ABC Nyheter

Det er travle dager. I mitt arbeide forbereder jeg turer til konsentrasjonsleirer og museer. Våre ungdommer skal lære om sivilt mot og at vi alle har et ansvar for oss selv og for hverandre. Jeg innser etter å ha lest i natt Maria Amelies bok ”Ulovlig norsk” at vi slett ikke behøver å sende barna til Auschwitz eller Sachsenhausen for at de skal skjønne alvoret. Familier i Norge dras ut av sine varme senger nesten hver eneste natt for å returneres til krigsherjede områder som Irak eller Afghanistan. Det er mange som lever i angst i Norge.

Imens går livet sin vante gang for egne bortskjemte barn. Vi reiser på sydenferier og pusser opp husene våre. Vi lever i tidsklemma og glemmer kanskje også barna våre. Av og til leser vi i avisene om krigen vår i Afghanistan. Eller vi leser om Sarkozy som gjør livet til et helvete for sigøynere eller om en Berlusconi som sperrer inne papirløse og gjør hva han kan for at de skal angre at de overhodet satte barn til verden. Vi leser litt her og litt der og holder oss orientert slik at vi kan bidra med vårt i lunsjpausen.

Maria Amelies skarpe blikk i ”Ulovlig norsk” får oss til å reflektere litt over vår hverdag. Jeg innser at vi er veldig skjødesløse når det gjelder våre muligheter og vår tid. Ikke minst er vi utakknemlige. Boken burde snarest bli obligatorisk lesning for alle våre ungdommer i videregående, for foreldre og lærere. Likeledes bør politikere snarest sette seg ned og diskutere bokens innhold. Hva er det vi holder på med? Hva vil vi med vårt land og våre liv?

Amelie viser i sin bok at det går an å overleve med integriteten i behold. Hennes foreldre viser at det går an å bry seg også når man har alle odds imot seg. De har ikke spart på noe og har gitt landet Norge en stor gave i dette selvutleverende menneske som deres datter er blitt.

Ingen bok kan bli mer hyperaktuell. I perioder minner den meg om Le Clezios ”Gullfisken” som også setter en ”umulig” menneskeskjebne i perspektiv. Men den går enda lenger fordi den berører vår hverdag her og nå enten vi lever i Trondheim, Tønsberg, i Oslo eller hvor som helst.

Jeg håper at Pax forlag selger enormt av denne boken. Jeg håper fortellingen filmes og at boken oversettes til finsk, russisk, italiensk, fransk, engelsk. Dette er en bok som berører våre aller mest presserende problemer. Og ikke minst maner den til ansvar for hverandre og for våre barn. Menneskeverd handler ikke om regler. Nazistene laget også regler. Menneskeverd handler om å se hverandre – og om å bli sett og om å få lov til å ta ansvar.

Etter denne selvutleveringen fortjener Amelie og hennes familie oppreisning og æresborgerskap. De har ikke gjort annet galt enn det vi alle gjør hver eneste dag – vi ønsker for oss selv og hverandre et anstendig liv. Et hjem.