
Kong Heroin. Hvem er du?
I dag er det antakelig rundt 8 000-12 000 tyngre heroinister i Norge. Oslo-området er fremdeles sentrum for herointrafikken, men det er heroinmiljøer i alle større byer.
Kong Heroin, kan vi ta tilbake kontrollen over deg?
Bruk av heroin gir som regel en følelse av velbehag kombinert med nedsatt selvkritikk og likegladhet overfor de problemer brukeren konfronteres med i dagliglivet. Rusvirkningen kan gå over i virkelighetsflukt hvor sult, smerte og dagligdagse behov ikke spiller noen rolle. En virkelighetsflukt med enorme konsekvenser dagen du vil ha tilbake livet ditt.
Tatt i riktig dose har heroin i seg selv ikke alvorlig helseskadelige effekter ut over selve avhengigheten. Heroin er helseskadelig/dødelig dersom det oppstår feildosering, eller heroinen er av dårlig kvalitet (tilsatt andre medikamenter/ kjemikalier/ giftstoffer) eller at inntak kombineres eller blandes med andre rusmidler som for eksempel benzodiazepiner eller alkohol. Dødlighet kan også oppstå ved en overdose ren heroin.
Benzodiazepiner er best kjent som beroligende midler eller sovemedisiner. Misbruk av benzodiazepiner er utbredt i Norge, og er klassifisert som et narkotisk stoff og kan føre til psykiske problemer som angst, nedsatt selvtillit, dårlig sosial funksjon, manglende initiativ og alvorlige depresjoner. Andre skadevirkninger er tretthet, døsighet, likegyldighet, målbar hukommelsessvikt, ustøhet og redusert tenkeevne.
Ved små doser virker stoffet beroligende og søvndyssende, men tar man en større mengde, vil det virke i motsatt retning og føre til oppstemthet, aggressivitet og i visse tilfeller personlighetsforandringer. Ved høyere doser virker stoffet svekkende på hukommelsen, og koordinasjon og evnen til å lære blir nedsatt og kan mister hemninger for rammene til normale normer.
Virkningen avhenger av hvilken type benzodiazepin som tas, dosen, miljøet stoffet tas i og om det blandes med alkohol eller andre stoffer. Benzodiazepiner forsterker som sagt virkningen av alkohol og andre stoffer. Da kan det forekomme at brukeren kan dø av overdose eller forgiftning.
BEHANDLING
Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er betegnelsen på den norske ordningen for substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet. De dominerende behandlingsformen er metadon eller buprenofin (Subutex). For mange fører dette til en betydelig høyere livskvalitet hvor de slipper å leve i kriminelle miljøer.
Ved å erstatte illegal og uregelmessig bruk av opiater (som regel heroin) med regelmessig administrasjon av langtidsvirkende legeforskrevne opiater, oppnås mer stabil binding til opioidreseptorene i sentralnervesystemet. Opiatavhengige opplever dermed ikke lenger abstinens, og trangen til å bruke opiater blir betydelig mindre. Det er verd å merke seg at pasientene likevel får opprettholdt sin opioidavhengighet, og at behandlingen i prinsippet er livslang, men bruken er nøye kontrollert, gir ikke ruseffekt og er forenlig med vanlig livsførsel i forhold til arbeid og kontakt med andre mennesker.
Dette høres veldig fint ut, men her må fakta på bordet. Norge har enorme problemer innen ruspolitikken. Ikke vanskelig å forstå utfra hvordan avisene de siste dagene har fortalt om høye overdosedødsfall, samt at man har passert 3000 overdosedødsfall på 10 år!
Fungerer dette? Får de som vil ha behandling den hjelpen de trenger? For det er et fåtall av de avhengige som ikke vil bort fra Heroinen, og da er det viktig at vi har personell med kompetanse samt en målrettet behandlingsplan og vilje til å hjelpe.
Her mener jeg Staten kunne lære mer av andre land, f.eks den franske modellen for behandling: en modell som siden 1996 har gitt Frankrike 90 prosent reduksjon i antall overdosedødsfall (http://www.opiateaddictionrx.info/)
Også i Nederland og Sveits finnes lignende prosjekter
Kong Heroin! Vi kan ta tilbake kontrollen, men blir aldri kvitt deg.

Barns beste
Lesernes kommentarer
Terje Edmund Mathiassen
5. september 2009 - 12:03
Når sannheten manipuleres med!
Først får vi en slags "undervisning" i hva som er hva, og hvordan dette virker. Her er det ikke snakk om variabler eller motforestillinger, her generaliseres alt ned til noe som minner om slagord. "Kong Heroin!"
Greit nok. Noen bekjenner seg til ulike konger, eller tror de er konger selv. Men det er en annen skål.
Hvorfor gå rundt grøten som det gjøres i denne artiklen. Hele innlegget er et svært rop om "JA TIL UTDELING AV HEROIN. . " og selvfølgelig b a r e til de som det ikke er håp for lenger, osv.
Samme tullpratet som utspant seg forut for diskusjonen for eller imot utdeling av substituttet metadon.
LAR trekkes inn som representant (overformynderiet) for styringen med utdeling av metadon og subutex, eller narkotika-substitutter da, om man vil. Ikke bare det, han får det nesten til å høres ut som om dette har vært et vellykket prosjekt som ikke bare har bevist sin berettigelse, men også bør utvides til å omfatte utdeling av heroin til de som utgjør misbruker-"adelen".
Men susbstituttbehandlingen her til lands har vært en skandale fra først til sist, og antallet som har fått bedret livsstandarden sin versus alt det illegale omkring dette som også har blitt en konsekvens, så kan det ikke kalles annet enn som mislykket.
Men her er det i første rekke en inkompetent ledelse innenfor LAR, sammen med et kunnskapsnivå som ligger så langt under pari, at stort sett hvem som helst, - fra rene alkoholikere til folk som nettopp har startet sin rus-karriére, - bare kunne gå til sin fastlege og "få ventekvote" i den perioden det tok å få sendt inn og behandlet en slik søknad innenfor LAR-systemet.
Og det er klart. Etter 2-3 år på eks. Dolcontin (morfinsulfat)-tabletter, som en kunne løse opp i vann og sette intravenøst, ja, så var man jo blitt narkoman selvfølgelig. . .
Ingen av de organisasjonene eller instansene som jobber med og innenfor rusmiddelpolitikken tar for seg slike forhold og momenter når rusmisbruk og substitutter skal diskuteres. Ikke så rart det heller, med tanke på at de fleste av disse sitter og prater for sin sjuke mor! De er rusmisbrukere selv, svært mange av dem, - selv om de kamuflerer seg, og spiller sitt spill.
Når det gjelder drøftelsen om heroin. Hvorfor ikke tillate folk å gå med revolver på hofta? Eller at folk som halter på venstre benet skal ha juling?
Det er bare en narkoman som virkelig kan se for seg et samfunn der noen få skal få lov til å gjøre hva pokker de vil. De vil ikke det, eller det, men vil bare ha heroin. "Jeg gir meg ikke før jeg får det!"
At enkelte politiske partier i dene valgkampen, og forut for den, virkelig helt seriøst begynte å drøfte mulighetene for et slags heroinutdeling i samme regi som LAR eller lignende, sier mye om hvor langt vi er kommet.
Samtidig skal en altså føle seg som en dritt om en røyker seg en pipe hasj?
Galskap fra ende til annen. Og det er meg en gåte at myndighetene fortsetter å understøtte økonomisk en rekke selvoppnevnte organisasjoner som liksom skal prate de narkomanes sak. Ha meg unnskyldt, men - : Kyss meg bak!
Tom Arne Storm Nilsen
6. september 2009 - 12:28
Jøss
Per Askilsrud
5. september 2009 - 20:12
BRA GLENN KORSMO.
Svenn Erik Stølefjell
5. september 2009 - 20:21
???
Jørn Bentsen
6. september 2009 - 14:12
kong Heroin - amfetamin - cocain - metaafetamin +++++++
Jeg har selv jobbet i "systemet i 32 år å sett at det er langsiktig relasjonsbygging med svært ulike innfalsvnkler (Individet) som til syvende og sist kan endre livstil (Fra avik til Ansvar) ei fagbok som kom ut på slutten av 1970. Det vi opplever nå er noen hjernevaskede 30 åringer som i kraft av sin stilling vet hva som er best for den enkelte og som legger opp regler for fremdriften. Jeg har selv jobbet halve tiden av min "karriere" på Bo og arbeidskollektiver (med dyr) hvor fraværet av fagmennesker var kjærkomment.
Jeg tror at veiledning og hjelp ,gjerne av en fagperson er nødvendig, men for all del ikke bland sammen 3-4-5 fagområder som ikke er i stand til å sammarbeide. Dette har vi mange eksepler på. Den gang bygde de overgangsboliger m/litt tilsyn bygd på noe etthvert menneske verdsetter - tillit. Om den skulle skjære seg en gang eller to eller flere var på noen av kollektivene opplest og vedtatt. Men så kom "Ledene "BEHANDLER ) inn som orakelet og andre hadde ikke lengre forstand på faglig tilnærming.Det samme var med Arbeidstreningsgrupper. Sist uke var det fler innslag fra Sandefjord om Lege som tok seg til rette" med de konsekvenser det fikk for ham. I Sandefjord hadde de frem til slutten på 1990 Haslevollen som et alternativ til det TRAGISKE parklivet vi så på TV. Jeg har selv vært leder for et slikt i 16 år (nå pensjonist) å vet litt om relasjonsbygging og ikke fort inn og ut.
Arne Husby
6. september 2009 - 19:22
Rus og Heroin på resept. Noen tanker.
Jeg kan ikke forstå, at det skal vekke slik moralsk forargelse at det er kommet et forslag om at de mest nedkjørte av heroinistene skal kunne få heroin på resept. Jeg selv er såkalt resurssterk, har alltid hatt et pent hjem og en god stilling. Vi som er avhengige av et rusmiddel, det være seg alkohol eller narkotika er like forskjellige som andre mennesker. Men det vi ofte har til felles er hvor vanskelig livet kan være i forhold til våre medmennesker og samfunnet rundt oss. De fleste er også smertelig klar over hvor forfeilet Norsk narkotikapolitikk har vært, og det har blitt gjort feil helt siden vi innså at vi hadde et problem. Det er bare så tragisk at lille trygge Norge, ligger som nummer tre i Europa på antall overdoser. Eller ta en tur nederst på Karl - Johan og hils på de som er ikke er i stand til å ta i mot det hjelpetilbudet som tross alt finnes. De som henger på Plata er jo bare de som verst ute og kjøre. Tenk bare på alle de som er skikkelig hekta på et rusmiddel som befinner seg bak hagegjerdene i de bedre strøk av byen. Eller den slitne enslige mor, i en kommunal leilighet, som shopper leger for å få nok medisiner til å klare seg i gjennom dagen. Rus er jo så mangt.
Medisinsk Heroin på resept vil jo bare hjelpe et fåtall bort fra et mørkt liv. Men klarer vi å få noen bort fra rus og ofte kriminalitet, må jo det være av stor verdi for samfunnet. Hvis vi tenker kynisk og samfunnsøkonomisk må det også lønne seg at noen får Heroin på resept. Men jeg er av den overbevisning, at utdeling av medisiner må følges opp. Noe av det viktigste må vel være å få tak over hodet, og mulighet til behandling av alle de helseproblemer som mange har etter å ha levd et hardt liv.
Jeg mener at ingen som har vært avhengige av rus, og greid og slutte, kan forstille seg hvilket helvete det kan være. Og behandling av rusavhengige kan bare i en viss grad leses seg til, men må også føles på kroppen. Det er så store ressurser blant avhengige, at det hadde vært en stor gevinst om behandlere kunne rekrutteres blant noen av de som har klart å komme ut av helvete med helsen i behold.
Jeg har aldri truffet så mange flotte og interessante mennesker som de jeg har vært til behandling sammen med, og mange av de har gitt meg mye mer enn de "andre" som lever et mer A4
liv.
Og han som skriver om langvarige relasjoner, har nok rett. For ensomheten er også en fiende når vi kommer ut fra behandling.
Hvis du er engasjert i dette problemet som så mange føler på kroppen hver dag, anbefaler jeg å gå inn på sidene www.narkoman.net . Disse sidene driftes av folk som har vært der, og er etterhvert blitt en svært nyttig kunnskapsbase hvor både fagfolk og andre kan lære mye.
Til slutt vil jeg si at jeg er en av den "adelen" som har fått hjelp av LAR. Men de har ikke løst alle problemer, og mye må jeg møte hver dag, og takle med en stor viljestyrke. Det at jeg vet at det er noen som har bruk for meg. Og at jeg har muligheten til og leve et bra liv etterhvert, gir meg styrke til og holde ut og kjempe videre.
Robin Kristiansen
7. september 2009 - 14:40
Er det ikke mangel på behandling som er problemet?
Jeg har heller ikke satt meg inn i detaljene til tilbudene om avrusning eller legemiddelassistert avrusning.
Men det jeg opplevde var at det var veldig lang ventetid og ingen oppfølging på det som de narkomane gjennomgikk. For meg så er det en skandale at folk venter i opp til et år for å få behandling og så gjennomgår en vellykket avrusning for så å dø av overdose siden de ikke får oppfølging.
I steden for å diskutere hvilken behandling som er best så må vi kanskje komme frem til at behandling i det hele tatt er best. Samfunnet synes det blir for dyrt å behandle disse narkomane. Hadde vi begynt å dele ut ren og ikke-helseskadelig heroin så hadde det blitt så mange byråkratiske regler og lang ventetid at det hadde vært helt bortkastet allikevel.
Jeg har på følelsen at "folk flest" synes narkomani er selvforskyldt og at politikere derfor ikke vil ta tak i problemet. Det er ikke like populært å hjelpe narkomane som å si at man skal hjelpe eldre.
Åge Martinussen
7. september 2009 - 15:21
Heroin
Terje Edmund Mathiassen
7. september 2009 - 21:36
Kong Heroin.
Hvem og hva skal avgjøre hvilke personer som fortjener det best, siden jeg regner med at det ikke blir alminnelig tilgjengelig!
Den som gir mest blaffen, og viser seg mest håpløs?
Var dette enklere å forstå enn det forrige svaret mitt, så er det jo en forbedring.
8. september 2009 - 9:53
Kong Heroin!!
Han som lokker med fin stemme kor bra alt skal bi om du tek deg ein rus.Kor spennande livet blir om du søker lykken ved eit enkelt nålestikk.Korleis kjedsomhet blir til ein fest i staden osb.
Og seinare har full kontroll over deg.
Å ruse seg på Heroin eller andre rusmidler er å gje frå seg kontrollen over seg sjølve.
Når legestanden lokker med vanedannande medisiner løper dei slangen sitt ærend om dei går så langt at pasienten blir avhenging.Og for den som blir ramma lever i eit helvete.SÅ ENKELT ER DET:
Eivind Borgen
8. september 2009 - 10:45
Kong Heroin
Åge Martinussen
8. september 2009 - 11:23
Heroin
8. september 2009 - 17:56
Bake brød.
Så då har eg gjort ein bra gjerning i dag og :):):)