ABC Nyheter

Jonas Gahr Støre har gått ut mot WikiLeaks. Reaksjonen er moderat i sammenligning med for eksempel Fogh-Rasmussens mer rabiate, men det er likevel ganske illevarslende. For WikiLeaks er jo egentlig et spørsmål om ytringsfrihet. Og i nesten alle andre sammenhenger hevder Norge å stå for ytringsfrihet. Men det gjelder kanskje særlig ytringsfrihet som tjener elitens interesser?

Vi har oppfattet Jonas Gahr Støre som en som vil være ærlig og åpen overfor det norske folk. Betyr denne kuvendingen at han egentlig begynner å bli litt korrumpert av sin rolle som politiker? Har han begynt å vurdere hva folket ”egentlig” trenger av informasjon? Har han funnet at det ”egentlig” vil tjene folket best at de ikke vet alt om alt? Og at han selv best vurderer hva folk er tjent med å vite?

Eller er det bare av sympati med amerikanerne han går ut og sier som han gjør?

Når det gjelder norske forhold så er det jo kanskje opplysningene om flykjøpsstriden og statssekretær Barth-Eide som er det mest ”kjedelige” for regjeringen. Jeg synes ikke at regjeringen har noe å skjule overfor det norske folk i disse spørsmålene. Flykjøpene visste vi jo alle var avgjort på forhånd. Blant annet fordi AP her bøyde seg for interessene blant forsvarspersonellet og gamle USA-tro medlemmer i egne rekker. Barth-Eide har jo eventuelt gjort det han har gjort, og framstår egentlig som en selvstendig, fornuftig og sterk statssekretær etter den amerikanske ambassadørens analyse.

Jeg tror ikke at det norske folk vil ha dårlige tanker om Barth-Eide på grunn av dette. Spillet på toppen har jo Barth-Eide eventuelt selv valgt, og hans karriere er jo uansett ikke avhengig av en amerikansk ambassadørs tanker, men av om de andre aktørene på toppen ser at han kan gjøre en god jobb. Problemet dukker først opp når disse aktørene begynner å legge vekt på at han er negativt omtalt av media, og heller velger ”en plettfri” medarbeider. Og politikere som lar dette være avgjørende, er først og fremst mediapolitikere, der egen suksess og karriere, eller interessene til spesielle og snevre grupper, teller mer enn samfunnets interesser.

Og det er slike politikere Wikileaks-avsløringene først og fremst er ment å ramme. For slike politikere er vi ikke tjent med, verken i Norge eller i verden. Dobbeltspill og skjulte agendaer har verden egentlig hatt nok av, selv om det nok vil fortsette en god stund enda.