ABC Nyheter

I hvilken grad tar myndighetene hensyn til at det generelle prisbildet på alle varer og tjenester er basert på en gjennomsnittlig industriarbeiders lønn? En industriarbeider tjener i snitt sirka kroner 341.300,- i Norge nå i 2010.

Det betyr at priser på alle varer og tjenester blir beregnet ut fra denne inntakten. Nå bor vel de fleste i flerpersoners familier hvor begge er i arbeide og har en disponibel inntekt på fra kroner 300.000 og oppover. Nok en grunn for næringsliv og myndigheter til å sette ett høyt ”tak” når priser på varer og tjenester skal bestemmes i offentlig og privat sektor?

Hva med enslige personer som har lavere inntekter enn kroner 200.000,- og nedover? De må betale det samme for alle varer og tjenester som er beregnet av gjennomsnittlige industriarbeider lønninger.

Enslige med lav inntekt, minstepensjonister, uføre uten arbeide, alenemødre med små barn og andre, studenter møter altså et prisbilde som er beregnet ut fra høyere inntekter. Når det gjelder husleier, varer og tjenester, offentlige gebyrer, medisiner og kort sagt det en person må ha for å leve et normalt liv i dagens Norge.

De gruppene jeg spesielt er opptatt av, er de som har svekket kjøpekraft opptil 3 ganger lavere enn flertallet.

Når kan vi forvente at myndighetene begynner å ta enslige på alvor og kommer med økonomiske tiltak og politiske ordninger som tar hensyn til de fattigste og enslige i Norge?