ABCNYHETER

Det var en fullsatt sal på Samisk Hus i Oslo da tre forfattere presenterte bøker som er gitt ut på Davvi Girji i høst. Jeanette Aslaksen med sin diktsamling "Mu Klisea", Ellen Hofsø med ungdomsromanen "Til Sara" (samisk utgave "Sárái"), og til slutt Per Kvaale Caspersen med barneboka "Spor i snøen". Forfatterne presenterte sin bok og leste utdrag. I tillegg var ble det mulig å få en prat med de enkelte forfatterne.

Mu klisea

Det ble et spennende møte med tre ulike forfattere som gjennom sine bøker på hver sin måte gir et bilde av det å vokse opp i et samisk miljø, et lokalsamfunn og den hverdag en opplevde i det samiske samfunn, i dag og på femtitallet. Jeanette Aslaksen (24), som den yngste av de tre og debutant, ga gjennom sin ungdomsdiktsamling et bilde av det å være ung same. Diktsamlingen "Mu Klisea" som på norsk ville hete "Min klisje", er en samling med dikt som i all hovedsak er på nordsamisk, men med en rekke dikt på norsk og noen på engelsk.

-Boka er en ungdomsdiktbok som alle diktene til sammen forteller en hel historie som tar for seg det å være ungdom og i møte med med livet og det voksne livet, hvor en reflekterer over livet, reflekterer over møte med kjærligheten, livet, over hvem man er, og i møte med de ulike emisjonene som man får igjennom ungdomstia. Sorg, det å være sinna, det å kjede seg, det å drømme seg bort, sladder, tar for seg litt av alle livets aspekter, fortalte Jeanette innledningsvis om sin diktsamling "Mu Klisea".

Allerede som 9-åring skrev hun sitt første dikt, og forsto allerede da at dikt var noe hun likte. Lærerne på videregående skole inspirerte henne til å gripe fatt i denne interessen, og atten år gammel sendte hun inn til forlaget Davvi Girji en bunke med dikt. Som gjennom en lengre prosess har blitt diktsamlingen "Mu klisea" - min klisjé.

En personlig bok, fortalte hun, men også en bok som gjennom diktene forteller en historie om en person. Hun fortalte hvorfor hun valgte å presentere dikt på tre språk, og latt dem stå alene i vært sitt språk:

- Som same vokser en opp ikke bare med samisk, men også med norsk, men også med alt rundt seg av media innspill så er også engelsk det tredje språket... man vokser opp med å tenke på tre forskjellige språk, og derfor utvikler jeg meg på tre forskjellige språk.

Mange unge vil nok kjenne seg igjen i hennes dikt, i tillegg er boka illustrert med hennes egne fotografier fra naturen som setter et ekstra preg på diktsamlingen.

Her er et av de norske diktene:

"Jeg tenker på deg som min sang
min vuggevise
min hjerteklang"

Kulturkonflikt

Til Sara, eller på samisk Sárái, er en helt annen bok og har en annen vinkling til det å vokse opp som same. Handlingen foregår på kysten av Sør-Troms i det markesamiske kjerneområdet sør for Harstad, og omhandler det å vokse opp som markesame på femtitallet i særdeleshet. Likevel er handlingen bygd opp på en slik måte at du får innblikk i dagens situasjon og femtitallets hverdag.

Forfatteren Ellen Hofsø har sine barne- og ungdomsrøtter fra sin fars hjemplass på Senja, men det var først i voksen alder at hun virkelig fikk møte samens hverdag og den kulturkonflikt som utspant der, så vel politisk som lokalt. Reindriftsamene som drev med reindrift fikk restriksjoner på sin beiterett og det oppsto konflikt mellom lokalbefolkningen og de som drev reindrift. Mange fastboende samer ville heller ikke erkjenne sin samiske bakgrunn, og en snakket ikke høyt om eller likte å bli spurt om en var same. Det skulle helst forties utover femtitallet og senere. Det er først i de siste årene at bevisstheten om sin samiske bakgrunn har vokst fram, som en følge av, ikke minst Altasaken, etableringen av Sametinget og de unges interesse og stolthet for sin etniske bakgrunn.

"Til Sara" er Ellens åttende bok. Hennes første roman, "Ingen utgang", kom ut i 1984 og var et oppgjør med psykiatrien. Senere har hun skrevet flere romaner, ungdomsbøker og en barnebok "Stikk deg fri" (2002).

Historien i "Til Sara" fortelles av bestemor Kristina til barnebarnet Sara. Historien veksler mellom Kristinas historie og opplevelser, samt hennes barndomm på femtitallet. På den måten får vi et innblikk i hvordan det var å vokse opp i femtitallets Nord-Norge og i tillegg til møte med dagens samfunn gjennom Sara.

Kristina vokser opp hos sine besteforeldre og en døv søster av bestemora, etter at moren forlater henne uten å gi noen forklaring på hvorfor. Når Kristina er tolv år dør bestemora og Kristina blir alene med bestefaren og tante Lavina som er døv. Bare noen uker etter bestemorens død begår bestefaren et seksuelt overgrep mot Kristina og boka handler om hennes frykt og fluktforsøk. Historien handler like mye om hennes styrke og kjærlighet ikke minst til nære personer.

Ellen Hofsø leste flere bruddstykker fra boka til akkompament fra hennes sønns vakre gitarspill, som ga en varm og fin overgang til de ulike utdragene fra en bok full av dramatikk, mange spørsmål, følelser og kjærlighet.

Den samiske utgaven "Sárái" er oversatt til nord-samisk av Álet-Jovn-Máret og Ánne Máret Eira, en vakker oversettelse til samisk.

Spor i snøen

Per Kvaale Caspersen var den tredje boka og forfatteren som Davvi Girji prensenterte denne lørdagen på Samisk Hus i Oslo. "Spor i snøen" er en ungdomsbok i aldersgruppen 10-12 år, og handler om guttene Trond, John og Kenneth som går i 8-klasse på ungdomsskolen i en sjøsamisk bygd nordpå. Guttene har hørt fra slektninger om at det skal la seg gjøre å fange røyskatter. På skolen har de fått oppgave å fange røyskatter, og etter at fellene er lagt ut er de stadig ute å ser til fellene. Det er på en av disse turene de kommer over fotspor som de lurer på hvor kommer i fra, sporene kommer opp fra fjellet. Kan det være et jaktlag, noen som har vært å sett etter sauer. De får ikke noe svar og det vekker deres nysgjerrighet. "Spor i snøen" er en spenningsroman, og vi følger guttenes jakt på sporene de finner.

Dette er den første skjønnlitterære boka til Per K. Caspersen har jobbet tidligere som lærer. Jurate Marcinkeviciute, som er opprinnelig fra Litauen, jobber til daglig som grafisk designer og har laget en rekke veldig illustrerende illustrasjoner til boka.

Møte med samisk kulur

Det var et møte fire menneskers opplevelser med den samiske kulturen. Jeanette, som er vokst opp midt opp i den samiske kulturen i Karasjok, i en tid da samisk og den samiske befolkningen sto i sentrum for store endringer. Altasaken, Sametinget og aksjoner på ulike plan preget hverdagen i og utenfor områdene. En oppblomstring av interessen for sin egen opprinnelse, kultur og ikke minst kamp for sine rettigheter, språklig, kulturelt og samfunnsmessig. Den unge samiske kulturen kontra den gamle og tradisjonelle.

På den andre siden hadde du kystkulturen, sjøsamene og de bofaste. De som ofte kom i skyggen av fokuset på reindriftsamene og de verdier som lå der. Der var det et folk, som ble gjort mer og mer usynlig, ikke minst av sine egne, skammen og frykten for sitt opprinnelige opphav. Det å skjule sine aner, sin samiske bakgrunn ble langt viktigere enn noe annet. Dette preget ikke minst markesamene på Senja, og også andre kystsamer i Troms, Finnmark og deler av Nordland.

Språket ble delvis gjemt bort av besteforeldre og foreldre generasjonen, en skulle ikke snakke høyt om at en var same eller hadde samiske røtte. Det ble lagt lokk på samiskheten. En kulturarv holdt på å dø ut.

Det er i dette møtet at de to andre forfatterne Ellen Hofsø og Per Kvaale Caspersen, prøver å sette ord på fortiden og nåtiden å gi et bilde av den tiden og nåtiden. Gi kulturkonfliktene og kulturene et ansikt. På ulike måter møter vi deler av en hverdag som mange vil nok kjenne seg igjen i.

Illustratøren Jurate Marcinkeviciute har også sin bakgrunn, og på mange måter kan identifisere seg med de kulturkonflikter som hun gjennom sine illustrasjoner i "Spor i snøen" skaper og forsterker teksten i Per K. Caspersens bok på en fin og illustrerende måte.

---

Denne borgerartikkelen er en redigert versjon. Her kan du lese hele artikkelen og se bilder. Debutanten Jeanette Aslaksen er datter av artikkelforfatteren.

Vil du skrive bokanmeldelser eller referat fra et arrangement du er på? Registrer deg her eller logg på for å skrive artikler, kommentarer eller borgermeninger hos ABC Nyheter.