ABC Nyheter

Det er mange som har vært misunnelige på Petter Northugs stjernestatus. Vi er ikke vant til å ha en skiløper som hever seg så totalt over resten av det norske langrennslandslaget. Uten Northug hadde Norge som langrennsnasjon befunnet seg i det ytterste mørke, og VM på hjemmebane hadde blitt langt mindre spektakulært.

Petter Northug er et ekte norsk arvesølv, utsprunget i kjølvannet av Thomas Alsgaard og Bjørn Dæhlie. Langrennssporten, både nasjonalt og internasjonalt, kan sole seg i glansen av en publikumsmagnet som alle ønsker å tukte. En idrett trenger nettopp slike enere for å utvikle seg videre, både kommersielt og sportslig. Dette skal Petter Northug høste stor ære for å ha gjort.

Da Petter Northug, noe urettferdig, ikke fikk delta i OL i Torino i 2006, vekket dette sterke reaksjoner blant mange langrennseksperter. Begrunnelsen om at han var for ung og uerfaren ble en svært omdiskutert sak. For rent sportslig var han god nok. Han hadde allerede presentert seg med det magiske "Northug-rykket", og vist at han var på vei inn med en ny dimensjon i langrennssporten.

Men han revansjerte seg kraftig året etter med VM-gull på stafetten i Sapporo. Historien fra Liberec (2009) og Vancouver (2010) kjenner vi alle.

Og det er nettopp denne fandenivoldskheten som har særpreget Northugs omdømme blant konkurrentene, publikum og pressefolk. Han er en utpreget vinnertype med et ego som mange mener har vært noe overdimensjonert. Iallfall i en så konservativ og lite utbredt idrett som langrenn. 

Selv er jeg blant de som til tider har hatt vanskelig for å svelge Northugs opptreden både på og utenfor arenaen. Det har jeg tidligere gitt uttrykk for på kommentatorplass i ABC Nyheter. Men etter litt ettertanke er det viktig å se fenomenet Petter Northug i et videre perspektiv enn det jeg selv og mange andre har gjort.

For vi har undervurdert viktigheten av Northugs prestasjoner. Han har bidratt sterkt til at vi med hevet hode kan invitere andre nasjoner til fest i Kollen. Han er en 24-timersutøver som er blant våre aller mest profesjonelle og seriøse idrettsstjerner. Han har på ingen måtte fått sine medaljer rekende på en fjøl. Med god støtte fra sine foreldre og et av verdens mest slagkraftige støtteapparat i ryggen, har han lojalt og systematisk tatt steget til topps i internasjonalt langrenn. Han har forsaket mye for å komme dit han er idag.

At selvbildet til tider har nådd astronomiske høyder er ikke vanskelig å forstå når det i tillegg er en litt gutteaktig sjarmør, fra det lille tettstedet Mosvik, innenfor skallet.  

Petter Northugs karriere skjøt fart mens han ennå var veldig ung. Med mer erfaring aner jeg en mer reflektert herremann. Opp mot dette mesterskapet har han til tider isolert seg fra et samlet pressekorps, det flerhodete trollet, som forlanger at han skal kopiere Liberec og Vancouver.

Naturligvis krever det full fokus på løpene når forventningene så til de grader har steget til værs. Men selv har han også i nøkterne termer uttalt at han personlig er fornøyd med ett individuelt gull og at han vil bidra til at stafett-gullet kommer hjem til Norge igjen. Det er en realistisk målsetning fra en gutt som har blitt " fritt vilt ", og som hver og en nasjon i verdenseliten har satt hele sin prestisje på å slå.

Men det vitner også om at han med tiden har fått større respekt for sine konkurrenter. Han peker ikke like mye på seg selv som den ubestridte " kongen ". Noe av grunnen kan selvfølgelig være at han i år har fått mange av konkurrentene tettere inn på livet. Utfordrere som i større grad ser ut til å hamle opp med spurtene hans. Et mer gjennomgående hardkjør løpet gjennom har blitt fremtvunget som en følge av Northugs kjente varemerke. Dette for i større grad å uskadeliggjøre Northugs rykk i forhold til resten av feltet.     

Petter Northug fremstår mer enn noen gang som en samlet idrettsutøver. Dette på tross av at han er omringet av de som ønsker han både til himmel og helvete. Han er en ekte gladiator som svenskene på godt og vondt er grønne av misunnelse på at vi har klart å fremdyrke. Men Northug har også en popularitet som strekker seg langt utover våre egne landegrenser, der hvor janteloven er et fremmedord.

Petter Northug er et unikt underholdningsobjekt som på godt og vondt har bydd på seg selv. Vi ønsker ikke " roboter " som ikke viser følelser. Vi vil ha menn som lever seg inn i kampen, akkurat som vi publikummere kommer til å gjøre når VM-løperne gjør alt for å bekjempe hverandre gjennom de utfordrende og krevende løypene i nordmarka.

La oss være stolte over å ha en megastjerne i den grommeste og mest hardbalne disiplinen i vårt eget VM på ski. Det kan bli lenge til neste gang...