borger

Urimelig angrep på livreddende leger

Pasientombud Anne-Birgitte Andersen skriver i Ny Tid at leger som skriver ut Subutex er ansvarsløse fordi de ikke følger opp pasientene på andre områder. I denne borgerkronikken problematiserer Arild

Pasientombudet i Vestfold er svært urimelig mot livreddende leger i Ny Tid nr. 17. 2007. Pasientombud Anne-Birgitte Andersen påstår at de legene som har fått begrenset forskrivningsrett fordi de skrev ut Subutex utenfor LAR(Legemiddelassistert Rehabilitering)-apparatet, har mye av skylda for at antallet klager har økt. Pasientombud Andersen mener legene som skriver ut Subutex er ansvarsløse fordi de ikke følger opp pasientene på andre områder.

Men Ny Tid skriver at klagene går på at terskelen for å få behandling er for høy og at pasienter savner individuelle planer for rehabilitering. Dette er særlig interessant, da begrensninger av forskrivingsrett for leger ofte begrunnes med manglende oppfølging. Da en livreddende lege fikk begrenset sin forskrivningsrett, var en av begrunnelsene fra Helsetilsynet at han ikke tok urinprøver og fulgte opp med konsekvenser. Myndighetene mener altså at rusavhengige skal skrives ut av medisinbehandling på grunn av symptomer på den sykdommen som ga dem pasientrettigheter!

I dag er 4200 pasienter i legemiddelassistert rehabilitering. Da det var 3000 i behandling kostet de tvungne urinprøvene på generelt grunnlag i LAR 100 millioner kroner i året. Jeg kan bare gjette meg hvor mye det koster nå, men jeg vet at for å sikre god rehabilitering så må disse pengene brukes på individuell behandling, oppfølging og økonomisk bistand. Vi må få pengene ut fra laboratoriene og til dem det gjelder for å få en endelig nedgang i rusproblematikken. Kollektiv urinprøvetaking på generelt grunnlag er ødeleggende. Tillitsdrepende og ekskluderende tiltak oppleves traumatiserende og ødeleggende for mange.

Den lovpålagte oppfølgingen av metadon- og Subutexbrukere er ofte nedprioritert og det begrunnes stadig med manglende økonomiske ressurser. Behandlingstiltak uten tillit er overformyndersk og derfor ikke-terapeutisk. I pedagogiske skrifter står det at negativ stempling vil kunne ha vidtrekkende konsekvenser. Når en person føler seg stemplet og stigmatisert, vil det for det første gå ut over selvoppfatningen. Personen føler seg mindreverdig, med alle de ydmykende følelser det fører med seg.

Brukermedvirkning er derimot avgjørende for god rusbehandling og derfor må holdninger og tiltak som diskriminerer på generelt grunnlag og som står i kontrast til prinsippene bak brukermedvirkning, avsluttes. Brukermedvirkningsretten fremkommer av pasientrettighetene og er et avgjørende verktøy for sosial rehabilitering. Altså resosialisering.

Norsk narkotikapolitikk kan ikke forsvares med antall medisinerte, til tross for økningen. Det er fremdeles urimelige restriksjoner og mange faller utenfor. I følge lege Joe S. Ekgren (Ny Tid nr. 16) har norske heroinbrukere tre ganger så høy sannsynlighet for å ta overdose sammenliknet med brukere i resten av Europa. Dette illustrerer tydelig at skadereduseringspolitikken ikke gjennomføres helhetlig, men som forsøksprosjekt samtidig som myndighetene klamrer seg til den gamle og mislykkede narkotikapolitikken. Brukerne er overkriminaliserte og straffementaliteten når langt inn i behandlingsapparatet.

Holdningen illustreres tydelig i artikkelen ”Sosialpolitisk renovasjon fra Høyre?” på narkoman.net. I forbindelse med sitt angrep på Høyres nulltoleranse mot narkotika (Intoleranse overfor narkomane) foreslår Unge Venstres leder Lars-Henrik Michelsen der utdeling av heroin. Heroinutdeling har gitt svært gledelige resultater i syv land, men Ulf Jansen, leder for Tyrilistiftelsen, repliserer at dette er å ”gå ned på misbrukernes premisser. Jansen skal ha heder og ros for sin motstand mot straffeforfølgingen av narkomane, men burde øke troen på de rusavhengiges integritet enda noen hakk.

Alt tyder på at avkriminalisering av brukere og utskriving av Subutex også utenfor LAR redder liv. Forskning fra syv land viser at heroinutdeling redder liv. Livredding bør være det sentrale mål i all rusbehandling. I Ny tid nr 17 påstår pasientombud Anne-Birgitte Andersen at pasientene må trappe ned medisinbruken i tre måneder før de kan komme inn i et annet behandlingsprogram. Om Andersen ikke er feilsitert, så er hun fremmed for generell norsk rusbehandling. Dette medfører ikke riktighet! I hvilken grad taler pasientombudet her pasientenes sak?

Arild Knutsen, leder

Foreningen for Human Narkotikapolitikk

---

Du kan skrive nyhetsartikler, kronikker eller leserinnlegg direkte hos ABC Nyheter ved å registrere deg her. Kommenter gjerne kronikken nedenfor!