Den norske stat har overskudd på statsbudsjettet, men stor gjeld likevel. (Foto: Scanpix)

Statsgjelden 648 milliarder kr

Nye tall fra SSB.

Statsgjelden for 2. kvartal 2010 er publisert av SSB, og er på 648 milliarder kr.

Dette er en nedgang fra forrige kvartals 685 milliarder kr, men fortsatt over en dobling fra nivået samme tid i 2008.

Den norske stat har overskudd på statsbudsjettet, hvilket betyr at gjelden kan nedbetales om ønskelig. Når den norske stat allikevel velger å ha gjeld så er det fordi pengene lages av banker ved utlån. Noen må ta opp lån i en bank for at det i det hele tatt skal eksistere penger som kan sirkulere, og når det private låner mindre låner staten mer for å sikre en stadig økende pengemengde. På finansspråket kalles dette å styre likviditeten i banksystemet.

Budsjetterte renteutgifter for statsgjelden på statsbudsjettet 2010 er 20,4 milliarder kr, litt over 2 prosent av det totale budsjettet.

OBS: Mange tenker på kontanter som eneste form for penger. Pengene lages først som konto, deretter dersom kunden ønsker å veksle konto til kontanter låner banken sedler fra sentralbanken. Sedlene sentralbanken trykker er juridisk sett kun pyntet papir inntil bankene låner dem. Bankene er de eneste som tilbys banktjenester fra sentralbanken.

Lesernes kommentarer

Hmmmm

Så er vi altså ikke så rike som vi tror:)

sannsynligvis

fordi hele oljefondet snart er gitt bort..
K Halvorsen blir brukt som skrekkeksempel under valgkampen i Sverige, men får det noen til å dra hue opp av havresekken da, eller oppdage at nisselua er dratt helt ned?
Ha en feiende flott nedsnødd tilværelse..

Noe misforstått?

"Noen må ta opp lån i en bank for at det i det hele tatt skal eksistere penger som kan sirkulere"

Meningen med penger er at det skal være et hjelpemiddel for relativt enkelt å bytte verdi mot verdi. Edle metaller ble tidlig brukt som et slikt hjelpemiddel. Istedenfor å drasse rundt på et tonn med fisk hadde man en liten gullklump i hånda når det skulle handles.

Den første kongen som begynte å prege gullmynter med sitt portrett var kong Krøsus.
Etterhvert som penger ble utbredt og handelsmulighetene bedre skjedde dette uten kostnadskrevende valutahandel fordi pengene(metallmyntene) hadde sin verdi i metallet, og ikke i svikefulle politikeres løfter. Hadde man en krone og trengte 2 femtiører fikk man i verste fall klippe mynten i to.
Standard metallinnhold var likt mellom flere land og pengene kunne gå om hverandre, påtrykket var underordnet metallverdien.

Den første falskmyntneren var således den kongen som begynte å blande ut gullet i myntene sine.
Tidlig på 1900 tallet gikk de fleste land bort fra gullstandarden og begynte å trykke papirpenger. Dette gjør at landene(styresmaktene) kan utstede mere penger enn det er gull/verdier for og dermed uthule verdien av de allerede eksisterende pengene.

Derfor blir pengene mindre og mindre verdt. Riktig galt gikk det i Zimbabwe hvor Robert Mugabe lot seddelpressa gå langt raskere enn det var verdiskapning til. Resultatet ble at papipengene ble verdiløse i løpet av kort tid.

På førtitallet kunne man kjøpe en karamell for et øre. Nå er femtiøringen foreslått fjernet og man får vel i dag en karamell for en krone. Pengenes verdi er altså uthulet til en prosent på 70 år.

Å si at noen må låne penger for at penger skal eksistere blir derfor meget misforstått. Det er derimot korrekt å påpeke at myndigheten tukler med pengeverdien slik at dette blir en indirekte beskatning folk sjelden tenker over og derfor heller ikke protesterer mot.

Svar til Per H

I Norge trykker sentralbanken sedler og sentralbanken eies av states, således er det teknisk riktig å si at "staten trykker sedler". Det er dog misvisende siden det gir inntrykk av at staten lager penger.

Hvis sitatet er faktafeil, hvordan mener du sedlene kommer i sirkulasjon?

Sedler og mynter som er fysisk tilgjengelige

utgjør bare en ørliten del av pengemengden i dagens økonomiske system.
Staten/sentralbanken kan bestemme pengemengden vha rentenivået som bestemmer om det er lønnsomt eller ikke å låne penger.

Stat og sentralbank er veldig godt integrert i hverandre uten at jeg kjenner forholdene rundt dette så bra, men banken er underordnet staten og staten dikterer sentralbanksjefen slik at sentralbanksjefen får beskjed fra regjeringen om hvilke målsetninger banken skal ha.

I Zimbabwe ble pengene satt i sirkulasjon ved at Robert tok med seg noen kofferter/billass med sedler når han ønsket seg noe, men i de fleste land blir det ordnet vha ikke-fysiske penger som blir brukt/lånt ut/satt i sirkulasjon på en fungerende måte.
Staten her på berget har enorme utgifter som skal betjenes i form av pensjoner, støtte og "gratis"goder.
Velgerne vil ikke betale mere skatt, og heller ikke ha mindre gratisgoder.
Da er det godt å ha mulighet til litt "ekstra"penger å betale med.

Selvmotsigelse

”Staten/sentralbanken kan bestemme pengemengden vha rentenivået som bestemmer om det er lønnsomt eller ikke å låne penger.”

Det du skriver her er helt i tråd med artikkelen bortsett fra at staten ikke bestemmer over sentralbanken, og sentralbanken ikke bestemmer pengemengden. Sentralbankens politikk er uavhengig av statens til tross for statlig eierskap, og gjennom styringsrenten påvirker de folks lånevillighet, de bestemmer den ikke.

Så sier du om hvordan penger kommer i sirkulasjon: ”i de fleste land blir det ordnet vha ikke-fysiske penger som blir brukt/lånt ut/satt i sirkulasjon på en fungerende måte.”

Kan du være litt mer presis på hvilken ”fungerende måte” pengene blir satt i sirkulasjon på i Norge?

Om vi bruker eksempelet du ga fra Zimbabwe siden det er lett å visualisere (høres dog tvilsomt ut at én mann med lastebil og koffert alene klarer å bruke penger fort nok til å skape hyperinflasjon), dersom Jens reiser rundt med lasteplanet stappfult av rykende ferske sedler for å handle, hvorfor har da staten 648 milliarder i statsgjeld?

Sentralbanken kontrolleres av staten

Fra sentralbankloven, kapittel 1.

§ 2. Forholdet til statsmyndighetene

Banken skal utøve sin virksomhet i samsvar med de økonomisk-politiske retningslinjer som er fastlagt av statsmyndighetene, og med de internasjonale forpliktelser landet er bundet av.

Før banken treffer vedtak av særlig viktighet, skal saken være forelagt departementet.

Kongen i statsråd kan treffe vedtak om bankens virksomhet. Disse vedtak kan være generelle regler eller pålegg i enkeltsaker. Banken skal ha anledning til å uttale seg før det treffes slikt vedtak. Melding om vedtak skal sendes Stortinget snarest mulig.

Banken er et eget rettssubjekt, som eies av staten. Riksrevisjonen fører kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget.

Fra sentralbankloven

§ 18. Kreditt til staten

Banken kan ikke yte kreditt direkte til staten.

Høres det ut som en bank som styres av staten?

Det virker som

lederne låner penger i det skjulte og rundhåndet deler ut rundt om i verden for egen vinning. Når neste krakk kommer sitter vi med nisselua langt nede på knærne. De sitter med store jobber i FN-systemet.

Staten kontrollerer selvsagt sentralbanken

På den måten at hadde staten virkelig ønsket et annet system, hadde sentralbanken måtte rettet seg etter det. Men stat og bank virker i symbiose her. Vi har idag selvsagt ikke en fast mengde penger, men en mengde penger styrt av en pengepolitikk.

Pengepolitikken kan defineres på mange måter, sentralt er alikevel forståelsen av at den er basert på evig styrt inflasjon, og favoriserer kraftig alle som er i kontakt med nye penger før inflasjonen inntreffer - banker, finansnæringer og staten. De som får pengene etter inflasjon har mistet verdi på alle sine penger. Det gjelder stort sett hvermansen. Dette systemet jekker også årlig opp de subjektive kostnadene (i pengemengde) på all innenlandsk produksjon. Dette på grunn av at billig import kunstig holder den totale inflasjonen nede og må oppveies av økt innenlandsk inflasjon. Dette gjør seg utslag i høyere boligpriser og økte kostnader i landbruk og industri eksempelvis. Dette er ikke "slik det bare er", men slik det er styrt å være.

Verd å bite seg merke i er også at den totale pengemengden som er i omløp alltid er mindre enn den totale gjeld, slik at samfunnets totale gjeld aldri kan nedbetales. Penger har derfor bare subjektiv verdi, og fra mange perspektiv kan man si at statens gjeld eller overskudd er fiktive verdier som ikke representerer eller gjenspeiles direkte i håndfaste verdier.

Systemet kan bare opprettholdes ved at pengemengden økes jevnlig ved stadig høyere totale lån. Denne spiralen må nødvendigvis kollapse av og til og da må verdien av alles penger utvannes ytterligere. Kollapsen vil som regel kunne spores til et symptom - som påberopes å være årsaken - mens hele systemet selvsagt i virkeligheten er ustabilt per definisjon.

Money. What it is. How it works

Hei Helge,

jeg tror du vil sette pris på denne:
http://wfhummel.cnchost.com/

At total gjeld overgår total pengemengde ville blitt løst dersom bankene brukte 100% av hva de får inn av renteinntekter. Noe av dette bruker de til å betale renter på innskudd, til bonuser og lønninger.

Det moralske problemet er at alle pengene som lages kommer med renteutgifter som må betales til en bank. Det er helt unødvendig å betale banker simpelthen for å ha penger i sirkulasjon og problemet løses dersom staten utsteder "gjeldsfri" valuta til betaling av offentlige utgifter og begrenser inflasjonen med skatter. Vårt privatiserte pengesystem gir like mye mening som å privatisere domstolene eller politiet. Korrupsjonen som følger ville selvfølgelig bli brukt til å kritisere prinsippet om "frie markeder" som helhet, når pengesystemet er en av de få oppgavene staten faktisk bør ha.

Det praktiske problemet er at banksystemet, dvs de største internasjonale bankene, kontrollerer pengemengden og dermed styrer konjunktursyklusen. Det er lett å oppnå stor profitt ved å kjøpe og selge investeringer til riktig tid når du har rigget markedet. Det løses kun ved å frata bankene retten til å lage penger. Men om det ble gjort over natten ville pengemengden synke dramatisk og lede Norge inn i økonomisk krise. Endringer av pengesystemet må derfor gjøres gradvis over lang tid, kanskje tiår.

Nå synes det som om du gjør det

noe mere komplisertenn nødvendig.
Det er så enkelt som å innføre gullstandard, den vi forlot i forrige århundre.
En krone er verdt en viss vektenhet i gull. Den bank som ønsker å utstede kroner kan ikke utstede fler enn det finnes dekning for i form av gull eller sikre verdier.

Penger er kun et hjelpemiddel for å bytte verdier med hverandre på en enkel måte.
Med et system hvor statsmakten styrer valutaen uavhengig av faktiske verdier vil de hele tiden falle for fristelsen til å korrumpere den. Eksemplifisert med en karamell til 1 øre fra førtitallet til dagens 1 krone.
En krone fra år 1917 har en reell verdi(utenom samlerverdien) ettersom dette er en vektenhet med sølv. En krone fra 1924 har(utenom samlerverdien) ingen verdi overhodet.

I dag burde man fått enda mere for en krone enn man fikk i 1924 ettersom utviklingen gjør det stadig enklere og billigere å produsere alt vi etterspør.
Så hvordan kan det ha seg at alt har blitt dyrere? Det er pga manglende gullstandard og dertil korrumpering.

Alltid kjekt å diskutere med

Alltid kjekt å diskutere med en som er engasjert Per, men du glemte helt å svare på spørsmålene jeg stilte deg.

Helt enig

"Det praktiske problemet er at banksystemet, dvs de største internasjonale bankene, kontrollerer pengemengden og dermed styrer konjunktursyklusen"

Dette er jeg helt enig med deg i, Andreas. Dog altså - alle stater er medsammensvorne til dette systemet. Og helt siden noen kom på å "vanne ut" gullpenger har makthavere likt tanken på å kunne manipulere pengevolumet. Hele den moderne Keynesianske tankegang er basert på dette. Jeg synes det er interessant at hele tanken bak dette faktisk er å maksimere innbyggernes arbeidsinnsats. Det er med andre ord dette myndighetene ønsker - å legge til rette for arbeidsmaursamfunnet. Evig vekst - evig økende gjeld og forbruk. Ikke nødvendigvis i hvermansens interesse.

Jeg tror det i praksis vil være umulig å gå tilbake til gullstandarden. men teoretisk kan myndighetene utstede "akkurat passe" mengde penger for å holde systemet i balanse. Men det ønsker de jo ikke :)

Endringer i systemet tror jeg imidlertid kan innføres noenlunde raskt - ved å innføre en alternativ og konkurrerende valuta.

Lenken du henviste til syntes jeg hadde stoff med bias mot å fortsette eksisterende system. Og spesiellt delen om nødvendigheten av underskudd viste svakheten i systemet. Det kan ikke opprettholdes i det uendelige. Men det vet jo aktørene - med unntak av de fleste borgere!

Enig der.

Lenken jeg sendte har helt klart et bias for å fortsette et eksisterende system jeg er uenig i, men det endrer ikke det faktum at vanligvis tung informasjonen er presentert på en lett og forståelig måte. Så får man stole på at leseren klarer å skille fakta fra forfatterens meninger og gjøre opp sine egne, noe det virker som du er i stand til.

Du har mange interessante kommentarer Helge. Er enig i at endringer kan begynne nå, men de må fases inn over lang tid. Forutsigbarhet er utrolig viktig for handel og næringsliv. F.eks ingen som har lyst til å bygge en fabrikk i et land hvor det er fare for at staten nasjonaliserer bedriften. Samme prinsippet gjelder hvis det ikke er en stabil pengemengde.

Grunnen til at jeg ikke ivrer etter gullstandarden er at gull er en svært begrenset ressurs. Således er prisen lett å manipulere. Er du en Rockefeller eller Rothschild kan du kjøpe opp store mengder av verdens gull og gjemme det unna, observere den krympende pengemengden og påfølgende finanskrise. Deretter kjøpe opp investeringer på billigsalg, selg unna gullet, la pengemengden vokse igjen, selg investeringene når prisen er høy, kjøp tilbake gullet igjen og spillet er rigget akkurat som i dag. Dersom man bruker en "standard" må den bestå av en eller flere ting som det finnes mye av slik at prisen er vanskelig å manipulere.

Ellers er fri konkurranse mellom valutaer innad i et land en interessant ide jeg gladelig hører mer om.

Det overordnede målet er å ha en stabil pengemengde som vokser og synker i takt med økonomien og hvor volumet ikke kan manipuleres av særinteresser. Sikkert flere gode måter å løse det på, å la staten kontrollere pengemengden er kun den beste jeg har funnet til nå og er i motsetning til hva mange tror en ytterst sjeldenhet i vestlig historie.

Gull

... kommer nok ikke tilbake som grunnlag for pengeverdi. Systemet har endel svakheter. Og jeg deler din bekymring for manipulering.

Endel libertarianske miljø ønsker en kontrollert pengemende justert etter behov, det vil si at det ikke per definisjon finnes annet enn en fiktiv standard - og pengeverdien fikseres ved å justere pengevolumet. Det vil si at pengeverdien justeres til å være mest mulig stabil. Altså et voksende/synkende pengevolum, men stabil pengeverdi, hvis jeg tolket deg riktig - slik du var inne på.

Tanken om konkurrerende valutaer er vel også en libertariansk ide. Idag er det monopol på en valuta, og bare en valuta kan lovlig pålegges å være et betalingsmiddel. Denne valutaen har da monopol, og kan utvannes/inflateres som makthaverne vil. Uten dette monopolet ville nok folk flest kanskje valgt en annen valuta, en som ikke garantert mister minst 2,5% verdi per år i gjennomsnitt. En slik konkurranse ville også justert ned inflasjonen, og være et godt alternativ til gullstandarden.

Men igjen ... dette er jo anarko-kapitalisme, og ikke særlig høyt på ønskelisten til noen av de som idag tjener mest på status quo - banker og myndigheter. Og det er et alvorlig problem - staten og diverse andre kapital/makt-miljøer har store fordeler av det eksisterende penge-monopol! Løsningen kan være fastspikrede retningslinjer om stabil pengeverdi. Problemet er jo at også gullstandarden en gang var "fastspikret", men ble forlatt av flere nasjoner da de behøvde mer penger til krigføring under første verdenskrig!

Dagens system er tilpasset uhemmet bruk av ressurser, krig, vekst, og spekulasjon!

Alternativer

Det er ikke umulig at det kan bli en endring av pengesystemet, men det som er sikkert er at uansett hvor mye man hyler og skriker om status quo så vil ingenting endres dersom man ikke presenterer et bedre alternativ.

Har sett mye lovende forslag og ideer, men ikke mer enn at det er kun med de som allerede er engasjert at det har noe for seg å diskutere problemene. Å legge frem fakta derimot slik at folk kan gjøre seg opp sine egne meninger er aldri i utide. Finanssystemet er kjedelig, fullt av ord som for folk flest gir liten mening, og på toppen av det hele hjemsøkt av misoppfatninger, så til tross for at vi alle bruker penger tar få seg tid til å lære om dem. Å presentere dette stoffet på en engasjerende, undeholdende og forståelig måte slik at informasjonen blir tilgjengelig for alle er intet mindre enn ett kunststykke, og her har filmene "Zeitgeist", "Money as debt" m.fler gjort en kjempejobb. Det øyner håp om en fremtidig nasjonal debatt.