ABC Nyheter

Eirik Vatnøy: Velg! 09. Journalistikk og retorikk i norsk valgkamp (Civita. 126 sider).

Han hevder: «Hvis ikke hyppige avbrytelser gjør journalistikken mer undersøkende, og aggressive intervjustiler og ledende spørsmål gjør den mer kritisk, er det grunn til å stille spørsmål ved hvorfor det er så mye av det, og hvilke konsekvenser det har. Å gå denne formen for politisk journalistikk nærmere etter i sømmene er nødvendig også for å forsterke medienes makt- og samfunnskritiske arbeid. Faren ved journalismen er ikke kun at den krever hegemoni for sine vinklede virkelighetsoppfatninger. Det er også at den står i veien for en genuint kritisk og undersøkende journalistikk.»

Vatnøy har samlet noe av kritikken som har vært fremført både i Norge og andre land, og knyttet den til stortingsvalget i 2009. Han har sett på en del utviklingstrekk som har vært dominerende i journalistikken i ganske mange år:

«Det overordnede utviklingstrekket er et særlig tankesett og syn på samfunnet som ligger til grunn for medienes arbeid. Dette har fra flere hold, deriblant de nordiske maktutredningene, blitt beskrevet som en egen yrkesideologi som preger måten politikk og nyheter blir formidlet på. Journalismen, som denne ideologien gjerne kalles, kjennetegnes av et bestemt perspektiv på samfunn og demokrati, og ikke minst av ideen om journalister som yrkesgruppe med et særskilt samfunnsmandat. [- - -] Journalismen gjør krav på en sannere virkelighetsfremstilling bak politikernes manipulerende slør og folkets manglende innsikt. Kritiske utspørrere, kommentatorer, debattledere osv. stiller seg mellom for å finne og tolke den informasjonen de mener folket trenger for å fullføre sine demokratiske oppgaver. Slik sett forvalter journalistene den politiske retorikken i Norge. Det er de som legger premissene for kommunikasjonen, som styrer tema og til dels innholdet.»

Det andre utviklingstrekket er det Vatnøy karakteriserer som journalismens dominerende virkelighetsfremstilling og som han har valgt å kalle strategi- og konfliktrammen i politisk journalistikk. «I korte trekk innebærer en slik medieramme at mediene formidler politikk som om det skulle være et maktspill, hvor politiske meninger og beslutninger først og fremst er en del av en større strategi for å oppnå mer makt. [- - -] Strategi- og konfliktrammen i politisk journalistikk får også mer direkte konsekvenser for budskapet som formidles. Den preger både formen på debatten og spørsmålene som stilles.»

«Et tredje utviklingstrekk, som er nært beslektet med makt- og strategirammen, er konstruksjonen av konfliktstoff i mediebildet. Med dette mener jeg fiendtlighet både mellom politiske aktører og mellom politikere og pressen», skriver Vatnøy. «Kort taletid, hyppige avbrytelser, stor grad av konfrontasjon og anmassende krav om et foretrukket svar legger opp til en aggressiv og fiendtlig samtaleform. Samtaleformen og spørsmålsformuleringen skaper et inntrykk av at politikere er latent disponert for å lyve eller unnvike spørsmål om de ikke presses av journalistene. Konfrontasjonen er blitt den politiske journalistikkens norm.»

Vatnøy slår fast at de forskjellige utviklingstrekkene er både sammenfallende og overlappende. Å trekke klare grenser mellom dem er verken mulig eller heldig. Hovedbudskapet burde imidlertid komme klart frem: at NRKs politiske journalistikk bidrar til å redusere valgkampen til reklamekampanje og maktkamp.

Anmelderen mener at politikernes fremstilling påfallende ofte er av mindre bra kvalitet. Det er derfor kjærkomment å få journalistenes kommentarer, som i mange sammenhenger gir bedre grunnlag for TV-seerne til å trekke slutninger. Dessuten er ikke journalistene alene om å søke konfrontasjoner. Politikerne kan av og til være minst like dyktige i så måte. De kan komme med utilslørte mishagsytringer når de føler seg tråkket på tærne av politiske motstandere.

Vatnøys pamflett tegner et nokså ensidig og negativt bilde av journalistenes innsats. La gå at det er litt av hvert å kritisere dem for, men enkelte politikere har i sine memoarer ettertrykkelig vist at det bak kulissene i det politiske miljøet har skjedd saker og ting som man etter beste evne ønsket å skjule så lenge det passet inn i strategien. Noen av disse «saker og ting» er mer kompromitterende enn det journalistene har satt søkelyset på. Man bør ikke utelukke at det skjulte i bestemte sammenhenger kan ha virket inn på politiske prioriteringer og valgkampens forløp.

Med utgangspunkt i sin pamflett innledet Eirik Vatnøy til debatt på et frokostmøte som Civita arrangerte i september. Paneldeltagere var Kjell Lars Berge, Valgerd Svarstad Haugland, Frank Rossavik og Magnus Takvam.