ABC Nyheter

Sosialdemokratiske velgere er på vandring. I Norge går de til Høyre og Fremskrittsparti, i Danmark til Dansk folkeparti og i Sverige til Moderaterna. De tapende partiene svarer med skremselsretorikk, og tror at velgerne går til høyre fordi de selv ikke er rødgrønne nok.

Den nordiske modellen beskriver det forrige århundrets framvekst av en sterk velferdsstat. Sentralt i velferdsstaten er at sterke organisasjoner deltar i styringen, og bygger på kompromisser mellom partene i arbeidslivet. Men velferdssamfunnet er verken norsk eller nordisk. Velferdspolitikken har lange historiske tradisjoner i Europa. I dag forsvarer alle norske partier velferdsstaten, selv om virkemidlene kan være forskjellige.

Velferdsstaten ble etter hvert sosialdemokratenes hellig ku som måtte forsvares for enhver pris.  Det har hemmet en nødvendig fornyelse av styringsstrukturene i de nordiske land. De rødgrønne har vært så opptatt av å forsvare sitt prosjekt, at de har latt høyresiden få monopol på samfunnskritikk og fornyelse. I dag sitter vi med en kunstig polarisering av norsk politikk.

Toblokksystemet er ingen farbar vei. Viktor Normann (H) har tidligere gått til frontalangrep på den norske styringsmodellen. Han mener at det er på tide å stille spørsmålstegn ved organisasjonenes plass i styringen av vårt samfunn. I dag har organisasjonene for mye makt. Politikerne lar seg styre av de store nærings- og fagorganisasjonene. De er ute av stand til å gjøre nødvendige reformer i modellen. Det er på tide at de folkevalgte igjen overtar styringa.