikanske organisasjoner, at de føler seg usynliggjort og ignorert av norske myndigheter og november måned innledes med en artikkel i nettavisen.no der det står at den endelige obduksjonsrapporten konkluderer med at kvelning er den mest sannsynlige dødsårsaken: «Dødsårsaken kan ikke fastslås med sikkerhet. Men ved å sammenholde opplysninger gitt fra Spesialenheten for politisaker, avhør av mistenkte og vitner, og resultatet av rekonstruksjonen med obduksjonsfunnene og kjemiske analyser, er det sannsynlig at mannens død skyldes kvelning.» Likevel understreker regionsleder for Spesialenheten for politisaker i region Midt-Norge, Arve Opdahl, at han fremdeles vil avvente en oppfølgende rapport fra rettsmedisinerne. Det er som kjent stor forskjell på folk.

Endelig mot forhåndsdømming
Medier har flere ganger blitt dømt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) for forhåndsdømming. Det har blant annet skjedd etter at de har fulgt politiet på oppdrag mot mennesker i marginaliserte grupper, men anmeldelsene har måttet komme fra privatpersoner eller foreninger, uten at politi eller myndigheter har funnet det nødvendig å uttale seg. Men etter et oppslag i Dagbladet 17. november, finner stasjonssjefen på Sentrum Politistasjon, Sør-Trøndelag politidistrikt, Ove Sem det nødvendig å minne om paragrafen i Vær-varsom-plakaten. Dette fordi Dagbladet har satt Baidoo-saken og Obiora-saken i sammenheng. Sem nevner samtidig at det er deres plikt å gi de impliserte politimennene sin oppfølging og støtte.

Inhabilitet?
15. september forteller Nettavisen at Spesialenheten for politisaker gjennomførte de første avhør av de impliserte politifolk med en spesialetterforsker som hadde vært kollega med dem kun ett år tidligere. Høyesterettsadvokat Harald Stabell etterlyser karantenetid på minst fem år, men Arve Opdahl mener de har diskutert habilitetsspørsmålet uten å finne grunn til å reagere.

Utsettelse og dveling
Den opprinnelig endelige obduksjonsrapportens (Tidlig november) konklusjon om dødelig kvelning var basert på avhør, vitneutsagn, rekonstruksjon og obduksjonsfunn. Likevel vil altså Spesialenhetens Arve Opdahl ha en oppfølgningsrapport fra rettsmedisinere. Dette er bakgrunnen for at ingen ringere enn Bjørn Enge leder for Politiets fellesforbund i Sør-Trøndelag, gir Spesialenheten for politisaker refs 15. mars. Enge påpeker at han ikke har detaljkunnskap om etterforskningsarbeidet, men at han på generelt grunnlag kan si at det har gått alt for lang tid.

Motstridende
Først den11. april foreligger etterforskningsrapporten. VG forteller at det står i rapporten blant annet at Obiora ikke fikk livreddende hjelp etter at han besvimte. En av politimennene skal ha forklart at han ble med Obiora bak i politibilen for å holde han i stabilt sideleie og sørge for frie luftveier, men dette er i klar uoverensstemmelse med versjonen helsepersonellet ved St. Olavs hospital gir:

- Sykepleier åpnet bilen og avdødes ben ramlet ut. Hun bemerket at Obiora lå med ansiktet mot golvet i bilen og armene på ryggen med håndjern.

Obduksjonen slår fast at kvelning er den mest sannsynlige dødsårsak. Ifølge utrop.no hemmeligholdes det øvrige innhold i rapporten og den sendes ikke til Spesialenhetens leder, men derimot til spesialetterforskningsenheten på Hamar. Elling Borgersrud fra Gatas parlament uttaler at dette er særlig alvorlig, ettersom de mistenkte er polititjenestemenn. Borgersrud mener dette gjør hendelsen til en rasistisk voldshandling fra staten, og at dette minsker sjansen for en objektiv behandling av saken.

- Etterforskningen er en vits. Den er gjort av tidligere kolleger og kompiser av politimannen. Her er det jo slik at politimenn blir regnet som uskyldige selv om bevisene lyser mot deg. Er du afrikaner på gata i Trondheim derimot, holder det med hudfarge som bevis, hevder Borgersrud.

LO i Trondheim vil suspendere
– Et dødsfall der det er mistanke om at politiets behandling kan ha ført til dødsfallet, er noe av det alvorligste som kan skje. Om man ikke skal suspendere i slike tilfeller, når skal man da gjøre det? Det er 17. april og lederen for LO i Trondheim, Arne Byrkjeflot stiller spørsmålet før han går inn til årsmøtet i Trondheim LO som senere vedtar å be om permittering av de fire politifolkene involvert i Obiora-saken. I debatten før vedtaket uttaler Kenneth Fuglemsmo fra Malernes forening at alt tyder på at det kan ha skjedd grove feil. Siv Svanem fra Transportarbeiderforbundet sammenligner spørsmålet om permittering av politifolkene med folk i hennes rekker.

- Langtransportsjåfører er rett som det er innblandet i ulykker, og da fratas de rutinemessig førerkortet , sier hun. Den samme parallellen trekker Kjell Johansen i Lokomotivpersonalets forening i Trondheim.

Bjørn Enge, leder i Politiets Fellesforbund, Sør-Trøndelag, raser mot vedtaket og kaller det useriøst fordi LO tar standpunkt i en sak som ikke er avgjort. Dette til tross for at LO ikke har tatt standpunkt om skyldspørsmålet.

Regjeringen bryter egne prinsipper
20. april arrangerer undertegnede sammen med Jarl Flaaten Bjørk en markering til støtte for Kadra. Budskapet er at vi ikke tolererer vold, at vi ikke aksepterer undertrykking og at vi hyller ytringsfriheten. Bjarne Håkon Hanssen stiller på vegne av regjeringen og uttaler at den type vold som Kadra har vært utsatt for, er en type vold som berører grunnleggende menneskerettigheter.

- Derfor får vi så lyst til å stå opp for Kadra, og stå opp for viktige grunnleggende menneskerettigheter, sier Hanssen. Til nettavisen.no sier statsminister Jens Stoltenberg at Kadra fortjener støtte.

- Det er et poeng i seg selv at mange står opp og støtter henne, sier statsministeren til tross for at saken fremdeles er under etterforskning. Likevel nekter regjeringen å kommentere Obiora-saken, nettopp fordi saken fremdeles er under etterforskning.

– Ja, altså det er et dilemma i sånne saker, er Bjarne Håkon Hansens stotrende svar på prinsippbruddet. Organisasjonen mot offentlig diskriminering ønsker et svar på dette dilemmaet. I et brev til fire statsråder ber de om en prinsipiell avklaring. - Vi ønsker svar på hvordan politikerne kan kommentere den ene saken, altså Kadra-saken, men når vi ber om kommentar i Obiora-saken så kan de ikke si noe fordi saken er under etterforskning, sier leder Akhenaton de Leon. Forsker Anne Hege Grung i CULCOM mener at politikerne i dette tilfellet går raskt ut for å score politisk mynt med ulike medieutspill.

- Det er veldig viktig å støtte minoritetskvinner, men det er enda viktigere hva de gjør for deres tillit totalt sett i samfunnet, sier hun til TV 2 Nyhetene.

Obiora-saken henlegges
4. mai henlegger Spesialenheten for politisaker på Hamar hele saken. Politiets omdømme svekkes ytterligere, grunnet det som anses som bevismessig særbehandling. Spesialenheten mener det var Obioras egen skyld at politiet brukte kvelertak på han. Burde han tatt med i beregningen at hans hudfarge var mørk? Kvelte han seg selv på politimannens arm?

– Henleggelsen er et slag mot rettssikkerheten til innvandrere, sier bistandsadvokat Abid Q. Raja. Henleggelsen påklages til Riksadvokaten. Leder i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), Akhenaton Oddvar de Leon uttaler at Afrikanere og andre med synlig minoritetsbakgrunn har grunn til å føle seg utrygge etter vedtaket.

Anmeldt for vold mot en tredje innvandrer
7. mai avslører TV2-Nyhetene at politimannen som tok kvelertak på Obiora og Baidoo også er anmeldt for vold mot en tredje innvandrer. Politimannen skal ifølge fornærmede også ha tatt kvelertak på han og det skal ha skjedd på omtrent samme tid som Baidoo-saken. Spesialenheten for politisaker skal ikke ha vært klar over dette forhold.

Store protester
8. mai gjennomføres store demonstrasjoner i Bergen, Oslo, Trondheim og Skien mot henleggelsen. Demonstrasjonene er grunnlagt på mistillit til deler av politiet og dets styrelse og i Oslo finner demonstrasjonen sted utenfor Justisdepartementet. Justisminister Knut Storberget gjester demoen og sier at alle skal ha en anstendig og rettssikker behandling av politiet og andre myndigheter, men at det er vanskelig for regjeringen å gå inn i saker som er under etterforskning. Storberget velger å ikke gi sin anerkjennelse til beveggrunnen for, eller budskapet i demonstrasjonen. Tvert imot sier han til TV2 at han er glad for at politiet har så høy tillit som de har, og at det ikke er grunn til å si at vi har en tillitskrise i forhold til norsk politi. Større skivebom har knapt noen statsråd prestert. Justisministeren evner åpenbart ikke å forstå at dette ikke gjelder den gemene hop, men minoritetsgrupper og deres støttespillere. Det er fra før velkjent at rusavhengige, kvinner i prosti tusjon, mennesker som må tigge, en del innvandrere og enkelte politikere har sterk mistillit til deler av politiets arbeid. Nå har det oppstått en ekstrem tillitskrise blant afrikansk ættede og Politiets Fellesforbund svekker tilliten til politiet ytterligere ved å støtte polititjenestemenn uavhengig av omstendighetene. Lederen i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen lyder som en papegøye: Han sier det samme uansett. Det er derfor all grunn til å sympatisere med de øvrige ansatte i politiet. Justisministeren er avventende med å foreta grep som sikrer rettssikkerheten til alle menneskegrupper i vårt samfunn, politiets tillit svekkes fortløpende.

At dere tør
”At dere tør” er navnet på en film fra 1980. Den er basert på en sann hendelse: Et trist kapittel i Norges historie, der en politimann i 1975 skyter og dreper en seksten år gammel gutt som ubevæpnet forsøker å løpe fra politiet etter et biltyveri. Politimannen skyter gutten i ryggen og dreper han. Politimannen blir senere blankt frifunnet og et politikorps applauderer i rettssalen. Det er da en av tilhørerne roper til dem: ”At dere tør!”

Samfunnet har beveget seg i siviliserende retning siden den gang, men politiets myndigheter har åpenbart blitt stående på stedet hvil. Dette viser seg tydelig da leder i Politiets Fellesforbund Arne Johannesen 14. mai presterer å uttale at pågripelsen av Obiora var godt politiarbeid. Johannessen roser i følge Klassekampen tjenestemennenes fremgangsmåte.

Til Klassekampen sier Johannessen at han mener norsk politi er flinke i møte med minoritetsbefolkningen. At han tør! Det er å håpe at Johannessen snarest leser Klassekampens artikkel av Åsa Br andvold: ”Med rett til å drepe”: http://spisderike.net/artikkel/4133/ for mulig korrigering av hans besynderlige virkelighetsbilde. Der forteller Momodou Sanneh at han føler han ikke har noen rettssikkerhet. På gatekjøkkenet han driver, har han av og til blitt plaget av en ungdomsgjeng. En gang ringte han politiet. Da han presenterte seg, sa de: «Det er du som er problemet!»

Dyp tillitskrise

Abid Q. Raja sier til VG 8. mai at politiet lenge har vært i dyp tillitskrise hos minoritetsmiljøer. Leder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund besvarer utspillet med at Raja ikke må kaste bensin på bålet. Johannessen er kanskje ikke klar over at minoritetsmiljøene forteller om rasistisk politivold begått mot rusmiljøet ved Vaterlandsparken. Der forteller ungdom at særlig somaliere får juling, blant annet ved slag med batonger. Det blir nye demonstrasjoner i Oslo og Trondheim mot politivold og rasisme 19. mai. Der skal det kreves uavhengig granskning av Obiora-saken.

Nytt engasjement for gammel problemstilling?
Kanskje vil det økende engasjementet mot politivold og rasisme medføre at søkelyset også rettes mot påstandene om det samme mot rusmiljøene i landets storbyer. Disse trenger beskyttelse og rettsikkerhet minst like mye som andre. I fjor ble det foretatt mer enn 3500 pågripelser for brudd på narkotikalovgivningen i området rundt Vaterlandsparken. Primært innvandrerungdom ble arrestert og dette leder tankene tilbake til Åsa Brandvolds artikkel i Klassekampen. Der uttaler Ove Sem at han tror politiblikket søker annerledeshet. Det er vi opplært til, sier han. Kanskje henledes tankene også til NRK, Brennpunkts aller siste sending tirsdag 23. januar 2007. Programmet bar tittelen; "Frykt gir makt" og der fikk vi se at beskutt innvandrerungdom på Furuset blir nedprioriterert. Ignorert! Vi opplever i dag en stadig økende økonomisk, helsemessig, sosial og trygghetsmessig ulikhet. Stadig fler opplever meningsløshet i livet og tyr derfor til rusmidler eller vold. Akkurat som Momodou Sanne h, er innvandrerungdom i Oslo i en situasjon der de må ta loven i egne hender ved krise. Fordi de opplever det slik at politiet ikke vil hjelpe dem, selv når de er truet på livet. Hvem skulle ikke ønske at Bjarne Håkon Hanssen før demonstrasjonene 19. mai minner om at saken berører grunnleggende menneskerettigheter. Hvem skulle ikke ønske at statsministeren forteller at det er et poeng i seg selv at mange står opp og støtter kravene om uavhengig granskning? Hvor er politikerne når du trenger de mest?