ABC Nyheter

De laveste temperaturene hittil i vinter har vi hatt på Sibirsiden, rundt Svalbard og nedover mot Bottenvika og Finskebukta. Mens det i området ved innløpet til Hudsonbukta og Labradorkysten har vært mildere og mindre is enn vanlig. Men det har nå blitt kaldere i dette området så isen vil antagelig øke i løpet av februar. Havisen som dannes i dette området kan være utsatt på den måten at den under spesielle vindforhold kan drive sydover til den møter Golfstrømmen og smelter. Dette området ligger imidlertid langt utenfor Arktis.

Isutviklingen i vinter har vært kraftig langs Sibirkysten og nedover mot Kvitsjøen som forlengst er full av is. I Bottenvika er det også mye mer is en det pleier å være i januar og Finskebukta er nå nærmest full av is. Mellom Svalbard og Novaja Semlja er det også en god del is, men der pleier ikke isen å være på maksimum før i månedsskifte mars/april. Det er også grunn til å tro at isen langs hele Sibirkysten kommer til å bli meget tykk i løpet av vinteren 2010/2011. Isen i Arktis øket også kraftig i tykkelse fra 2008 til 2009, noe som ble bekreftet av målingene som det Tyske Alfred Wegner Instituttet gjorde i april 2009. Med sitt spesialbygde fly (Polar-5), fløy de fra Svalbard over polhavet nord for Grønland mot Canada og Alaska. De bruker en meget nøyaktig radar som er opphengt under flyet og flyr i lav høyde når de gjør målingene. Isen var tykkere enn forventet, for det meste 4-5 meter, men var tykkest nord for Ellesmere Island, hvor den var opptil 15 meter tykk. Vi så jo også at isen i Okhotskhavet hadde blitt 2 m før 1. januar i år, da de innestengte skipene der skulle hjelpes ut måtte de ta i bruk de aller største isbryterne.

Rundt Svalbard er det nå imidlertid rekord mye is, særlig langs hele vestkysten hvor det ligger et bortimot 100 km bredt belte med tett pakkis hele veien, noe jeg ikke har sett maken til på det jeg kan huske. Også i den store Isfjorden hvor Longyearbyen og Barentsburg ligger er det nesten fullt med fast is og pakkis. I løpet av et par uker vil antagelig hele Isfjorden bestå av fast is og sammenfrosset pakkis.

Utenfor vestkysten av Spitsbergen like nord for innløpet til Isfjorden ligger det en over 80 km lang øy som heter Prins Karls Forland, og mellom denne øya og fastlandet er det et 15 km bredt sund. Dette sundet er nå faktisk fullt av fastis og tett pakkis, noe som er oppsiktsvekkende. Det vil nå være umulig å komme frem med båt til Ny Ålesund og Longyearbyen selv med assistanse fra de største isbryterne.

Det var også mye is i Isfjorden vinteren 2009/2010, så det var ikke mulig å komme frem med båt. Russerne måtte da sette inn store Antonov transportfly for å få frem forsyninger til Barentsburg og Longyearbyen, men det fikk vi aldri høre noe om i media. Og i år er det allerede i siste halvdel av januar mer is enn det var i fjor vinter.

For noen år siden var Isfjorden bortimot isfri i flere vintere pga. ”global oppvarming”, men som i ettertid viste seg å komme av spesielle vindforhold. Det er også mer is enn vanlig syd for Svalbard så tidlig. Det vil si at Arktis ikke har mindre is enn vanlig i slutten av januar 2011, men mer is. Utenfor Beringstredet er det også mye is, men det er også utenfor Arktis.

De ”forskerne” som er opptatt av å feilinformere om isforholdene i Arktis bør kanskje konsentrere seg mer om minimum isutbredelse som inntreffer ca.12.september, og maksimum som vanligvis inntreffer i månedsskifte mars/april. Hvis man forholder seg til dette blir det mer meningsfylt og diskutere isforholdene i Arktis som man nå har god oversikt over med satellittovervåkning. Utover vinteren kan isen utvikle seg forskjellig fra år til år, da det noen ganger er kalde perioder på Sibir siden og andre ganger på Canada siden.

Istykkelsen har man altså god kontroll på ved å benytte den metoden som det Tyske Alfred Wegner Instituttet brukte i april 2009. Med sitt spesialbygde fly (Polar-5) fløy de fra Svalbard over polhavet nord for Grønland mot Canada og Alaska, hvor de målte istykkelsen nøyaktig med sin spesielle is-radar.

Temperaturen og is utbredelsen i Arktis følger stor sett 50-60 års syklusen tilStillehavsstrømmen PDO ( Pacific Decadal Oscillation) som ble negativ (kaldere) ibegynnelsen av 2008. Det begynte da å strømme kaldere vann opp langs kysten avNord Amerika til Beringsstredet hvor det strømmet inn i norpolbassenget. Ogresultatene lot ikke vente lenge på seg, for allerede den 22. september 2008 kunneNational Weather Service i Alaska melde at havet på ishavskysten av Alaska var 2 til 8 grader kaldere enn på samme tid i 2007. Og i USA ble det i løpet av vinteren satt over hundre nye kulderekorder. Isen i Arktis vil derfor øke fremover til 2030-tallet da PDO igjen snur og blir positiv (varmere). Isen vil da begynne å minke fremover mot 2060-tallet. Dette vil også medføre at vi får strengere vintre både i Nord Amerika, Nord-Europa og store deler av Asia de neste 20 årene i årene, noe vi allerede har sett i vinter og i fjor vinter.

Av: Per Jan Langerud

Forsidebilde: Colourbox.com