ABC Nyheter

Kong Heroin, kan vi ta tilbake kontrollen over deg?

Bruk av heroin gir som regel en følelse av velbehag kombinert med nedsatt selvkritikk og likegladhet overfor de problemer brukeren konfronteres med i dagliglivet. Rusvirkningen kan gå over i virkelighetsflukt hvor sult, smerte og dagligdagse behov ikke spiller noen rolle. En virkelighetsflukt med enorme konsekvenser dagen du vil ha tilbake livet ditt.

Tatt i riktig dose har heroin i seg selv ikke alvorlig helseskadelige effekter ut over selve avhengigheten. Heroin er helseskadelig/dødelig dersom det oppstår feildosering, eller heroinen er av dårlig kvalitet (tilsatt andre medikamenter/ kjemikalier/ giftstoffer) eller at inntak kombineres eller blandes med andre rusmidler som for eksempel benzodiazepiner eller alkohol. Dødlighet kan også oppstå ved en overdose ren heroin.

Benzodiazepiner er best kjent som beroligende midler eller sovemedisiner. Misbruk av benzodiazepiner er utbredt i Norge, og er klassifisert som et narkotisk stoff og kan føre til psykiske problemer som angst, nedsatt selvtillit, dårlig sosial funksjon, manglende initiativ og alvorlige depresjoner. Andre skadevirkninger er tretthet, døsighet, likegyldighet, målbar hukommelsessvikt, ustøhet og redusert tenkeevne.

Ved små doser virker stoffet beroligende og søvndyssende, men tar man en større mengde, vil det virke i motsatt retning og føre til oppstemthet, aggressivitet og i visse tilfeller personlighetsforandringer. Ved høyere doser virker stoffet svekkende på hukommelsen, og koordinasjon og evnen til å lære blir nedsatt og kan mister hemninger for rammene til normale normer.

Virkningen avhenger av hvilken type benzodiazepin som tas, dosen, miljøet stoffet tas i og om det blandes med alkohol eller andre stoffer. Benzodiazepiner forsterker som sagt virkningen av alkohol og andre stoffer. Da kan det forekomme at brukeren kan dø av overdose eller forgiftning.

BEHANDLING

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er betegnelsen på den norske ordningen for substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet. De dominerende behandlingsformen er metadon eller buprenofin (Subutex). For mange fører dette til en betydelig høyere livskvalitet hvor de slipper å leve i kriminelle miljøer.

Ved å erstatte illegal og uregelmessig bruk av opiater (som regel heroin) med regelmessig administrasjon av langtidsvirkende legeforskrevne opiater, oppnås mer stabil binding til opioidreseptorene i sentralnervesystemet. Opiatavhengige opplever dermed ikke lenger abstinens, og trangen til å bruke opiater blir betydelig mindre. Det er verd å merke seg at pasientene likevel får opprettholdt sin opioidavhengighet, og at behandlingen i prinsippet er livslang, men bruken er nøye kontrollert, gir ikke ruseffekt og er forenlig med vanlig livsførsel i forhold til arbeid og kontakt med andre mennesker.

Dette høres veldig fint ut, men her må fakta på bordet. Norge har enorme problemer innen ruspolitikken. Ikke vanskelig å forstå utfra hvordan avisene de siste dagene har fortalt om høye overdosedødsfall, samt at man har passert 3000 overdosedødsfall på 10 år!

Fungerer dette? Får de som vil ha behandling den hjelpen de trenger? For det er et fåtall av de avhengige som ikke vil bort fra Heroinen, og da er det viktig at vi har personell med kompetanse samt en målrettet behandlingsplan og vilje til å hjelpe.

Her mener jeg Staten kunne lære mer av andre land, f.eks den franske modellen for behandling: en modell som siden 1996 har gitt Frankrike 90 prosent reduksjon i antall overdosedødsfall (http://www.opiateaddictionrx.info/)

Også i Nederland og Sveits finnes lignende prosjekter

Kong Heroin! Vi kan ta tilbake kontrollen, men blir aldri kvitt deg.