ABC Nyheter

Jan Tore Sanner foreslo og har stilt seg bak fredsprisen. Greitt for meg. For jeg synes også ideelt sett at Liu skulle ha rett til å uttale seg uten å bli straffet (Om han har foretatt seg noe annet som begrunner at han er blitt straffet, har jeg ikke greie på). Men jeg har ingen tiltro til Jan Tore Sanners motiver. Han sier selv i Dagnytt atten at det må gå an å ha to tanker i hodet: Berømme det kinesiske regimet for den velferd de har skapt for det kinesiske folk, men samtidig kritisere regimet for den mangel på ytringsfrihet som finnes i Kina. Men jeg har ingen tiltro til at Jan Tore Sanner mener dette. Når har vi hørt Jan Tore Sanner berømme det kinesiske regimet for at det har brakt det kinesiske folk opp fra den absolutte elendighet? Aldri så vidt jeg vet. Jan Tore Sanner er for fredsprisen utelukkende av en grunn, ikke fordi han har to tanker i hodet. Han håper med fredsprisen å legge grunnlaget for at Kina blir et oppsplittet samfunn som kapitalhaiene i Vesten kan utnytte, slik de gjorde det i perioden 1840 – 1950. Ingen kan i dag si med sikkerhet at det ikke kan bli slik. For mange av de kinesiske kapitalistene står åpenbart i fare for å havne i den grøfta. La oss håpe at det kinesiske regimet og det kinesiske folk klarer å forhindre en slik utvikling. For det er en forutsetning for at denne ”fredsprisen” skal være vellykket. Viss ikke vil vi stå ovenfor kaos, ikke bare i Kina, men i hele verden. Når det kinesiske lederskapet hevder at prisen er et forsøk på å påtvinge Kina vestlige verdier, så har de rett i det. For Vesten preges den dag i dag i stor grad av ytringsfrihet og rikdom for de rike, men av den ytterste elendighet for mange fattige. Relativt sett, selvsagt. Men romafolket i Europa har det vel ikke nettopp bra, for ikke å snakke om de som krysser grensen fra Mexico til USA? Og de rike i Europa og USA ser ut til å finne seg vel til rette med den situasjonen.