ABC Nyheter

Obama er på reise til India som et slags sluttpunkt på en rekke USA-framstøt i Stillehavsregionen. Palestinakonflikten ligger der stillestående og fastlåst, og det er lenge siden en har hørt noe.

Barack Obama er ikke lenger offensiv. Han ser ikke lenger entusiastisk ut. Hans offensiv fra de første presidentdagene er over En offensiv der han gikk ut mot Bush-administrasjonens internasjonale politikk (som var i ferd med å føre USA ut i katastrofen – det ble skrevet bøker om ”hvorfor alle hater USA”) og ville få med seg verden i et likeverdig og entusiastisk verdenssamarbeid.

Økonomisk avhengig av Kina

Andre krefter har tatt kontrollen hos demokratene: De som tror de kan demme opp for republikanerne ved å føre republikansk politikk, nettopp den politikken som var i ferd med å føre USA over i katastrofen.

Demokratene forsøker seg riktig nok på noen nye grep. De prøver å mobilisere sine alliansepartnere rundt Stillehavet til press mot Kina, og frir til India av samme grunn.

Dette har de til en viss grad lykkes med, men det vil nok være en forbigående affære. For USA har ikke lenger økonomisk evne til å på egen hånd bygge opp disse landene i en styrkedemonstrasjon mot Kina, selv om de skulle lykkes med for eksempel å få sine alliansepartnere i Europa med på ferden.

For andre land vil da se mot Kina, for eksempel land i Sør-Amerika og Afrika og land som Pakistan og Russland som ikke vil sitte stille og se på at USA igjen skal gjøre seg til enehersker. Dessuten kommer USAs alliansepartnere alle til å ha behov for, av økonomiske årsaker, et greit forhold til Kina.

Ubeleilig avsløring

Det ser også ut til at mange andre går i denne fellen. Valget i Myanmar var sikkert en farse, men mange vestlige politikere har i likhet med Kina sett på valget som en mulighet til å skape endring. Men nå har pipa fått en annen låt. Plutselig er det borgerkrig i Karen-folkets område.

Deler av Karen-befolkningen førte tidligere heltemodige kamper på oppmuntring og lovnad om støtte fra Vesten. Men de ble sveket og tapte. Nå ser det ut til at CIA igjen er på ferde i området, i et spill for å få diskreditert Kina.

Denne styrkeoppbyggingen fra USA har nå pågått knapt et år, men mon tro om ikke fredspristildelingen må sees i samme sammenheng? Har noen hvisket Jagland i øret at det nå var akkurat rette tidspunkt å gi fredsprisen til en kinesisk dissident?

Man kan lure. Men kan det være at kinesisk etterretning sitter inne med litt mer kunnskap?

På den hjemlige arena må det imidlertid ha kommet svært ubeleilig med avsløringen av USA terroretterretning. Er det derfor det går så tregt med oppryddingen? Er det derfor Willochs gamle overvåkingsdogmatisme igjen forsøkes aktualisert?

Jeg er ikke tilhenger av konspirasjonsteorier. Men jeg vet at elitene i Vesten og deres tilhengere har god kontakt. Så kanskje de inspirerer hverandre aldri så lite?