
Norge – en lutfattig nasjon?
Vi leser i media om eldre folk med dårlig økonomi som risikerer å fryse i hjel i vinterkulda – at de må pakke seg ned i dyner og tepper for å holde ut. Sannheten er like trist som den er banal, nemlig at lille Norge som et av verdens rikeste land, i realiteten har så høyt prisnivå på sin egenproduserte kraft at folk nesten ikke har råd til å skru på sine panelovner vinterstid – har nesten ikke råd til å bruke vaskemaskinen eller lage seg mat på komfyren. De sitter isteden innpakket og hutrer i kalde, mørklagte rom og venter på en plass på trygdehjemmet og at våren snart skal tine dem opp.
Velferd?
Jeg fatter og begriper ikke hvorfor det er slik – hvorfor lille Norge ikke har råd til å drive velferd for sine egne - hvorfor vi skal oppføre oss som en lutfattig nasjon som nesten ikke eier ”nåla i veggen”? Det finnes nasjoner med langt dårligere økonomi enn vår, som har mye lavere prisnivå på sine varer og tjenester, selv om lønningene holder det samme nivået som det norske. Dette gir de nevnte innbyggerne en tilfreds følelse av velferd og ikke minst tryggheten ved å vite at lønningen faktisk strekker til og kanskje kan gi grunnlag for å spare noen kroner på sikt hvis man planlegger litt.
Men det er ikke bare kraftprisene i dette landet som skaper den deprimerende følelsen av å bli flådd til skinnet. Staten er som kjent en mester i å avgiftsbelegge befolkningen. Hvert eneste år dukker det garantert opp en eller flere nye avgifter som skal gi økte inntekter i statskassa – ei ”kasse” man skulle tro var på randen av økonomisk ruin – ei ”kasse” som stadig blir fullere og som gradvis har minimalisert sin strøm av midler til samferdsel, helseforetak, eldre og uføre, veiutbygging, trafikksikring, Politi og Forsvar.
Vi er jo så få
Og alt dette kan man sette i et mikroperspektiv som forteller at Norge som nasjon ikke innehar mer enn cirka 5 millioner innbyggere med smått og stort – altså mindre mennesker enn hva du finner i byer som London, Paris, Berlin eller New York. Vår regjering har med andre ord ansvaret for et befolkningstall som tilsvarer en utenlandsk by, bare at i Norge så bebor disse menneskene en mye større flate. Men er det egentlig så store forskjellen?
I Paris har borgemesteren, ordføreren eller hva han nå kalles faktisk ansvaret for mer folk enn hele vår regjering har til sammen. Og det er jo ganske ufattelig at et lite land som Norge med såpass mye penger i statskassa og såpass mange hoder til å administrere ikke klarer å forvalte og få mer ut av disse midlene enn det de i virkeligheten gjør.
Avgifter
Vi må jo heller slett ikke glemme at lille Norge ligger i toppskiktet globalt hva gjelder veiavgift, literprisen på bensin og prisen på billetter innen befordringssektoren, toll og avgifter, skattenivå, priser på matvarer, bolig, hvitevarer, helsetjenester, medisin, klær, alkohol og så videre… eksemplene er utallige. Brorparten av disse pengene havner selvsagt i statskassen sammen med oljeinntekten og skal være med å bidra til at vi blir rike og lykkelige og får leve lenge i landet.
Og nettopp av den grunn burde det derfor være helt unødvendig at noen må se kuldedøden i hvitøyet fordi man ikke har råd til å varme opp leiligheten, at biler frontkolliderer og folk blir drept eller skadet fordi farlige veistrekninger mangler veideler eller ikke blir strødd med sand, at man legger ned sykehus, skoler og barnehager, at Politiet må henlegge saker på grunn av mangel på ressurser, at folk dør i helsekø og barn risikerer å bli født i taxi på vei til sykehus som ligger milevis unna, at gamle og uføre vansmekter i uverdige forhold fordi det ikke finnes plass til dem noe sted – alt dette fordi våre folkevalgte ikke har politisk evne og vilje til å bevilge penger fra en statskasse som er så stinn av klingende mynt at den holder på å revne.
Ikke lov å klage?
Også kan du jo rynke på nesen å si at vi slett ikke har lov å klage i dette landet – tenk på hvordan de har det i andre fattige land. Vi har det jo supert her, vi sulter ikke, vi lever fredelig og i demokratiske former, vi har et velfungerende helsevesen, vi blir tatt hånd om etter beste evne i alle faser av livet… - ja, i det hele tatt! Og det har du selvsagt rett i, men det er likevel noe essensielt som mangler. Det mangler en dypere forståelse for hva folk virkelig trenger – det mangler en dypere innsikt i hva som er viktig i folks hverdag.
Vi slutter nemlig ikke å fryse vinterstid hvis den privatiserte kraftindustrien fortsatt skal få bestemme prisnivået i dette landet, vi slutter ikke å dø på veiene før man gjør veistrekningene sikrere, Politiet klarer ikke å trygge folk slik de skal før de får nok penger og personell til å utføre oppgavene sine slik de nettopp ønsker, kriminelle slutter ikke å smugle lastebillass med ulovlig sprit over grensene før prisnivået på Vinmonopolet blir lavere, narkotikaproblemet og kriminaliteten blir ikke bedre før man begynner å ta det på alvor. Dette høres kanskje fåfengt ut, men det er egentlig såre enkelt - alt dreier seg stort sett bare om viljen til riktig pengebruk. Det er så enkelt og innlysende at selv et barn forstår det…

Barns beste
Lesernes kommentarer
Einar Ofsteng
12. januar 2011 - 9:29
"Det finnes nasjoner med
Det hadde vert artig om du kunne si hvilke nasjoner det her snakkes om........
"Vår regjering har med andre ord ansvaret for et befolkningstall som tilsvarer en utenlandsk by, bare at i Norge så bebor disse menneskene en mye større flate. Men er det egentlig så store forskjellen?"
Ja det er store forskjeller, det skal blandt annet bygges endel kilometer mer vei (noe som koster mye mer penger i Norge enn i Paris). Av andre ting kan som kan nevnes er transport til sykehus, dersom du bor i en by er dette rimelig. I Norge har vi blandt annet dialysepasienter som tar taxi 3 ganger i uken, der hver tur koster 5-6000 kroner. Dette er utgifter vi har fordi vi har spredt befolkning.
Ellers er det mye som kan gjøres bedre i ett allerede bra land, men mye av skylden for problemene er de høye lønningene vi har.
Trond Setså
12. januar 2011 - 19:16
Økonomi og forbruk
Det skal faktisk ikke så fryktelig mye til før folk får en helt annen økonomisk hverdag, og det er slett ikke størrelsen på lønningene våre som er hovedårsaken til at mange folk sliter økonomisk. Det hjelper jo ikke hvor mye du får utbetalt månedlig som trygd, lønn eller andre godtgjørelser, så lenge prisnivået på barnehageplasser, mat, bensin, strøm, skatt og avgifter ellers er skyhøye og flår enn til skinnet hver bidige måned. Det hjelper heller ikke å skulle spare penger til fremtidens rådyre strømregninger når det slett ikke er noe igjen å putte på sparekonto når faste ugifter er betalt.
Hva gjelder veiproblematikken og standarden på eksisterende veiareal i vårt langstrakte land, så behøver man slett ikke å bevege seg særlig langt utenfor landets grenser før man får øynene opp for at det går han å ha en langt bedre veistandard enn det som faktisk finnes i store deler av landet vårt. At det er dyrere å bygge veier eller å holde eksisterende ferdselsårer på et brukbart nivå er heller intet kokus-pokus – det er bare et spørsmål om prioritering og ikke om vi har råd eller ikke – for råd har vi hvis vi vil, helt garantert!
12. januar 2011 - 9:39
Glemmer en ting.
Magne Nordang
12. januar 2011 - 10:42
Grådighet
Kirsten Ebersten
12. januar 2011 - 10:50
Dette var bra skrevet. Jeg
Einar Ofsteng
12. januar 2011 - 11:31
"I Norge får du lite for
Dette stemmer ikke helt, da mange ting er billigere enn i andre land, sett i forhold til lønningene, det er noen unntak som for eksempel bil og alkohol. Det som er litt merkelig med klagingen på alkohol prisene er att da jeg begynte å kjøpe alkohol, kostet en halvliter ca 18-22 kroner (tidlig 80 tallet), og nå koster en halvliter på samme steder ca 80-100 kr. Lønningen for den jobben jeg hadde har i samme tidsrom steget ca 5 ganger, noe som er omtrent det samme som halvliter prisene har steget.......vi klaget ikke, vi hadde til og med råd til å gå ut før kl 11 om kvelden, noe som ingen ser ut til å kunne lenger. Stort sett alt av elektrisk utstyr for huset kostet lett en månedslønn (TV, komfyr, stereo, osv.)
Bensin......som alle klager på, enda den koster mer i forhold til lønningen i store deler av europa, kostet ca 2,20 i 1982 (da jeg hadde min første bil, og flyttet hjemmefra), melk kostet 2,20-2,30, og brød 2-2,30. den av disse tre varene som har steget minst, er den med luksus skatt på......nemlig bensin, alikevel er dette det som flest folk klager på....... kan ikke huske att folk klaget i 1982, men så er jeg jo blitt ganske gammel nå :)
Jan Pedersen
12. januar 2011 - 11:44
Lite for pengene
Ikke dersom man kjøper varer som er produsert i land som har en stadig svakere valuta i forhold til den Norske kronen. Men skal du ha noe som er produsert i Norge, får du stadig mindre igjen for pengene. Enten det dreier seg om elektrisitet, offentlige tjenester, petroleumsprodukter eller matvarer.
Einar Ofsteng
12. januar 2011 - 13:02
Feil Jan
For ett lite rekkehus i England, betaler de fleste jeg kjenner, rundt 2000 kroner for energiforbruket sitt pr maned. Det er ikke så mange jeg kjenner i Norge som betaler mye mer enn det........
Offentlige tjenester vet jeg ikke hva koster, men om barnehageplasser kan kalles offentlige tjenester så koster det rundt 6000 kroner måneden i England per unge
Jan Pedersen
12. januar 2011 - 15:11
Energiforbruk
Offentlige tjenester omfatter alt det det offentlige tar betalt for. Utstede pass, kringkasting, vegvedlikehold (vegavgift)osv. Dessuten er det tjenester det offentlige her til lands ikke påtar seg, som f.eks tannhelsetjeneste. Offentlig boligtilbud til vanlige arbeidstagere er det heller ikke mange av her til lands...
Avgiftstrykket som påhviler nordmenn er betraktelig tyngre enn stort sett alle land vi tror vi kan sammenligne oss med. Dessuten er det en moderat sannhet at norske lønninger er så mye høyere enn vanlige lønninger rundt om i verden.
Vi har en offentlig sektor som på administrasjons- og ledernivå har høyere lønninger enn tilsvarende i utlandet, og det er høyere snittlønn i en del private næringer, spesielt innen bygg/anlegg og varehandel.
Men en stor del av norske arbeidstagere har faktisk ikke vesentlig høyere inntekt enn tilsvarende arbeidere rundt omkring i Nord-amerika og Vest-Europa.
Einar Ofsteng
12. januar 2011 - 15:55
Dovre???
Du bor ikke se på gjennomsnittslønna, men på minstelønna, ettersom det jo er den som de fleste har, og det er også de minstlønte som sliter med lite penger....... Minstelønna i Storbritania er under 60 kroner timen, og i Norge langt over det doble. Kringkastingsavgiften og vegavgiften er omtrent den samme, bensinprisen omtrent den samme. Det har også vert en effekt etter finanskrisen i England, noe du ikke har merket mye til i Norge. Matvareprisene doblet seg, på ett par måneder, og det samme med de fleste andre forbruksting i foretninger.
Jan Pedersen
12. januar 2011 - 20:36
Kalde steder
Når det gjelder minstelønn så er den lavere enn den norske i de fleste av verdens land, men i forhold til UK, så har de da som sagt offentlige boliger hvor leien faktisk gjør det mulig å leve på britisk minstelønn.
Årsavgift på bil er heller ikke på norsk nivå.
Magne Nordang
13. januar 2011 - 12:22
Giverglede?
Jan Pedersen
12. januar 2011 - 11:38
Så mye sant.
Jeg har også hatt det privilegium å reise en del både på det europeiske og det amerikanske kontinent, og jeg kan stemme i hva Nordang og Ebersten framholder; Norge er blitt et lite menneskevennlig land å bo i - menneskeverd måles i Staten Norge i dag etter hvor stor giro en kan sende sine medmennesker, mens det å være vennlig og generøs mot medmennesker nærmest minstenkeliggjøres og kriminaliseres. Iallefall må du skatte av generøsitet, for har du nok til overs til å gi bort noe, er det Staten som skal ha det.
Den sosialt politiske intelligens forsvant da Gro ble statsminister. Da overtok kynismen og grådigheten i norsk politikk, og den har vokst og grodd som muggsopp i revet ost.
Leif Nervik
12. januar 2011 - 14:49
Litt feil
Knut henning Adamsen
12. januar 2011 - 17:13
Langt nede på listene?
Jeg regner med at du tenker på land som USA, England, Spania, Frankrike, Italia, Hellas, Island og Portugal? Nasjoner med bunnsolid økonomi og en lysende fremtid?
Einar Ofsteng
12. januar 2011 - 17:36
Bunnsolid......
Morsomt
Trond Setså
12. januar 2011 - 19:30
Absolutt relevant!
Jan A Ødegården
12. januar 2011 - 21:41
Ja (sukk), "vi" er fattige vi
De bevilgninger og overføringer som gis fra Staten, blir spist opp av lønnsøkningene før man får gjordt seg nytte av dem. Til og med forsvaret kutter så mye at det snakkes om nært sammenbrudd. Hvorfor er det slik, når "vi" (les de, for det er ikke oss som styrer lenger) sylter ned enorme beløp på bok?
En av årsakene er at de som står bakom og trekker i trådene (internasjonal kapitalisme), ikke ønsker pengene våre i omløp. Sulteforer man kommunene lenge nok, vil privatisering komme av seg selv, for de har et så mye bedre tilbud.
En annen årsak er fagforeningene som ved hver mulige anledning vil vise muskler og da må det streikes, må vite. Hadde Hvermandsen hatt litt ryggerad, hadde han banket i bordet (eller meldt seg ut hvis banking ikke hadde hjulpet) og forlangt at kostnadene skulle reduseres i stedet for heving av lønna. Alle har vel merket at når lønningene går opp, så går alle priser opp også og det blir enda mindre igjen i posen etter at regningene er betalt. Ikke så farlig sier du, jeg klarer meg alikevel, men hva med de som er trygdet eller av andre årsaker har lite å rutte med? De får det tøffere og tøffere, år etter år. Tror at hvis folk hadde sluppet å jobbe hæla av seg for å få endene til å møtes, så hadde vi hatt et varmere, mer sosialt klima blant folk. Trolig mindre sykdom og slitasje og ikke så mye skakkkjørt ungdom som må ty til virkelighetsflukt. Slik det er nå, får man dårlig samvittighet for at man ikke tar seg av familie eller andre trengende. Det prøver man å løse ved hver TV-innsamling, men jeg tviler på at medfølelsen vokser proposjonalt med beløpene.
Trond Setså
12. januar 2011 - 22:59
Ja (sukk), "vi" er fattige vi
Ruben Iversen
12. januar 2011 - 21:44
Er helt enig
Det er jo ganske pussig at det virket som vi hadde mye bedre råd til å gjøre ting i landet vårt før vi fant all oljen.
Til og med under krigen ble det bygd mye jernbane i forhold til i dag, men det er mest takket være tyskerne og krigsfanger.
Einar Ofsteng
12. januar 2011 - 22:15
Det kan jo ha noe å gjøre med