ABC Nyheter

I motsetning til Goliat, har Staten v/UNE lært seg å være smart. Nemndlederen, Birgitte Janecke Lund i dette tilfelle, som sitter med ansvar for de beslutninger som tvisten gjelder, valgte ikke å møte for å forklare seg som saksøkt. Det var statens prosessfullmektig, en ung advokatfullmektig, som ivaretok saksøktes interesser. Han leverte en velpolert forestilling til en verdi av 70-80 tusen kroner, og påberopte seg dessuten kvaliteter som tidligere menneskerettsaktivist.

Saksøker var Albert Bunzira, en rwander som hadde søkt asyl i Norge for 6 år siden. I 2008 fikk han endelig avslag fra UNE. Ettersom han frykter for alvorlige brudd på sine menneskerettigheter om han skulle vende tilbake til sitt hjemland, hadde han valgt å bli. Nå trådte han inn i en rettssal, for første gang i sitt liv. Han var nektet fri sakførsel og hadde selv ikke råd til advokat. Derfor måtte han føre sin sak selv, som selvprosederende. Hans kostnadsoppgave ble da også mindre enn statens, beskjedne kr 4.300.

Bunzira hadde støttet Rwandisk Patriotisk Front etter maktovertakelsen i 1994. Han utførte etterretningsoppgaver i nært samarbeid med militære offiserer. Det gikk blant annet ut på å berolige lokalbefolkningen etter at det var begått massakrer, som Bunzira erfarte at det var RPF som sto bak, og ikke hutu-milits fra Øst-Kongo som det offisielt het. Han ble sendt på spionoppdrag til flyktningleire i Øst-Kongo, i tiden før de rwandiske militære gikk til angrep på flyktningleirene der.

I 1997 var han blitt arrestert. Det var etter at myndighetene var blitt klar over hans nye, kritiske holdning til regimet, som var forårsaket av det han selv hadde vært vitne til. Hans familie var hart rammet, blant annet var hans bestemor blitt drept på en bestialsk måte.

Bunzira ble holdt fanget av militære i tre måneder, uten at det var noen formell anklage eller sak mot han i det hele tatt. Sammen med mer enn 40 andre menn, ble han holdt fanget i en transportcontainer. Han ble utsatt for omfattende tortur, med ulike metoder. Han var vitne til at medfanger døde og registrerte at andre ble tatt ut av containeren om natten og rett og slett forsvant. Han ble tvunget til å begrave noen av de som døde, på ukjent sted. Han regnet selv med at han skulle dø og han fortalte i retten at han var mer død enn levende da han endelig ble løslatt.  

I perioden fra 1997 til han flyktet i 2004 holdt han en så lav profil i samfunnet som mulig, ganske enkelt for å overleve. UNE mente at siden Bunzira i løpet av denne tiden ikke hadde utvist aktiv opposisjon til det sittende regime, så kunne han ikke regnes som opposisjonell. Han hadde ikke noe å frykte fra makthaverne. Han kunne ikke ses å være noen trussel mot dagens myndigheter, selv om han i full offentlighet har gjort det klart at han er rede til å vitne mot medlemmer av RPF, personer som i dag innehar høye posisjoner, når de måtte bli stilt for retten for sine ugjerninger, både i Rwanda og i DR Kongo.

Dom i saken er ventet å falle om to uker.

Forsidebilde: Morten Holm/Scanpix