ABC Nyheter

Den sosialliberale vil ha sterke rammer i kompromissene mellom forskjellige menneskers interesser, for ellers vil de sterke overkjøre de svake. Vi har ikke så stor evne til identifisering at vi opplever andres behov som like viktige som våre egne. En slik overkjøring må forhindres, for mennesker har egenverdi og er derfor likestilte. Vi er også likestilte med fremtidige generasjoner. Rammene må derfor hindre at livsgrunnlaget deres ødelegges.

Det er nødvendig med absolutt frihet innenfor de ytre rammene for å gjøre det mulig å tilfredsstille sjelelige behov, og for at mennesker skal bli aktive og skapende.

Bare i frihet kan mennesker gjøre de erfaringer med egne drivkrefter som selvbevisstheten er avhengig av. Dermed kan de bygge opp en trygg plattform i seg selv, og fungere som selvstyrte, helhetlige enkeltindivider.

Bare i frihet får mennesker kontakt med sin iboende egenart slik at de ta i bruk sin fantasi, skaperevne og kreativitet.

Sosialistene derimot vil ikke bare ha ytre rammer, men også kontroll innenfor rammene. Det er fordi de gir samfunnet egenverdien, mens menneskene bare har bruksverdi. Menneskene skal derfor tilpasses etter samfunnets behov. De er i utgangspunktet en tom masse som bare får verdi ved å tilpasse seg som hensiktsmessige deler av helheten. En tom masse har ingen sjel, og derfor heller ikke noe behov for frihet. Det å bli formet og styrt utenfra etter samfunnets behov, er derfor ikke noe problem.

Mange som kaller seg sosialister er i virkeligheten sosialliberale. De har bare ikke tatt seg tid til å reflektere over begrepene, og synes sosialist høres fint ut fordi de forbinder det med å være sosial og ta hensyn til andre.

Mange konservative bruker også ordet sosialister om de som er sosialliberale. De liker ikke at de ytre rammene skjærer inn på deres eget interesseområde. I stedet for å si at de ikke ønsker å dele godene med seg, så henviser de til en ideologi som stjeler menneskenes frihet innenfor rammene.