ABC Nyheter

VI TRENGER NÅ en debatt om å få arbeidskraft fra utviklingsland for å dekke behovene som kommer i helsesektoren, spesielt med økning av antallet eldre i tankene. Det blir for enkelt når enkelte hevder det kun er et spørsmål om lønnsnivå og arbeidsvilkår for å fylle våre sykehjem og helseinstitusjoner med kvalifisert norsk arbeidskraft. Det blir også for unyansert når andre sier at det er umoralsk å rekruttere helsepersonell fra utviklingsland fordi dette vil utarmer ytterligere et for dårlig helsevesen i hjemlandet.

Vi står foran en formidabel økning av antallet eldre i Norge i årene fra 2010 til 2050. Da vil antallet personer over 67 år øke fra ca 60 000 til rundt 110 000. En av mange utfordringer vil da bli å ha et helsevesen som kan ivareta utredning, behandling, rehabilitering, omsorg og pleie av en sterkt økende gruppe eldre. Velferdsstaten må sikres gjennom at vi i disse årene har arbeidsvillige helsearbeidere som kan ivareta utfordringene som flere eldre, som lever lengre og som vil mangle mye av de familiære nettverk som bidro med pleie og stell tidligere.

VI VET AT Afrika og andre utviklingsland er rammet av helseproblem som vil kreve et høyt antall kompetente helsearbeidere. HIV og AIDS er bare en del av et utfordrende helsebilde som vil kreve store ressurser. Likevel hevder jeg at det kan være en god utviklingspolitikk, sågar en solidarisk politikk, å invitere ungdom fra noen av disse landene til å få god helseutdanning i Norge og kunne ta jobb her når de er ferdige med utdanningen.

Jeg har min erfaring fra Sri Lanka og i mer enn 5 år har jeg levd og arbeidet i landet. De har et helsevesen som fungerer brukbart, men som også sliter med å ha kapasitet og ressurser for å hjelpe de helsebehov som er der. Myndighetene prioriterer så godt de kan å gi et gratis helsetilbud til en voksende befolkning.

Av de rundt 200 000 ungdommene som tar gymnaseksamen i Sri Lanka, er det omlag halvparten som kvalifiserer seg for opptak i universitetene der. Av disse får om lag 12 000 plass på universitetene i landet. I tillegg er det ca 350 000 ungdommer som tar eksamen fra ungdomsskolen, hvorav ca 40 % kvalifiserer seg for videregående opplæring. Det er altså hundretusener av ungdom i Sri Lanka som ikke får videregående eller høyere utdanning og som dermed blir lavlønnet ufaglærd arbeidskraft. Når nå vi her i Norge har noe færre ungdommer som skal ha utdanning og dermed økt kapasitet i våre utdanningsinstitusjoner, må det være et gedigent handslag mot ungdom fra Sri Lanka å få en fagutdanning innenfor helse eller andre etterspurte fagområder her. Dette vil være en utdanning som er internasjonalt anerkjent og gjør ungdom konkurransedyktig til jobber både her, i andre land og i hjemlandet sitt.

UNGDOM FRA utviklingsland vil få ordinære studielån og dersom de velger etter utdanning å reise tilbake til sitt hjemland, vil studielånet nedskrives suksesstivt av Lånekassen ut fra at betalingsevnen er mye lavere i hjemlandet. Velger de arbeid i Norge eller i et annet vestlig land, må studielånet tilbakebetales tilsvarende som norske statsborgere. Mange som utdannes her vil velge å arbeide i Norge, i kortere eller lengre tid. Kanskje til og med slå seg ned her og bli norske statsborgere. Er det så galt? En av de viktigste inntektskildene for Sri Lanka er eksport av arbeidskraft, først og fremst til lavlønnet arbeid i Midtøsten. Det dreier seg total om 1,3 millioner personer, hvorav ca 60 % er kvinner. Dette er en arbeidseksport som sosialt sett slett ikke er uproblematisk. Disse bidrar med ca 3 milliarder US dollar til økonomien i Sri Lanka, noe som utgjør ca 10 % av BNP der.

Som eksempel kan en tamilsk familie som kom fra Sri Lanka til Norge, støtte sin hjemlige familie med for eksempel 2000 kr i måneden. Det er en professorlønn i Sri Lanka. Familien i Sri Lanka får et helt annet utgangspunkt for sitt liv gjennom bidraget fra sine slektninger i Norge. Dette er ganske typisk for de mange tamilske familiene som lever her i landet og bidragene er nok som oftest vesentlig høyere enn det eksempel jeg har nevnt.

JEG VIL FORESLÅ at man får et utdanningstilbud i hjemlandet, over ett år, der norskopplæring, norske samfunnsforhold og en del andre nødvendige fagområder ble tatt med i fagplan. En eksamen her kunne sidestilles med norsk avgangseksamen fra ungdomsskolen eller videregående skole. Dermed ville ungdom være kvalifisert og forberedt på norsk utdanning. Fredskorpsopplegg med norske lærere kan være ordning for lærekrefter.

Jeg synes de tanker som Erik Solheim og Bjarne Håkon Hanssen kom med for en tid siden, er god solidaritetspolitikk og har solid sosialdemokratisk forankring. Jeg oppfordrer dere til å stå på og få i gang et opplegg som er vinn - vinn både for oss her hjemme og for det land som sender ungdom til oss.

---

Innlegget er skrevet av Are Eriksen og redigert av ABC Nyheter. Du kan skrive nyhetsartikler, kronikker eller leserinnlegg direkte hos ABC Nyheter ved å registrere deg her.

Hva synes du skal til for å løse utfordringene innen helsesektoren når eldrebølgen kommer? Er arbeidsinnvandring svaret? Registrer deg eller logg inn og kommenter nedenfor!