ABC Nyheter

Det som får meg til å skrive denne borgerartikkelen er at myndighetene vil gi én milliard til kommunene. Pengene skal brukes til eldreomsorg. Da sier ordfører i en Vestfoldkommune: - Av de pengene vil jeg ikke bruke en krone til eldreomsorg, men betale ned gjeld. Slike lokale prioriteringer og holdninger viser jo at noe er forferdelig galt her i landet. Ikke underlig at psykiatrien, skole, barnehage, sykehjem og eldreomsorg og annet lider. For ordførerens angst er at bygger han ut for eldreomsorg, må han betale lønninger av penger han ikke har.

Så har vi årsaksordet som knapt blir nevnt i debatter, intervjuer, i debatter og lignende: Lønninger! Dette ordet som ikke bare er til berikelse, men til stor svekkelse av velferdstaten.

I Norge fører etter min mening en politikk som fører til nedleggelse av industri og næringsliv. Det er blitt for dyrt i Norge, sier vi. Men ikke hva som er blitt for dyrt.  Jeg vil hevde lønningene er den store syndebukken, dernest prisnivået på alle varer, tjenester, gebyrer, skatter og avgifter.

Jeg tror 95 % av alle lønnstakere ikke er enige med meg i min påstand. Men saken blir ikke bedre av den grunn, før eller siden kommer oppgjørets time. Det er måte på hvor lenge vi kan gjøre som strutsen og stikke hodet ned i sanden eller være kjærringa mot strømmen.

De fleste av oss betaler det meste hva det koster i det lille eller store,  uten å snakke med naboen om at det er for dyrt. Dyrt er bare noe vi går og bærer på innvendig og blir bare mer og mer frustrert over at alt er blitt så dyrt. Hus, bil, båt, dagligvarer, kort sagt det meste vi omgir oss med til daglig.

Blir ikke dette spørsmålet tatt opp i en gjennomgripende debatt, vil vi alle kanskje få oppleve en større og mer alvorlig velferdsvekkelse i løpet av få år, fordi vil alt nå ser konturene som egentlig har vært her lenge. Som et eksempel vil jeg bare minne på at i går ble det gjort kjent for publikum at NRK skal spare 100 millioner kroner, men skjuler virkeligheten ved å si vi skal fase ut tjenester til produksjonsselskaper utenfor NRK.

Ofte når et firma blir stykket opp blitt det kalt rasjonalisering, men i virkeligheten er det blitt for dyrt. I begge eksemplene unngår aktørene å si det som det er; lønnsutgiftene er blitt for høye i forhold til inntjening eller bevilgninger.

Jeg kan opplyse om at av den norske befolkning er cirka 2,3 millioner personer sysselsatt i lønnet arbeid. Av disse arbeider 800.000 i det offentlige, resterende 1,5 millioner arbeider i privat sektor. Samtlige arbeidstakere krever høye lønninger, gode pensjoner og fordeler.

De høye lønningene i Norge gjør at landet råtner på rot innenfor nesten ethvert område. Norge har store etterslep og nye behov blant annet når det gjelder infrastruktur. Men det er blitt for dyrt. Vi har ikke råd, vi må stramme inn der som i de fleste andre sektorer. Når har vi tenkt å ta lønningene og kostnadene i Norge på alvor?

Hva mener for eksempel du om dette, uten å stikke sannheten under stol fordi du kanskje er offentlig ansatt eller ønsker å se sannheten i øynene?