Trafikkfarlig regjering

I 2010 omkom 210 personer på norske veier. Dødsrekken i årene før er 232 i 2007, 255 i 2008 og 212 i 2009. Norge er lenger enn langt fra nullvisjonen.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 10

Tekst:

Fredag 18.02.2011, kl. 09:47


Beregninger fra trafikkforskerne ved Transportøkonomisk institutt (TØI) anslår at videreføring av dagens politikk vil medføre 190 drepte i 2020. Slik kan det ikke fortsette.

Norge sakner etter i Europeisk sammenheng.

I forhold til folketall har enkelte norske fylker like mange omkomne som i Bulgaria, den fjerde minst trafikksikre av 30 europeiske stater. De siste fire årene har dødsulykkene sunket markant i våre nordiske naboland. Siden 2007 har antall trafikkdrepte sunket med over 40 % i Sverige. Tilsvarende utvikling i Norge skulle gitt 140, og ikke 210 trafikkdrepte i 2010. Men i Sverige er bilene nyere og dermed sikrere. Og i Sverige finnes det nå nesten 2300 km vei med fysisk midtskiller mot knapt 130 km i Norge.

Sikrere biler kan redusere dødsulykkene på norske veier. Norge har fortsatt eldre bilpark enn mange andre europeiske land. En ny bil er en sikrere bil. Men i Norge er det fortsatt dyrt å kjøpe nye bil. Staten har store inntekter fra engangsavgift på nye biler. Avgiften øker når vekten øker. Bil med økt sikkerhet er ofte en tyngre bil. Slik virker statens avgift på nye biler som statlig avgift på veisikkerhet.

Bedre veier kan redusere dødsulykkene på norske veier. Midtdelere må bygges i langt høyere tempo fordi midtdelere redder liv. Veiene må vedlikeholdes bedre; en alt for stor del av veiene i Norge klassifiseres av veimyndighetene selv som ”dårlig” vei. Ikke minst må vi i Norge bygge trafikksikre veier når det bygges ny vei. Forskriftene som gjelder for veibygging i Norge (såkalt ”Veinormal”) krever stor trafikk før det bygges midtfelt, midtrekkverk og 3 eller 4 felt. Men møteulykker skjer når to eller flere biler kolliderer – det skjer uavhengig av årsdøgnstrafikk.

Skal nullvisjonen komme videre fra prat til praksis må det ny politikk til. Politikk som sørger for sikre biler, sikre veier og gode sjåfører. Men det begynner og slutter med veien; en sikker vei forhindrer ulykker og demper følgene om ulykken først er ute. Derfor begynner og slutter arbeidet med nullvisjonen hos våre myndigheter. Først og fremst hos Staten og derved hos Regjeringen der oljepengene renner inn i kassen. Selvsagt er det viktig at veibrukerne opptrer med ansvarlighet. Men det blir ansvarsfraskrivelse når regjeringen overfokuserer på bilistene og samtidig viderefører dagens politikk med høy avgift på sikre biler og veibygging i sakte fart uten midtdeler.

Stortingsrepresentant Arne Sortevik, FrP

Medlem av Stortingets Transport- og Kommunikasjonskomite

Lesernes kommentarer

Einar Ofsteng

18. februar 2011 - 12:41

Hadde det ikke vert en ide og

Hadde det ikke vert en ide og jobbe for å få godstransport bort fra veiene så mye som det kan la seg gjøre istedet? Trailere er jo involvert i mye av ulykkene. Ellers kan du jo vanskelig sammenligne steder med kortere, og ingen vintre med Norske kjøreforhold. Det finnes jo endel personer i trafikken som kjører som tullinger hele tiden, uten å tenke på at de bør kunne stoppe. Jeg har sett utallige eksemple på steder hvor det finnes fabelaktige veier, både i innland og utland, hvor folk kjører så fort som fartsgrensen er, mens jeg kjører i 20 km/t fordi jeg knapt kan se forbi panseret på bilen min. Hjeper ikke mye med midtdeler om folk ikke kjører med vett!!!

Ellers så vil du aldri får null drepte i trafikken, pga av den menneskelige faktor, nemlig folk som ikke bryr seg om lover og regler, og politikkere som vil ha høyere fartsgrenser!!

Dersom vi hadde fått bedre utbygd offentlig transport, og godstrafikk over på tog og båt, ville det vere mye bedre plass for folk som må bruke veien.

Anne-Karin Gørbitz

18. februar 2011 - 14:03

Myndighetenes ansvar

Uansett hvor en snur på det, kan en ikke komme fra at bilen er en nødvendighet for mange, fattige som rike.
Det er flere ting som må være på plass.

1) Egne holdninger må bedres, og en må ta ansvar for sine handlinger. Bedre opplæring. Dårlige veier er ikke bilistens ansvar.

2) En må ha RÅD til å kunne kjøpe en sikker bil, og RÅD til å holde den i god sikret stand.Folk med dårlig RÅD er OGSÅ av hengi av bil. Myndighetenes griskhet, gjør at mange ikke har råd til slik god sikkerhet for seg og sine.

3) Veiene må være så sikre , og så godt vedlikeholdt, at unødvendige skader på bil og mennesker ikke oppstår. Bilistene har IKKE ansvaret for veiene.
Min konklusjon. Myndighetene er ansvarshavende for at tingene er som de er og bør ta til vett og være sitt ansvar bevist. Annet er uhørt.

18. februar 2011 - 15:29

Trailere årsak til ulykker?

Jeg reagerer sterkt når folk prøver å gi trailer-trafikken skylden for ulykkene på veiene våre, for det blir omtrent som "rette baker for smed". I de aller fleste ulykkene med trailere er det privatpersoner med alt for dårlig tid og håpløst stort ego som forårsaker ulykkene. Mange av møteulykkene mellom trailere og personbiler er også selvmordsrelaterte, dvs. at sjåføren i privatbilen bruker et møtende vogntog for å avslutte sitt eget liv. Ellers er nullvisjonen ang. trafikkdrepte et politisk "drømmeslott" og ingenting annet, fordi det er mennesker som ratter bilene og det rasjonelle og fornuftige mennesket finnes ikke. Iallfall ikke i trafikken, hvor langt de fleste oppfører seg som romerske gladiatorer.

Kjell Tangen

18. februar 2011 - 16:50

Trafikk, ulykker og årsaker.

Det er mange dårlige veger i Norge, har selv kjørt på flere uten ulykker.
Alle bilene jeg har hatt er kjøpt brukte og til de nærmest sviktet. Også det uten ulykker.
Dårlige veger, usikre biler eller manglende midtdeler er i svært liten grad årsak til ulykker. Det er i all hovedsak kjøreatferd som er hovedårsak. Det er riktig at bedre veger gjør slik atferd mindre risikabel, betinget at farten ikke øker så mye at effekten av utbedringene oppheves. For enkelte bilførere er beklageligvis det tilfellet. Sikrere biler reduserer til en viss grad antall ulykker, men i hovedsak skadeomfanget ved ulykker. Og som Sortevik skriver, disse bilene er ofte tyngre. Det fører på sin side til at effekten på mindre, men kjøremessig sikre biler blir større om de møter slike. Så det noen, av og til de som forårsaker ulykkene, vinner taper andre på, og da tilsvarende de som er rene ofre.
Midtdeler er på sin side ren gevinst, da de hindrer møteulykker. Nå er forholdene i Norge slik at det mange stedet, særlig på Vestlandet og deler av Nord-Norge, er geografi som gjør bygging av 3-4 feltsveier med midtdeler ekstremt kostbare og arbeids- og tidskrevende. Realistisk sett vil mange veger ikke bli utbygd til slik standard.

Kjell Tangen

18. februar 2011 - 16:51

Fortsettelse.

Høge dødstall, hva er det? De siste 5 årene har offisielle dødstall i trafikken lugget under 300. Går vi litt lengre tilbake i tid og bakover til slutten av 70-tallet var det over 300, til dels mye over. Rundt midten av 70-tallet var det noen år mer enn 400/år.
Dette viser at dødeligheten på vegene har gått kraftig ned, og det på tross av manglende vedlikehold, flere biler og bilister, samt gamle usikre biler. Ut fra Sorteviks argumentasjon burde dødeligheten da de gamle og dårlige vegene var nye og bedre vært lavere, men slik er det jo faktisk ikke. Kan Sortevik forklare dette?
Nullvisjon? Så lenge det finnes grovt uansvarlige bilister vil det alltid skje dødsulykker. Siden unge menn er sterkt overrepresentert vil det skje en kontinuerlig tilførsel av slike.
Konklusjon: Nullvisjon = Idiotvisjon.

Ruben Iversen

18. februar 2011 - 17:25

Kjell tangen

du glemmer at for å kjøre sikkert under alle forhold trengs det erfaring.
En som har kjørt på glatt føre i 10 år har mye mer erfaring og vet hvordan man skal reagere feks hvis en får sleng på bilen enn en som har bare kjørt 1 år.
Og enkelte veistrekninger er så ille at understell rister i stykker.

Kjell Tangen

18. februar 2011 - 20:45

Nei, har ikke glemt.

Nei jeg har ikke glemt. Da jeg skrev ulykker mente jeg det, men pga. plasshensyn unnlot jeg å ta med 3 nestenulykker. 2 av disse innebar sleng. Den første skjedde på min første selv stendige tur på vinterføre. Fordi jeg var forsiktig og kjørte ganske rolig stoppet bilen i snøkanten. Den andre gangen var jeg også forsiktig i den forstand at jeg ventet med å prøve forbikjøring til det ble krabbefelt. Men var ikke observant nok til å se at venstrefilen var dekket av ganske tykk sørpesnø. Farten ble da for lav til å kjøre forbi og fikk 1. sleng da jeg svingte inn mot høyrefilen. Fikk rettet opp denne, men fikk motsleng som snudde bilen helt rundt og over i motsatt felt: Flaks at det ikke kom noen imot. I begge tilfeller kjørte jeg relativt rolig, men missoppfattet kjøreforholdene. Både fart og oppfatning av forhold er deler av kjøreatferd. De fleste som er involvert i alvorlige ulykker er unge menn med høyt testosteronnivå. De kjører i utgangspunktet alt for fort selv under gode forhold. Hvor mange ulykker mener du statisk kan forklares med at understellet er ristet i stykker?

Tore Tønder

18. februar 2011 - 18:25

Les denne så finner du noe av årsaken

http://www.abcnyheter.no/borger/110216/transport-pa-bane-og-sjo-motarbeides-i-norge

Kjell Tangen

18. februar 2011 - 20:50

Gi deg.

Har i din nevnte artikkel i all hovedsak støttet deg i den saken. Men å blande inn det i denne debatten er søkt. Greit nok at konsekvensene blir større når en liten bil kolliderer med et vogntog, men det er klart vist at det i de aller fleste tilfeller er privatbilistene som har forårsaket ulykkene. I en god del møteulykker med vogntog er man ganske sikre på at det heller ikke er ulykker, men bevisste selvmord.

Sven Marti

31. mars 2011 - 9:02

Er det noe mål å redusere antall drepte i trafikken?

Er det noe mål i seg selv å redusere antall drepte i Trafikken?

Enhver ulykke er en personlig tragedie for de nærmeste og en kostnad for samfunnet. Men dødsulykker i trafikken (og særlig i luftfarten) er etter mitt syn overfokuserte, sannsynligvis fordi det er nyhetsstoff som selger bra i mediene.

I stedet for å fokusere på antall drepte per år i trafikkulykker (som er lett kvantifiserbart) bør man ha en mer helheltlig forskning på ALLE dødsfall som skyldes menneskelige feil. Et eksempel som er underfokusert (og sannsynligvis underrapportert) er feilene fra helsevesenet.

Jeg mener ikke at man ikke skal forstette å forebygge ulykker, både ved å bygge sikrere veier og mer indirekte f.eks. ved økonomiske intensiver for mer trafikksikker adferd (f.eks. gjennom målrettede avgifter). Men slike tiltak bør ikke komme på grunn av politikere som forsøker å slå mynt på medienes overfokusering av disse problemstillingene (i kombinasjon med et populært tiltak: å redusere avgifter). Det fører til ineffektiv bruk av felles goder (skattepenger) og effektivt flere dødsfall per år.

Det finnes en rekke relativt rimelige tiltak som ville spart et titalls menneskeliv hvert år, men som er sosialt og politisk uakseptable. Et trivielt eksempel er å påby bilister (i likhet med motorsyklister) å ha på heldress (i bil flammehemmende) og hjelm. Et annet ville vært å påby regelmessige (hvert 10de år?) ferdighetsprøver (på samme måte som vi som er flygere må gjennomføre - hvert år).

Men de livene vi hadde spart hvert år på slike tiltak er folk flest (og politikerne i sær) villige til å "ofre" da det ville gått utover ens egen bekvemmelighet/forfengelighet (og for politikernes del: popularitet).