Bort med boligskatten.
Tekst:
I pressemeldingen fra Finansdepartementet sier finansministeren at det blir ”Mer rettferdig formuesverdsetting av boliger” og at ”Formålet med denne endringen er å gi en bedre sammenheng mellom boligers ligningsverdi, og hva de samme boligene omsettes for. Det resulterer i at vi langt på vei fjerner skjevhetene i dagens ligningsverdier av bolig.” Skatteetaten beskriver dette i sin pressemelding om saken som en ”nasjonal dugnad for alle boligeiere.” Det skal endes ut 1,9 mill. brev til alle landets boligeiere. Alle boligeiere blir bedt om å sende inn opplysninger om boligen sin for å få ny likningsverdi.
Den rød-grønne regjeringen vil nå måle opp hvordan du bor.
Den ”nasjonale dugnaden” for alle boligeiere er en storstilet formynderisk skatteaksjon som nøye skal kartlegge boforholdene til alle de som har klart å skaffe seg egen bolig. I første omgang ”sukres” skattepillen med at dette blir ”mer rettferdig”; men formålet er ifølge skatteetaten ” å skaffe bedre sammenheng mellom boligeiendommers likningsverdi og omsetningsverdi.”
Boligeiere flest eier bolig for å bo og ikke for å spekulere. Folk flest kan nå bare spekulere i hvordan den rødgrønne regjeringen vil la likningsverdien nærme seg omsetningsverdien for å øke formueskatten.
Finansdepartementets egen oversikt for 2009 viser at formueskatt (herunder formue i egen bolig) utgjør under 2 % av skatter og trygdeavgift betalt av personlige skatteytere til stat og kommune. Formueskatt er i seg selv en urimelig skatt – ny skattlegging av inntekt det er betalt skatt for. Formueskatt på bolig er en ekstra urimelig skatt; en straffeskatt for de som har klart å kjøpe seg egen bolig i stedet for å bo i leiet bolig.
Det rimelige skattegrepet er å fjerne formueskatt på egen bolig.
Det fremstår som utenkelig for sosialistene som nå har regjeringsmakt. Både endret politikk og ny regjering må til for å skjerme egen bolig for urimelig skatt. Mens boligeierne nå måler opp boligen og sender melding til skatteetaten med grunnlag for mer boligskatt får de håpe på bedre valg i 2013 slik at de blir kvitt både boligskatten og dagens regjering.
Stortingsrepresentant Arne Sortevik, FrP
Barns beste
Lesernes kommentarer
Nicolai Myklebust
26. august 2010 - 10:17
Er det noe som er latterlig
Problemet i Norge, noe som er en viktig bidragsyter til det ikke-bærekraftige boligprisnivået Norge har utviklet de siste årene, er nettopp en ekstrem forskjellsbeskatning til fordel for bolig i forhold til alle andre investeringsformer. Dette er ikke sunt for økonomien. At Regjeringen tar disse altfor svake grepene, som dog kommer altfor sent for å motvirke denne effekten skulle bare mangle.
Et alternativt tiltak kunne selvfølgelig være å fjerne gevinstbeskatning på aksjer mm. Men at dagens regjering faktisk skulle fjerne en avgift er ganske utenkelig, og da får dette bli det nest beste.
Helge Samuelsen
26. august 2010 - 13:19
Problemet ...
Beskatning av aksjer kan ikke direkte sammenliknes, og jeg ser ikke at forskjeller her er urettferdig. En bolig er en nødvendighet, å spekulere i aksjer er det ikke. Å bo i egen bolig er forbruk, gevinst i aksjemarkedet er det ikke. Husk også at all beskatning av bolig nødvendigvis også blir innbakt i større eller mindre grad i utleiepriser. Det finnes ingen "naturlov" som sier at absolutt alt skal skattlegges og at alt skal skattlegges likt. Det går jo også an å bruke sunn fornuft :)
Thore Harald Høye
26. august 2010 - 17:27
Re: Problemet ...
Med dagens system er den absolutt mest lønnsomme og tryggeste investeringen man kan gjøre å kjøpe en mye større bolig enn man trenger, og leie ut halvparten. Slik slipper man formueskatt, leieinntektene er skattefrie, prisstigningen er skattefri, og man kan trekke av renteutgiftene på skatten. Da er det ikke rart at boligmarkedet er presset og prisene bare går oppover.
Helge Samuelsen
26. august 2010 - 19:01
Prinsipiellt farlig skatt
Problemet utløses av formueskatten, og en må derfor flikke på dette slik at prinsippet om å betale etter evne brytes. Ta bort formueskatten, og problemet løser seg selv. Jeg er helt enig i at det er ren idioti å beskatte bankinskudd slik det gjøres. Det er jo en direkte pådriver til at man må bruke pengene isteden for å spare.
Slik det er idag, hva skal vanlige folk investere i? Aksjer? Altfor farlig. Aksjefond? Liten avkastning. Man kan jo drikke opp pengene, men å putte dem i bolig er nok et bedre alternativ.
Hva som er så vanskelig med å skattlegge bolig nummer to langt kraftigere er vanskelig å forstå, men dette ville også løst problemet med spekulanter. Mest sannsynlig er derfor hovedpoenget å øke de generelle skattene. Punktum.
Helge Samuelsen
26. august 2010 - 19:04
fort
Boligmarkedet er idag presset også av andre årsaker. Først og fremst at det bygges for lite nytt. Dette "glemmer" man. Og det er sikkert med vilje, fordi den generelle økonomiske politikken har skapt en katastrofal utvikling i boligmassen. Befolkningstilveksten i Europa er sterkest i Irland og Spania, Sveits og Norge. De to sistnevnte landene har IKKE klart å føre en boligpolitikk der nybygg følger økningen i folketall. Dette er et vesentlig bidrag til prisveksten, koplet med at den reelle inflasjonen er langt høyere enn den "offisielle". Enkelt forklart demper billig import den totale inflasjonen, mens den innenlandske inflasjon er langt høyere, og dette slår sterkt ut på helnorske kapitalvarer.
Dessuten kan man lett avlive myten om at lav boligbeskatning fører til høye priser i seg selv. USA og England har eksempelvis tradisjonellt hatt høy boligbeskatning, men også høye priser, sågar har det jo utviklet seg rene boligbobler. Sosialdemokratiske myter skal man ikke alltid tro på!
Det vi nå får er et boligpoliti der staten kan melke befolkningen som man vil. Det gikk jo med bil - så hvorfor ikke bolig?
Øystein Haug
28. august 2010 - 9:52
Det er en myte at vi bygger
Merkelig nok har mange av disse fått seg boliger uten å ha vært innom arbedsmarkedet. Rart det går an, men husk at neste gang du, eller barna dine er på budrunde at du byr mot dine egne skattepenger.
Helge Samuelsen
5. oktober 2010 - 16:48
Ingen myte
Dog er det jo korrekt at vi byr mot egne skattepenger.
Men den "sosiale" boligbygging er ikke åpen på det generelle marked. Fakta er at Norge bygger for lite, og det er jammen heller ikke rart, fordi det ikke lenger er samsvar mellom byggekostnader og betalingsevne. Vi har skattet oss til døde også her.
Øystein Haug
28. august 2010 - 9:46
Her er jeg enig med deg.
Resultatet har vært at de veletablerte kjøper seg stadig større og større boliger for å unndra seg beskatning, samtidig som boligprisene og den private gjelden øker.
Dersom man innførte boligskatt som tilsvarte det man hadde ved å f.eks putte sparepengene på børsen (28% av avkastningen) ville vi kanskje kanalisert noe mer av disse pengene inn i næringslivet så selskaper kan få kapital til å ansette folk og sette igang prosjekter.
Boligprisene har steget som en rakett som et resultat av at de veletablerte byr over hverandre, bankene ser også på bolig som et gunstig spareobjekt med god sikkerhet og låner med glede ut til de som allerede har mest fra før så de kan reise rundt å leve i overdådig luksus til de dør av alderdom, nedtynget av arvbar gjeld.
Kort oppsummert. De som tjener på dette, er de veletablerte som kan ta opp rammelån, og betale lite skatt, og selvfølgelig bankene som tjener penger på rentene.
Taperne er de unge som skal ut på boligmarkedet. Boligprisene er nå snart så høye at det vil være umulig for en i ærlig arbeid å få seg bolig, alternativet er da å bli sosialklient for da har man "krav" på bolig betalt av andres skattepenger.
Samfunnet taper også på at de veletablerte sylter pengene ned i bolig som er lite beskattet, da betyr det mindre inntekter til det offentlige som burde brukes til omsorg, skole, veier, politi osv. (selv om jeg mener det offentige er overdimensjonert og blitt et grådig monster i seg selv, men det er en annen debatt.)
Andreas Kjelsaas
26. august 2010 - 10:47
Enig
Kristin Halvorsens argument for å ha formueskatt er at uten den betaler de rikeste ingenting i skatt. Har til gode å se statistikken, men har vanskelig for å se hvordan det stemmer. De rike betaler som alle andre moms hver gang de kjøper noe, i tilegg til at mange av dem lønner tusenvis av ansatte som betaler skatt og jeg vil gjette de ikke slipper unna arbeidsgiveravgiften.
Niri Baklid
27. august 2010 - 15:34
Skatt etter evne
Og når det gjeld boligskatt: Hugs på at dei som har råd til eigen bolig, for det meste har betre råd enn dei som ikkje har eigen bolig.
Andreas Kjelsaas
27. august 2010 - 17:36
Moralsk prinsipp
Mange av de rikeste bidrar med betydelige skatteinntekter til staten gjennom ansettelser osv., så vi bør være glade for at ikke flere flagger ut.
Hvilke ordninger er det snakk om som gjør at man slipper inntektsskatten? Dersom alle lærte og brukte disse ordningene så ville det jo bli rettferdig.
Og hvorfor er det rettferdig at de som sparer skal måtte skatte av disse pengene hvert år bare fordi de ikke brukte dem på forbruk?
Niri Baklid
27. august 2010 - 20:20
Null-skatteytere
Andreas Kjelsaas
28. august 2010 - 10:08
Hvordan?
Helge Samuelsen
26. august 2010 - 13:12
Godt forslag!
Bolig som en selv bor i er forbruk, ikke investering. Akkurat som briller :) Det er dessuten en nødvendighet og skatt her slår hardest ut for de som har minst fra før. I tillegg kan nevnes at hele teorien bak at noen skal kunne skattlegge bolig er en del av føydalsamfunnet, der staten/overherrene krever inn landskyld. Forskjellen er dog at en bolig ikke genererer inntekter.
Hvis man var ute etter bedre samsvar mellom ligningsverdi og omsetningsverdi, kunne man satt ligningsverdien lik omsetningsverdi og justert ned selve skatteprosenten. Å snakke om rettferdighet her er tåkeprat. Man har muligheten til å sette skattesatsen fra 0 til 100%. Det er irrelevant hva ligningsverdien er. Poenget er at man ønsker mer i skatt, ganske enkelt, og det burde man tørre å være ærlige om. De rødgrønne burde være ærlige å si at for mange eier egen bolig i Norge idag, og at de svakeste skal bort og over i leiemarkedet i fremtiden.
Her leverer regjeringen sannsynligvis inn sin avskjedssøknad - og det kan vi være glade for.
Anne-Karin Gørbitz
26. august 2010 - 13:32
Ondskap satt ut i system
Har allerede mottatt stor sorg og gråt fra en person over dette.Først slet hun med å få betalt arveavgiften.Nå sliter hun med å finne nok penger til det høyst nødvendige vedlikeholdet til utskifting av vannrør og el,anlegg. Med et svært sparsommelig liv, har hun nå nesten nok til å få utført arbeidet, men nå kommer de griske, umenneskelige vessene og tar i fra henne disse pengene også. den sittende regjering har aldri vært rettferdig og vil heller aldri bli det. De tar fra de fattige og gir til de rike. Dette er bare noe av Ondskap satt ut i system når det gjelder denne regjeringen. Syke og fattige skal vist ranes for alt de eier og har. Håper flere og flere klarer å gjennomskue galskapen.
Nicolai Myklebust
27. august 2010 - 11:56
Quote Helge Samuelsen: "Noen
Låner du penger for å kjøpe briller som du så selger igjen får du riktignok og fradrag for dette, men du må altså betale skatt av evt. gevinst på salget. For bolig slipper du altså gevinstbeskatning. Derav altså en subsidiering, der staten, altså andre skattebetalere, sponser ditt kjøp uten å sitte igjen med noe av gevinsten.
Helge Samuelsen
27. august 2010 - 14:05
:)
Briller (bare et eksempel fra min side) blir imidlertid IKKE skattlagt spesifikkt som formue. Det inngår som løsøre og er forsåvidt også subsidiert (hvis man bruker samme definisjon som mange bruker om bolig) Her finnes både fribeløp og lav ligningsverdi. Det bør vi kunne være enige om. Det var det jeg snakket om her, ikke skatt på salg.
Påstanden om at andre subsidierer bolig fordi en ikke blir gevinstbeskattet ved salg er uansett logisk feil. Det forutsetter at det finnes en gitt "naturlov" som sier at slikt SKAL beskattes. Nei, da kan en like godt si at siden du ikke betaler 100% skatt så er du subsidiert.
Legg merke til mitt tidligere poeng om at hvis gevinst ved boligsalg blir beskattet, så vil det i praksis bety at mange ikke har RÅD til å selge bolig. Man skal jo inn i samme marked igjen. Det finnes derfor god grunn til å ikke beskatte dette. Nemlig at man skal skatte etter evne, og at staten ikke skal ruinere mennesker. Vær gjerne uenig i dette, men det er nå mitt standpunkt.
Helge Samuelsen
27. august 2010 - 14:47
løsning
Det verste er at vi ikke trenger å ta mer inn i skatt. OECD har påpekt at Norge sløser med skattepengene. Kanskje det er fordi det historisk sett har vært lettere å øke skatter enn å gjøre godt forvaltningsmessig/politisk håndtverk?
Bort med formueskatt, bort med eiendomskatt, bort med særegen boligbeskatning. Juster skatt på kapitalgevinster opp på nivå med lønnsbeskatning.
Dagens system oppfordrer til skatteplanlegging, rammer ofte de som har urealiserte verdier, skaper et press for å ta opp mer lån enn nødvendig både for bedrifter og private, og er i tillegg dyrt og komplisert å håndheve. Med andre ord - en sosialistisk drøm. Uheldigvis delt av blårussens bønnetellere.
For andre - et mareritt.
Andreas Kjelsaas
27. august 2010 - 18:14
Banksystemet største synderen for inflasjon.
Staten øker kun pengemengden ved å ta opp statsgjeld, i øyeblikket ca. 685 milliarder kr. Andre ting staten gjør er å gjøre det gunstig å ta opp lån (skattefradrag for renteutgifter), og ufordelaktig å spare (formueskatt).
Så det er ting staten kan gjøre for å påvirke, men det er selve banksystemet som må reformeres dersom man vil til livs den ustabile variasjonen i pengemengden som er synderen for markedsbobler.
Helge Samuelsen
27. august 2010 - 19:25
Semantikk
At staten kun øker pengemengden ved å ta opp statsgjeld blir feil, fordi staten også tillater banker å lage penger. Dette er ikke en rettighet bankene har uten videre.
Jeg vil definere det som at statsmonopolet på penger koplet med hvordan banksystemet tillates å fungere er "synderen". Om systemet bør til livs eller modifiseres avhenger av hvordan man ønsker utviklingen. Men det kan uansett være greit å være klar over at det ikke er så enkelt som at "folk sparer for mye i bolig". Det finnes en rekke grunner til at en slik påstand bør modifiseres.
Andreas Kjelsaas
28. august 2010 - 11:23
Semantikken er viktig
Semantikken er dog viktig. Staten tillater ingenting, staten forbyr ting. Med andre ord, alt er lov inntil det forbys, ikke omvendt. Staten forbyr alle, med unntak av institusjoner som tar imot inskudd, å lage penger. (Dvs, juridisk sett forbys alle bortsett fra sentralbanken å lage penger, men de fleste av oss finner det mer praktisk å bruke bankenes "kontopenger" fremfor sentralbankens sedler for store beløp).
Dette er veldig forskjellig fra å si at staten lager pengene. Lager staten barn fordi staten ikke forbyr innbyggerne fra å lage dem? Staten har makt til å gripe inn og regulere dersom de ønsket det, men som vi ser med EU og EØS så virker staten ganske glad for å la noen andre ta avgjørelsene. Bankreglene lages av Bank for International Settlements (BIS) som ligger i Basel, Sveits, også kjent som sentralbankenes sentralbank, og jeg har til gode å se staten legge seg bort i avgjørelsene de tar.
Andreas Kjelsaas
28. august 2010 - 11:32
Semantikken del 2...
Grunnen til at semantikken er så viktig er at et problem ikke kan løses suksessfult før man har stadfestet hva som foråsaker problemet. Av alle alternativene til å la banksystemet lage pengene ved utlån, så er det beste jeg har funnet så langt å la staten lage pengene og sette dem i sirkulasjon ved offentlige prosjekter/utgifter og regulere pengemengden ved skatter. Det er vanskelig å foreslå når mange er av den oppfatningen at staten lager pengene allerede.
Dette systemet ble brukt i Den Romerske Republikk, av Kong Henrik I av England (sønn av Vilhelm Erobreren), i forskjellige varianter i de amerikanske koloniene (noen bedre enn de andre) og nyligst av Abraham Lincoln.
Det nåværende systemet kan bl.a. skryte på seg hyperinflasjonen i Tyskland i 1923, den store depresjonen i 1929, finanskrisen i 2008, og mange andre økonomiske kriser, så jeg er definintivt interessert i en reform.
Helge Samuelsen
28. august 2010 - 18:31
Du kan ha mye rett her
Penger er statskontrollerte, og defineres støttet av sentralbanken. Wikipedia definerer dette slik: A central bank, reserve bank, or monetary authority is a banking institution granted the exclusive privilege to lend a government its currency. Hvem gir ekslusivt privilegie? Ikke bankene - staten. Hvem kontrollerer i ytterste konsekvens multiplikatoren? Ikke bankene, staten.
Slik jeg, og mange andre ser det, er det selve fraksjonsbanksystemet som er problemet. Det er imidlertid fullt ut mulig å justere pengemengden på andre måter, noe du altså er inne på, og jeg er helt enig. Som du kanskje vet ønsker for eksempel libertarianske Ron Paul i USA å legge ned sentralbanken fullstendig, inspirert av den østerrikske skoles økonomiske teori (Mises et al)
Men innen disse kretsene er en også redd for at staten uansett ikke klarer "å holde fingrene unna". Såkalt "asset currency" gjorde blant annet at Canada gikk klar av krisen 1929 - 1933, mens USA's sentralbanksystem nærmest kollapset. Alikevel var det utsiktene til hurtigere økonomisk vekst som fikk Canada inn på "galeien" kort tid etter.
Og det er vel dette det dreier seg om - bank/penge-systemet er vel basert på vekst, ikke stabilitet.
Andreas Kjelsaas
29. august 2010 - 15:40
Statens rolle
At staten eier sentralbanken er forresten av liten betydning, for sentralbanken er der for å forsyne bankene med det de trenger av reserver. Privateeide sentralbanker (som var vanlig før de ble nasjonalisert på 1900-tallet) lånte i tillegg penger direkte til staten mot renter. Det får ikke en statlig eid sentralbank lov til, så prosessen går nå via private banker.
Hvem bestemmer over bankene? 55 av verdens stater er medlem av Bank for International Settlements (BIS), og her bestemmes det svært viktige fraksjonsreservekravet. Jeg vil gjette vi får se den norske state legge ned veto mot ti EU-direktiver før de motsetter seg et fra BIS av den enkle grunn at mange av EU-direktivene blir irrelevante i forhold til innflytelsen pengepolitikken har over et land.
Sentralbanken setter styringsrenten, men fra hva jeg har observert så virker det som den settes hovedsakelig med hensikt av å holde verdien av krona stabil i forhold til de store valutaene. Ikke så mye styring, mer ”henge med på lasset”. Da dollaren svekket seg fulgte europeiske sentralbanker raskt etter med lave renter slik at deres valutaer svekket seg tilsvarende. Kan godt hende dollaren klarer å løpe ifra, og da får vi vel ny verdensvaluta.
Andreas Kjelsaas
29. august 2010 - 15:43
Statens rolle del 2...
Hele poenget med penger er å tilrettelegge for handel, og da må det være nok penger i sirkulasjon. Øker handelen må pengemengden øke, minker handelen må pengemengden minke. Det er brå variasjoner i pengemengden som er katastrofalt, som da den økte enormt i Tyskland i 1923, eller da pengemengden i USA sank med 1/3 i 1929. I scenario 1 kunne ikke folk handle fordi pengene var verdiløse. I scenario 2 kunne ikke folk handle fordi de ikke fikk tak i penger.
Bankene er tjent med at økonomien går bra, men som disse krisene er eksempler på, dersom det oppstår interessekonflikt så er det ikke ”folket” som er førsteprioritet.
Slik jeg ser det koker det ned til, hvem stolder du mer på, bankene eller staten?
Helge Samuelsen
31. august 2010 - 9:35
Stoler ikke på noen ;)
Dette systemet er per definisjon basert på gjeld, men altså avhengig av vekst.
Jeg er helt enig i at hvis pengemengden ble justert etter behov, ville mange problemer bli løst.
Men du må jo alikevel innrømme at staten per definisjon setter rammene for det økonomiske system. Fra Norges Bank's websider:
Regjeringen har fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken i Norge. Norges Banks gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon.
Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Pengepolitikken skal samtidig bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting.
Det skal i utgangspunktet ikke tas hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser. Sitat slutt.
Med andre ord, staten legger føringer. Staten rigger også systemet slik at det alltid per definisjon er til egen fordel. Jeg aner hensynet til menigmann ikke er tungtveiende her. Dessverre trekker jo billig import inflasjonen ned, slik at innelands inflasjon nødvendigvis må justeres opp for å nå målet. Dette er jo årsaken til en voksende økonomisk ubalanse og ikke i favør av norsk verdiskapning.
Nicolai Myklebust
30. august 2010 - 11:32
Re: :)
Bolig er oversubsidiert i forhold til alle andre investeringsformer. Å påstå noe annet blir tåpelig.
Helge Samuelsen
31. august 2010 - 9:28
Misforståelse?
Bolig er forbruk, ikke investering. Å påstå noe annet er direkte feil. Men selvsagt har mange interesse av å omdefinere slike begreper. Dog ligger hovedproblemet i selve formueskatten, som bør avvikles.
I den grad bolig skal skattlegges som om det var investert næring - så bør forøvrig alle husstander gå til motangrep på systemet ved å organisere seg som as eller annet selskap for dermed å få samme fordeler som annen næring, og ikke bare ulempene. Dette er fullt ut mulig - og jeg kjenner folk som har gjort dette. Staten kan da få oppleve en skatteplanlegging uten like og det er selvsagt som fortjent.
Helge Samuelsen
31. august 2010 - 16:03
Skatteplanlegging
Det finnes ingen garanti for at skattefradragene forblir slik de er, en velkjent taktikk er å snikinføre mer skatt ved å la være å justere innslagspunkt. Her jobber inflasjonen i statens favør.
At bolig skulle være for "billig" og underbeskattet er rett og slett uansett ikke tilfelle. Utgifter til bolig i 1958 var for eksempel 14% (gjennomsnitt) og over 31% idag (tall fra SSB). Altså mer enn en fordobling av utgiftene. Dette i seg selv har altså IKKE begrenset "overinvesteringen". Det som defineres som "overinvestering" er derfor snarere et resultat av faktisk utgiftsnivå. At blåruss ønsker pengene til folk flest inn i aksjemarkedet for å redde næringslivet fra en overbeskattet tilværelse i Norge, og sosialistene ønsker pengene fordi de per definisjon synes de tilhører staten, er så sin sak, men neppe noe som er i befolkningens interesse. Og da snakker jeg om hvermansen - som er de som virkelig føler dette skattetrykket. For "rikingene" er dette bare nok en kapitalutgift som ikke går på forbruksbudsjettet!
Andreas Kjelsaas
1. september 2010 - 17:37
Statens favoriserte pengesystem.
Per definisjon så lager staten lovene i landet vårt. Allikevel kommer snaut 20% av alle nye lover fra Brussel gjennom EØS-avtalen fordi regjeringen frykter represalier fra EU dersom de ikke innfører dem. Angående banklover har jeg ikke sett noen statistikk, men at drøyt 100% kommer fra BIS er et rimelig anslag.
Hvorfor føyer staten seg? Jeg tviler ikke på at BIS kunne knuse krona dersom de ville. Skal jeg tro forfatter Ellen Brown holder BIS store reserver av medlemslandenes valuta. Hvis BIS solgte alt den hadde av kroner på en gang ville verdien stupe og krona kollapse.
Av informasjonen jeg har lest på Norges Banks hjemmesider så er det ikke løgner. Derimot er den preget av viktige utelatelser, vektlegging av mindre aspekter samt komplisert banksjargong som gjør at man må ha satt seg godt inn i finanssystemet før den gir mening. Ikke et eneste sted skriver de at bankene lager penger. Om temaet ”Hvorfor har den norske stat gjeld?” er svaret en femåring ville forstå; ”noen må låne pengene for at de skal eksistere”. Norges Bank skriver istedet: ”for å styre likviditeten i banksystemet”. Da folk slet med å få lån under finanskrisen kompanserte staten ved å doble statsgjelden.