Et jordskjelv har rammet den arabiske verden.Også Irans folk rører på seg.Det utenkelige skjer; araberne rister av seg sine herrer og roper på den frihet som aldri har vært deres; ingen reformasjon, ingen renessanse og ingen revolusjon har lagt grunnlaget for demokrati og frihet. Istedet har Vestens forfattere bibeholdt et bilde av en indolent kultur som alltid bøyde nakken, under konger, emirer, kaliffer og koloniherrer og til sist, militære som oppkastet seg til strenge diktatorer.Herrer som så (ser) landets rikdommer som sin private eiendom. Noen av herrene var mer liberale enn andre; Sadat og Mubarak, noen unngikk verdens oppmerksomhet, som i Tunisia.Noen var grusomme, som Hussein i Irak. Og andre, som i Libya, erstattet  i 1969 ved kong Idris fall et dysfunksjonelt styresett med et system som vanskelig lar seg innpasse i de vanlige analyser av statsstyre, men  som avskrellet retorikk om revolusjon og folkekomitéer er et diktatur hvor herrens ord er lov. Til verdens overraskelse spiller det muslimske brorskap, Al-Qaida eller andre ytterliggående muslimske parti eller grupper, liten eller ingen rolle i noen av de revolusjonene som nå finner sted. Tvert imot, i Iran er folkets vrede i stor grad rettet mot den tvangstrøyen som en islamsk stat har spent rundt sine innbyggere- de liker den ikke- de får ikke puste! Akkurat denne "Gudsstaten" bringer tankene til en annen gudsstat, som folket heller ikke likte; nemlig kalvinismens Geneve etter reformasjonen, hvor Calvin mente at de som kritiserte hans lære, gitt av Gud, for alle folk og alle tider,fortjente fengsel, tortur og død.Dette syn på verden, så velkjent i vår tid fra Iran etter 1979, er det forhåpentligvis nå arabere og persere legger bak seg og omfavner det demokrati og den frihet som er det humanistiske Vestens gave til verdens folk, for å uttrykke seg litt svulmende. Ikke mange tror at en moderne verden kan finne mye inspirasjon av 600 tallet.Kanskje kan det beste i islamsk historie, kjærligheten til kunnskap, til tankens frihet, til et liv uten frykt, ligge grunnlaget for en islamsk reformasjon.Bildet av libyske fly som terrorbomber sine egne landsmenn forteller om fullstendig moralsk ruinerte illgjerningsmenn som snart bare Chavez og Castro støtter.Verden gjør det i alle fall ikke!