Shells planer om å lagre karbonlagring i Barendrecht i Nederland ble stoppet av den nederlandske regjeringen. Karbonfangst og -lagring er dyrt og farlig, sats heller pengene på fornybar energi, mener borgerjournalist Helge Samuelsen. (Foto: AP Photo/Peter Dejong)

Derfor er karbonlagring en bløff

Shell får ikke deponere CO2 under byen Barendrecht i Nederland. Det er en klok avgjørelse.

Årsaken er at en rapport fra University of Utrecht meldte at grunnen var uskikket til formålet. Rapporten ble først holdt skjult av nederlandske myndigheter. Lekkasjer av CO2 vil selvsagt være potensielt livsfarlig i nærheten av befolkning eller dyreliv.

Sats heller på fornybar energi

Karbonfangst og -lagring er et dyrt og farlig eksperiment. Så dyrt at også finske Fortum og Teollisuuden nylig gav opp sitt prestisjeprosjekt, Finncap, til tross for store subsidieringer. Billigere blir ikke karbonfangst av at flere land utvikler teknologier uavhengig av hverandre. Dog får jo fossilindustrien størst tilgang på skattepenger på denne måten, og det er neppe tilfeldig.

Interessant nok er det oljeproduserende land som er mest opptatt av karbonfangst. Årsaken er nok at de kan bruke dette som et alibi for å fortsette å ta ut fossilenergi, samtidig som CO2 kan brukes til å øke produksjonen.

Og man kan peke på at egentlig er det kullkraft som er problemet, et problem som oljeselskapene skal hjelpe oss å løse. I virkeligheten har analyser vist at karbonfangst neppe kan senke utslippene med mer enn 10 %, en slik reduksjon kan vi lettere få til ved å bruke samme ressurser på å bygge ut fornybar energi.

En tikkende bombe

Norge snakker mye om at vi er de første/beste på å fange karbon (Sleipner). Dette er ikke tilfelle. Blant annet i USA har CO2 blitt brukt lenge for å få mer olje ut av oljefelt. Og dette er da også målet så langt i Nordsjøen.

Storbritannia regner for eksempel med å kunne øke produksjonen i sine sviktende oljefelt og legge tiår til sin oljealder. Dette fører ikke til mindre utslipp, men til høyere utslipp.

Det kreves også mye energi til å fange og komprimere CO2. Et kullkraftverk vil for eksempel med dagens teknologi måtte bruke 40 % av energien til karbonfangst. Da er det faktisk billigere å bygge vindmøller.

Og karbonfangst kan lett bli enda dyrere. Lekkasjer er alltid mulige, og for å ha effekt, må reservoarene være tette i tusenvis av år. En potensiell tikkende bombe som vi etterlater til våre etterkommere. Danish Centre for Earth System Science har utgitt en rapport som viser at det eksisterer stor usikkerhet selv ved i utgangspunktet tette reservoar hvis de blir utsatt for jordskjelv.

Det oljeselskapene og Stoltenberg i Norge heller ikke forteller befolkningen er at:

  • Noen må betale for å overvåke disse reservoarene i tilnærmet evig tid. Dette er tenkt å bli finansiert gjennom skatteseddelen.
  • Det er uvisst om et lekk reservoar i det hele tatt kan tettes eller hvordan dette skal gjøres.
  • Landet (skattebetalerne) der reservoaret befinner seg må eventuellt betale kvoter/avgifter ved eventuell lekkasje (gjelder EU/EØS - i USA søker oljebransjen å få forsikringer om at de ikke kan holdes ansvarlige på noen måte)
  • Mange tester viser at reservoarene lekker. Selv om lekkasjene er små, kan alt lekke ut over noen hundre år.

In the case of CO2 injection into deep saline formations, there is also the small possibility that displaced brine could contaminate groundwater. The contamination of freshwater aquifers could be caused by vertical migration of stored CO2. Buoyancy forces, caused by the density difference between the injected supercritical CO2 and the formation waters, will tend to drive stored CO2 upward. If the formation is not a geologic trap or not adequately sealed by an impermeable caprock, CO2 could leak from the storage reservoir.

There is then the potential for the vertically migrating CO2 to dissolve in shallow aquifer waters, form carbonic acid and lower the aquifer water pH, which in turn could result in the mobilization of heavy metals and/or the leaching of nutrients. In a worst-case scenario, the contamination of a freshwater aquifer could exclude its use for drinking or irrigation supplies. CO2 migration within the subsurface also has the potential to contaminate energy and mineral resources as well as pose an occupational safety hazard for mining and exploration activities.

 

For mye CO2 i grunnvannet kan teoretisk gi oss gratis "Farris", men det er vel eneste positive effekten av denne bløffen som oljeindustrien ønsker å prakke på oss.

Ved å bruke ressursene på å subsidiere fossilbransjen enda mer, mister vi samtidig verdifulle ressurser som kunne vært brukt til fornybar satsing. Og det er nok også meningen.

Lesernes kommentarer

Ja, det er ikke måte på

oppfinnsomhet for å lure penger fra folk. Ulike skinnmanøvre blir iverksatt av politikere og industrigiganter i den hensikt å oppnå dette. Verden elsker å bli bedradd.

Oljeblinde

Stoltenberg sitter dypt nede i lomma til oljeindustrien,og har derfor
mistet alle perspektiver.
Det er allerede utviklet flytende vindmøller som er mer kostnadseffektive enn strøm produsert fra kullkraft:
www.floatingwindfarms.com/about.html
Med utgifter til rensing av CO2 og tap at energi under renseprosessen, blir forskjellene store.

Men oljeblinde Norge ser ikke mulighetene for bare oljeplattformer. Vi har allerede spadd opp 6 milliarder i en teknologi som aldri vil bli tatt i bruk fordi den er ulønnsom sammenlignet med grønn energi, og fordi den utgjør en sikkerhetsrisiko.

Til Jorunn Lauvstad

Vindmøller som blir bygde i Europa, Danmark, Tyskland og Norge går alle med store underskot då kostnaden er 150 øre per kWt, produksjonen er svært uregelmessig, vindmøllene er farlege for fuglar og eit skjemmande element i landskapet. Til samanlikning kostar jordvarme mindre enn 10 øre per kWt utan noka forureining verken visuelt eller på annan måte.

Dei vindkraftverka som du viser til var kjende i 1985. Kvifor blir ikkje desse tekne i bruk i Europa dersom dei er så mykje likare?

Vindmøller og geotermi

Vindmøller på land vil bli lønnsomme allerede i 2020, og vindmøller til havs i 2030, ifølge en analyse utført av IEA. Her er det klart usikkerhet, men poenget er at fossilenergi "snart" blir for dyrt på grunn av sviktende tilbud og økende etterspørsel uansett. Vi må derfor posisjonere oss på forhånd.

IEA mener Norge bør selge vindmøllekraft til utlandet, fordi denne kraften kan konkurrere med kullkraft på pris, og gi netto utslippskutt. Vi har idag "lærekostnader" ved vindmøller, fordi denne teknologien ennå er relativt ny. Men det vil altså lønne seg på sikt ifølge IEAs moderate globale fremtidsbilde. Her gjelder det altså å tenke langsiktig.

Per Engene nevner i en kommentar jordvarme, det jeg kaller geotermi, og jeg har også tidligere nevnt dette som et meget attraktivt alternativ til varme og strømproduksjon. Slike anlegg kan bygges nær brukspunktet, noe som reduserer overføringstap og behov for master. Investeringskostnadene er høye, men anleggene bruker ikke drivstoff, og driftstskostnadene er små. Slik teknologi kan kostnadsmessig sammenliknes med vannkraft. Problemet er selvsagt at prisen til forbruker vil følge gjennomsnittlig kraftpris i "fellesmarkedet" uansett.

Geotermiske anlegg er imidlerid uansett det mest miljøvennlige alternativet, og det mest fremtidsrettede. Hvis ikke Norge posisjonerer seg i dette markedet, risikerer vi å miste vår status som energinasjon i fremtiden.

Geotermisk energi

Per Engene. Jeg tok nok feil her,og trodde at disse vindmøllene var en nyutviklet teknologi. Forøvrig er jeg enig med deg i at geotermisk energi er det beste alternativet. Oljefondet skal dekke utgifter også til fremtidige generasjoner, og da er et tidsperspektiv på f.eks. 20-30 år naturlig. Regjeringen bør oppnevne et ekspertutvalg som skal se på lønnsomheten ut fra en slik tidsramme. Lønnsomheten må vurderes opp mot gasskraftverk og kullkraftverk med CO2 rensing. Hva vil f.eks. hvert kWt koste på Kårstø hvis kraftverket skal stå for alle utgiftene ved rensing selv?
Med geotermisk energi slipper en også å bruke flere milliarder på monstermaster som i tillegg skader turistnæringen.
Dessuten er geotermisk energi "evigvarende", mens olje og gass selv i Russland snart tar slutt. Kjente oljereserver vil vare i 20 år,og for gass er tidsperspektivet 25 år. Vår egen oljeproduksjon er redusert med 40 % de siste ti årene.