ABC Nyheter

I Hr.Samuelsen sin borgerartikkel ”CO2 nivået over 390ppm” viste han til to linker i et påfølgende svar som ”debunket” innholdet i en artikkel av Erns-Georg Beck som jeg hadde lagt inn et sitat fra. Poenget til Hr. Beck er at CO2 nivået ikke har steget slik det hevdes, men at det har økt og minket uregelmessig siden 1800-tallet.

Problemet med disse linkene og innholdet er at det er en sammenblanding av vitenskapelig argumentasjon og skittkasting som gjør det vanskelig å forholde seg til innholdet. Bare det faktum at journalen blir kritisert for å publisere en artikkel som har 95 referanser, og som er oppgitt å ha vært underkastet faglige vurderinger, er nesten ikke til og fatte. Burde man ikke sette pris på bidraget fra Beck, for ikke å snakke om det arbeidet mannen har nedlagt? Det er greit å være uenig, men det skal og bør være grenser på hvordan man formidler den uenigheten.

Jeg har en lang vitenskapelig utdannelse bak meg innen kjemifaget, men selv den kan ikke gi meg faglig grunnlag til å uttale meg med skråsikkerhet i klimadebatten. Men den gjør at jeg kan si noe om CO2 målingene som Beck har samlet sammen. At de er utført ved hjelp av titrering kontra moderne måleinstrumenter er intet argument for å underkjenne dem. Tvert i mot vil jeg si. Titrering er en analytisk teknikk som fungerer aldeles utmerket, og dermed ser jeg ingen grunn til å betvile resultatene isolert sett. Problemet er selvsagt prøvetakingen; hvor mye som er samlet inn og hvor den er utført. Det er det som gjør at resultatene til Beck svinger så voldsomt, mens de flater ut på et tidspunkt hvor man har blitt enige om hvordan et verdensgjennomsnitt skal måles. Deretter får vi en pen kurve som peker oppover. Å argumentere for at økningen er irreversibel etter at et visst nivå er oppnådd, er en påstand. At kurven plutselig blir ”pen” er egentlig ikke et uttrykk for at nå er alt så mye mer pålitelig, men rett og slett at noen har bestemt hvordan gjennomsnittet skal måles.

Det er argumentasjonen fra de politisk styrte og finansierte instanser/institutter som gjør at jeg selv, samt andre med min bakgrunn sliter. For noen år siden ble det stolt hevdet at det nå var vitenskapelig konsensus for at det fantes en menneskeskapt oppvaming og at CO2 var den store synderen. Til det er og si at konsensus i den vitenskapelige verden om noe så komplisert som klima er ikke mulig å oppnå. For 30 år siden ble det hevdet at vi gikk mot en istid, mens nå hevdes det at vi går mot en oppvarming. Hele tiden har det vært vitenskapelig uenighet. Men dette var mens politikerne var opptatt av kald krig og andre presserende ting. Så plutselig kom politikerne på banen, og vi har til og med hatt en politiker, som etter å ha skapt verdens beste samfunn valgte å flytte fra det, som truet befolkningen med at det var ”umoralsk å tvile”. Al Gore gidder jeg ikke kaste bort tiden på og kommentere, det blir for dumt rett og slett.

Ta den pågående diskusjonen om å deponere CO2 under havbunnen ute i Nordsjøen. Dersom dette gjennomføres, og CO2 mengden ved et uhell slipper ut vil hele befolkningen på vestlandet omkomme dersom været driver gassen mot Norge, og vi versa dersom den driver mot England. Å deponere CO2 med vitende og vilje under en havbunn hvor som helst i verden er rett og slett en overlagt ondsinnet handling. Så har vi den absurditet at vi skal benytte matjord til å dyrke brennstoff, knapt til å fatte hvilken galskap som ligger bak dette, sett i sammenheng med at det sulter mennesker på jorden.

Politikkens inntreden i klimadebatten har enn så lenge klart å tilsløre de virkelige problemer i verden, og som politikerne ikke evner å løse. Et av dem er den voldsomme veksten i verdens befolkning, og det faktum at flere land løser problemet ved å dumpe overskuddet i den vestlige verden. I den vestlige verden står nyttige idioter i kø for å ta i mot en menneskemengde som på sikt vil knuse våre velferdssamfunn. Venstresiden for å sikre egen eksistensberettigelse, og høyresiden for å sikre billig arbeidskraft. Denne suicidale politikken vil utsette den vestlige verdens evne til å løse problemene dessverre. I den vestlige verden er befolkningstallene på vei nedover (heldigvis) og vi kunne ha bidratt til å stoppe befolkningsveksten i de underutviklede landene dersom vi ikke hadde vært for opptatt av å diskutere faren for en temperaturøkning.

Til alle dere som nå bruker tiden til å skrive; for eller i mot menneskeskapt oppvarming. Legg uenighetene til side og bruk heller tiden på å påvirke politikerne til å løse problemet med befolkningsveksten i verden. Vi løser ikke problemet ved å tillate massiv innvandring, og heller ikke ved ”å ta fra de rike”. Et samfunn som ikke belønner hardt arbeid, og som i stedet skattlegger hardt de mest produktive blant oss har ingen fremtid.

En siste kommentar til de som hviler på en oljeformue på 3000 milliarder. Den er ikke stor nok til å dekke fremtidige pensjonsforpliktelser. Det er derfor politikerne gjennomfører reformer i pensjonssystemet, samt at de legger grunnlaget for en aggressiv boligbeskatning i fremtiden. Flere tiår hvor politikk i hovedsak har dreiet seg om å bevilge penger har hjernevasket og passivisert befolkningen fullstendig.