ABCNYHETER

Solange Mukasenga flyktet fra de rwandiske myndigheter og søkte asyl i Norge i februar 2003. Sist torsdag sto hun fram i NRK Østnytt og fortalte om sin frykt. Sønnen Thibault (6), som er født i Norge og som har begynt i andre klasse på Vang barne- og ungdomsskole, tør heller ikke reise til Rwanda. Det er likevel Utlendingsnemnda (UNE) som bestemmer. Seksjonssjef Are Mjanger hevdet i reportasjen at mor og barn ikke risikerer alvorlige overgrep om de drar til Rwanda. Se reportasjen her.

Amnesty International publiserte i dag rapporten: Rwanda: Safer to stay silent: The chilling effect of Rwanda’s laws on “genocide ideology” and “sectarianism”. I rapporten gis detaljerte beskrivelser av hvordan disse vage lovene blir misbrukt av landets myndigheter til å kriminalisere kritikk av regjeringen.  

Det er ikke bare ytringer i hjemlandet som rammes. Det kan like godt være opplysninger som en person har gitt til et annet lands myndigheter i forbindelse med søknad om asyl. Dette var tilfellet for Innocent Irankunda, en rwander i 20-årene. Han ble arrestert i Kigali i oktober 2009 og anklaget for ”folkemordsideologi” og forfalskning.  Dette skjedde etter at mannen var blitt tvangsreturnert fra Tyskland, etter avslag på hans søknad om asyl.

Da Innocent Irankunda ankom Rwanda gikk myndighetene gjennom hans bagasje og fant der dokumenter relatert til hans asylsøknad. Han skal da ha blitt fortalt at det var mye ”folkemordsideologi” i hans sak. Under søknaden om asyl i Tyskland hadde han hevdet at Rwandisk Patriotisk Front (RPF), som i dag har makten, hadde drept hans familie og at bare en side var fremstilt for gacaca-domstolene. Etter at han var arrestert, trakk han tilbake denne uttalelsen og sa at familiemedlemmene fortsatt var i live.

Påtalemyndigheten krevde at Innocent Irankunda måtte bli dømt til 20 års fengsel for ”folkemordsideologi” og i tillegg 10 år for forfalskning. Etter litt oppstyr i media kom saken opp i retten, som valgte å se bort fra anklagen om ”folkemordsideologi”. I dommen het det at siden Irankunda gjennom forfalskningen ønsket å vise at han var forfulgt av den rwandiske regjering og at han også hadde sagt at tidligere RPF soldater hadde drept hans foreldre, så kunne dette heller tolkes som bakvaskelse og ikke som fornektelse av folkemord. Derfor ble han dømt for å ha forfalsket dokumenter i forbindelse med sin asylsøknad og ilagt en fengselsstraff på 4 år.

Det er et problem at anklagen om ”folkemordsideologi” i det hele tatt ble rettet mot Innocent Irankunda, sier Amnesty i rapporten, og legger til at det er ennå mer bekymringsfullt at påtalemyndighetene rettet anklager mot en asyløker som hadde fått avslag, for uttalelser gjort som ledd i en asylsøkerprosess i et annet land.

Solange Mukasenga fortalte ikke NRK Østnytt noe om sin egen historie. Sett nå at hun har opplevd det samme som Amnesty skriver om Innocent Irankunda. Hva skulle hun da si om hun ble utsatt for justisminister Knut Storbergets harde klype og tvangsreturnert til Rwanda? Skulle hun lyve og fornekte overfor rwandiske myndigheter hva som egentlig har skjedd med hennes egen familie, i et tappert forsøk på selv å overleve?