ABC Nyheter

Det er slående at ambisjonene for alle som stiller seg bak FNs klimapanel er kraftig redusert. Samtidig er den globale oppvarmingen blitt enda mindre synlig enn for et år siden. Mange steder føles tidlig og kraftig vinterkulde på kroppen og kulderekorder som har stått i både 100 og 200 år faller.

Klimakorrekte politikere ser bort fra at klimaet trolig ikke lar seg styre. Det er viktig ikke å ta forhastede beslutninger om innføring av kostbare tiltak, reguleringer, skatter og avgifter. Det er verken tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for, eller positive praktiske konsekvenser av å gjennomføre hastetiltak. Det er fortsatt usikkerhet angående en rekke elementer som påvirker miljøet, for eksempel sol, solflekkene, jordaksens helling, skyer, samt vanndamp, som regnes som den viktigste klimagassen.

Det er for tidlig å konkludere rundt årsakssammenhenger vedrørende klimaendringer. Derfor kan det bli feilaktige tiltak med ubehagelige konsekvenser dersom politikken baseres på feilaktige grunnlag.

Ikke minst bør vi tenke grundig gjennom hvor mye suverenitet vi vil avgi gjennom internasjonale avtaler om klima. Jeg minner om stor og voksende EU-motstand i den norske befolkningen og at en global klimaavtale vil kunne medføre omfattende overføring av politisk myndighet fra Norge til FN. Det snakkes for lite om den viktige siden av gjeldende klimapolitikken.

Fordi tilgang på energi er en av vår tids største globale utfordringer, må fokus også innenfor klimapolitikken rettes mot å dekke etterspørsel av energi gjennom utvikling av nye energikilder og bedre bruk av tilgjengelig energi. Derfor bør det åpnes for gasskraftverk i Norge uten særnorske rensekrav og derfor bør det åpnes for mer utbygging av tilgjengelig vannkraft i Norge.

Vi bør først og fremst legge til rette for at innbyggerne kan være miljøvennlige blant annet gjennom skatte- og avgiftssystemet. Forbud, påbud, restriksjoner og økte avgifter vitner om liten tro på enkeltmenneskets vilje og evne til å ta ansvar eller handle miljøvennlig. Derfor er det bekymringsfullt at transportsektoren i Norge – som er avgjørende for bosetting og verdiskaping i hele landet - er utpekt til ”klimaværsting”. Et godt bidrag til mer energieffektiv og miljøvennlig transport er modernisering av vei- og jernbanenettet i Norge. Her vil regjeringen bruke 50 – 70 år mens FrP vil ruste opp nasjonal infrastruktur i løpet av 25 år. I tillegg vil regjeringen med klimapolitikk som begrunnelse innføre mer restriksjoner, mer skatt og mer avgift på transport samtidig som den investerer i månelanding på Mongstad og i regnskog i Brasil.

Jordens gjennomsnittstemperatur har gått nedover i mange år. Også av den grunn mener mange at menneskapt CO2-utslipp er uten betydning for klimatiske endringer. I Europa og i Norge er den politiske eliten likevel opptatt av å pålegge næringsliv og befolkning nye byrder gjennom klimapolitikken. Kanskje kan økonomiske utfordringer globalt og i Europa gi oss hjelp. Kanskje kan økonomiske utfordringer sørge for at klimapolitikkens kalde grep over fremtidig velstand for folk flest blir avløst av en energipolitikk som sikrer oppvarming når temperaturen synker og som bidrar til økonomisk vekst.

Skrevet av: Stortingsrepresentant Arne Sortevik (FrP), medlem av Stortingets Transport- og Kommunikasjonskomité