Fersk statistikk viser at så mange som 46,6 millioner amerikanere lever under fattigdomsgrensen, skriver borger Sjur Papazian. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

Er «American Dream» kun en fjern drøm?

46,6 millioner amerikanere lever under fattigdomsgrensen

I USA defineres man som fattig dersom en familie på fire lever på mindre enn 21.954 dollar i året. Summen tilsvarer om lag 133.000 norske kroner. Fersk statistikk viser at så mange som 46,6 millioner amerikanere lever under fattigdomsgrensen. For å finne et tilsvarende tall må man minst 44 år tilbake i tid. Statistikkene, som er utarbeidet av The Census Bureau, ble startet i 1965. Etter den tid har det aldri vært et høyere antall fattige i USA.

I statistikken kommer det også frem at antallet mennesker som mangler helseforsikring har steget fra 46,3 millioner til 50,7 millioner. Hovedårsaken til denne økningen er antakeligvis at mange arbeidsgivere har sluttet å tilby forsikring til sine arbeidstakere, som en følge av den økonomiske krisen.

Social Security Administration presenterte nylig lønnsstatistikk for 2009 i USA, og denne statistikken kan kanskje gi et ytterligere perspektiv på den økonomiske situasjonen i USA. Det blir konstatert at mens totale lønnsutbetalinger, medianlønn og gjennomsnittlig lønn alle gikk ned, så var det 74 enkeltindivider som sammen tjente like mye som 19 millioner amerikanere (det vil si en av åtte arbeidere). Finanskrisen førte til at det var færre som tjente mer enn 50 millioner dollar i året, men de som forble i dette sjiktet hadde i gjennomsnitt en inntekt på drøye 500 millioner i året – nesten 10 millioner dollar i uken.

I teksten The American Rich are Becoming Much, Much Richer påpeker forfatter og journalist Holly Sklar at lønninger og bonuser for finansakrobatene på Wall Street igjen har slått nye rekorder etter den triste dippen som kom da verdensøkonomien ble kjørt i grøfta. Mens de 400 rikeste amerikanerne lyktes med å formere sin formue med åtte prosent siste året, er det en av åtte amerikaner som trenger matkuponger for å klare seg.

Et av Barack Obamas erklært viktigste mål var å bekjempe fattigdommen, blant annet ved å få ned arbeidsledigheten og innføre en ny helsereform. Nå viser det seg at fattigdommen nådde et historisk bunnpunkt i det første året Obama satt som president. I løpet av det første året under Obamas ledelse økte antall fattige fra 39,8 millioner mennesker i 2008, til 43,6 millioner i 2009. Dette representerer en vekst på hele 13,2 prosent.

Obama fikk imidlertid en særdeles vanskelig start i presidentstolen, da investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs kun noen måneder før innsettelsen. Konkursen førte til blodrøde børser verden over, og finanskrisen var et faktum. Arbeidsledigheten skjøt i været og nådde 10 prosent i månedene etter at krisen slo inn. “USA har ikke råd til å forlenge skattelettelsene for rike amerikanere”, advarte Obama i forrige måned. Han gikk dermed i åpen kamp med republikanerne, og deres Tea Party bevegelse.

Ifølge Obama vil alle amerikanere som tjener 250.000 dollar i året eller mindre fortsatt kunne nyte godt av skattekutt, mens skattene vil øke til det nivået de var på i Bill Clintons presidenttid for alle som tjener mer enn dette. “Dette er ikke for å straffe folk som har det bra økonomisk, men fordi vi ikke har råd til å betale regningen på 700 milliarder dollar (4.340 milliarder kroner)”, understreket han.

Republikanerne vil at alle skattelettelser som ble vedtatt under tidligere president George W. Bush, skal fornyes innen utgangen av året. De argumenterer med at skatteøkninger vil bremse veksten og hindre at det skapes nye arbeidsplasser.

Ifølge USA-ekspert Alf Tomas Tønnessen ved Høgskulen i Volda blir det feil å gi Obama all skyld for den kraftige økningen. Det er en utvikling som har skjedd over lang tid, helt fra lønningene stagnerte på 1970-tallet. I det samme tidsrommet har USAs brutto nasjonalprodukt tredoblet seg i løpet av de siste årene. Tallene fra 2009 bekrefter en mer langsiktig trend; at den amerikanske økonomien genererer enorme inntekter og formue for de aller rikeste i landet, men ikke en gang moderate forbedringer for store deler av befolkningen. Problemet i USA er at fordelingen har vært svært ujevn.

MER INFO HER

Lesernes kommentarer

Vi klarer å skape, men ikkje å dele ?

Det er et stort mysterium ...kvar einaste valgkamp så kjem JanTore Sanner frå Høgre og fortel at den store utfordringen i alle samfunn er å skape verdier, ikkje å dele. No viser statistikken at verdiskapinga slår alle rekordar - men likevel forblir folk fattige. Det er et mysteruim? Rikdomen ikkje brukt til skule og helse men til luksus for dei få, dei som eige noko, slik det var i Norge før krigen. Dei som arbeider i bedriftene i USA og som produserer alle desse verdiane, forblir fattige ? Altså det er ikkje "skapinga" som er det vanskelege - det er fordelinga som dei ikkje klarer ? Vår nordiske samfunnsmodell som tok tak i dei store forskjellane, og lot dei nederst ved bordet også få ein del av verdiskapinga har faktisk ført til enda meir verdiskaping, til fleire deltakande. ....stikk i strid med Høgre sin teori. Ved neste valg vil vi igjen få høre påstanden frå Jan Tore Sanner om at det å dele er inga sak, å skape er vårt problem - det er faktisk usant.

Ikke alle er negative

Slyngstad slyngelen satser stort der med fondet vårt

Kapitalsosialisme

USA's styreform er kapitalsosialisme. Kapitalistene får danse fritt rundt. Snubler de, faller de trygt i statens sikkerhetsnett. At staten dermed ikke får råd til f.eks.å sikre innbyggernes helse, er av underordnet betydning.
Vårt eget oljefond styres etter de samme grunnprinsipper. Meglerne kan spekulere fritt uten egen risiko. Lykkes de belønnes de med eventyrlig store beløp, og mislykkes de er det ikke dem ,men vi alle som får ta støyten.