ABC Nyheter

Hvis du knuser den, så eier du den. Denne ”Vaseregelen” fra amerikanske butikker fikk overført betydning i anledning USAs ansvar for situasjonen i Irak.

Den bør kanskje også gjelde i anledning norske myndigheters ansvar for rammede soldater fra Afghanistan.

Flere rusinstitusjoner melder at vi vil møte mye rusproblemer blant krigsveteraner fra oppdrag i Afghanistan.

Libanon-veteran Petter Nilsen sier til NRK at angsten bare ble verre og verre og at det var årsaken til at han begynte å døyve tilværelsen, en måte å overleve.
NRK-oppslag her.

Nilsen har flust av veterankolleger som sliter med det samme, og han tror heller ikke at veteraner som kommer hjem fra Afghanistan vil skille seg vesentlig fra dem selv.

- Nei, mange vil selvfølgelig ruse seg. For det er en måte å overleve på, altså. Hvis du ikke får hjelp med en gang du kommer hjem. Det sier Petter Nilsen som selv har fått behandling for sine rusproblemer, på Modum Bad.

Perspektivet er interessant med tanke på landets narkotikapolitikk ettersom noen foretrekker alternativer til alkohol og nerveberoligende tabletter, i sin streben etter selvmedisinering.

Afghanistan er verdens største opiumprodusent og heroin fås omtrent kjøpt på basar der, som her. I nordlige områder er det også funnet enorme marihuanaplantasjer. Noen som jobber med rusomsorg påstår at soldater i Afghanistan har blitt rusavhengig under tjeneste.

Narkotikaproblemet behandles på følgende måte av vårt samfunn: Det finnes knapt avrusningsplasser. Mer enn 4000 står i kø for institusjonsbehandling, medisintilbudene er høyterskeladministrert og man er et prioritert mål hos politiet for å skulle behandles som en forbryter, ved pågående bruk.

Krigsveteranene representerer en svinnende liten del av landets traumatiserte. Tilstanden medfører oftest fysisk og psykisk – kontinuerlig - beredskap. Noen takler å leve med tilstanden, andre oppnår bearbeidelse, og andre der igjen finner grunn til å døyve tilværelsen.

Fysisk behandling med oppmyking av knytte muskler er vanlig. Den psykiske biten er årsak til muskeltilstanden, men også langt mer kompleks. Selvskading forekommer blant traumatiserte. Andre igjen rammes av spiseforstyrrelser. Og noen bruker rusmidler.

Norge har nulltoleranse for samlebetegnelsen narkotika. Men skal noen av disse veteranene behandles som fiender av samfunnet? Kan vi dømme og forskjellsbehandle deres stressreaksjoner? Hva slags samfunn har vi så lenge vi velger å påføre dem straffer, som forsøker å gjøre livet overkommelig slik? Foretrekker vi selvskading, spisevegring og alkoholdrikking fremfor eksempelvis bruk av cannabis eller opiater? Hvorfor? Hvem har egentlig en på forhånd gitt rett til å kaste den første sten?

Ingen!

Hvis du knuser en annens vase, bør du lime sammen bitene fremfor å demonstrativt pulverisere restene.

Arild Knutsen, leder i
Foreningen for human narkotikapolitikk