ABC Nyheter

Jeg ble kraftig provosert over arrestasjonen utenfor Nansenskolen, strippingen, fengslingen, interneringen og vedtaket om utkastelse av Årets nordmann; Maria Amelie.

Amelie er en særlig viktig ressurs for vårt samfunn, som symbol på den store gruppen med såkalt papirløse mennesker.

Symbolverdien var selvsagt grunnlaget for min deltakelse i demonstrasjonen utenfor Justisdepartementet 13. januar. Så der sto vi da! Med fakler, vi lyttet til individuelle appeller og vi hadde en unison anerkjennelse av at våre meninger kan påvirke beslutninger.

Jeg fant senere ut, til min forskrekkelse, at en stor andel blant mine meddemonstranter var prinsippløse når det kom til stykket. Noen var bare grepet av massesuggesjonen og blendet av Amelies kjendisstatus. En utbredt beveggrunn for engasjementet var åpenbart å skape politikerforakt generelt, og rakke ned på den sittende regjering spesielt.

Det var en afghaner i Arendal som skulle få den tvilsomme ære å fungere som selve profilen på det prinsipielle dilemmaet ved Maria Amelie-saken. Agderposten la ukritisk ut en nyhet som var basert på et anonymt tips fra politiet. En narkosiktet mannlig asylsøker skulle ha blitt sluppet fri fra asylfengselet på Trandum for å gjøre plass til Maria Amelie.

Det er forståelig med reaksjoner på slike prioriteringer, for all del, samtidig krever slikt av oss alle at vi ikke uttaler oss mot på tynt grunnlag. At vi holder hodet kaldt.

Ingen av de rasende protester som fulgte var basert på kunnskap om hvorfor vedkommende kom til Norge, men med ”narko” i bildet kan selv menneskerettsforkjempere forandres til hva som helst. Det eneste vi vet er at mannen kommer fra et av verdens mest krigsherjede land, og vi er unisont enige om at våre utspill kan påvirke beslutninger.

Medieoppslaget til Agderposten ble spredt av mange store og små nettaviser, men var feilaktig på mange måter og trolig basert på en fordomsfull politimanns meninger. Den største fadesen ble likevel begått av de som gikk fem på og aktivt erklærte afghaneren uønsket som fritt menneske i Norge.

Både i debattspalter, kommentarfelt og i sosiale medier var det mange som uten forbehold erklærte at afghaneren burde settes inn på Trandum og der vente på en selvsagt utsending. Men hvem kan denne narkosiktede være? Hva er "narko"? I dette tilfellet var det snakk om små mengder hasj til egen bruk.

I noen land anses alkohol som en narkotisk gift, der er det mer vanlig med hasj eller opium. Noen har ritualer knyttet til bruken, noen har det som tradisjon, noen selvmedisinerer seg mot problemer som eksempelvis krigstraumer og noen sliter med avhengighet.

Utfordringen med flyktninger er vanskelig. Mange voksne og barn blir sendt ut hver eneste måned. Det ble for enkelt å fordømme denne afghanske mannen ved uttalelser i medier, som det jo er unison enighet om at kan påvirke beslutninger.

Det eneste vi vet om denne saken, er at et utall meningsytrere har gjort det politisk korrekt å internere og utvise afghaneren, kanskje til en sikker dødsdom. Dersom vi alle hadde fått anledning til å bli kjent med afghaneren, kan det hende vi fant enda sterkere grunnlag for å la han bli, enn vi fant for Maria Amelie. Hun som skulle få fungere som et symbol for mennesker som han.

Arild Knutsen, leder i

Foreningen for human narkotikapolitikk