Samfunnet har kreft

Narkotikaen er i ferd med å ødelegge vårt samfunn. Lik en kreftsvulst suger den livskraften ut av våre unge.

Vi har i dag et stort og voksende rusproblem. Noe som er mer enn synlig dersom man tar seg en tur gjennom Nygårdsparken i Bergen, Plata i Oslo, eller rundt de store sentrale kjøpesentrene. Nye generasjoner av barn og unge går tapt til narkotikaen. Hver og en av disse ungdommene opplever selvsagt sin egen tragedie, men vi kan ikke bare si at: det er den enkeltes egen skyld, eller at det bare rammer dem selv.

Narkotikaproblemet blant vår ungdom har mye større implikasjoner enn som så. En stadig større andel av de som havner på uføretrygd her i landet er ungdom uten arbeidserfaring. Disse er selve fremtiden til vår velferdsstat. Det er de som skal stå i arbeid og forsørge den kommende eldrebølgen, og det er de som skal fylle viktige roller innen helsevesen og andre samfunnsstrukturer. Det er disse som nå har blitt gjort fratatt muligheten til å bli en ressurs for landet sitt, og som i stedet ligger i nygårdsparken med en skitten sprøyte i armen.

I stedet blir de altså til livslange utgiftsposter i sosialsystemet og helsevesenet. Mange av dem slår inn på kriminelle løpebaner, med de enorme samfunnskostnader dette medfører. Og de menneskelige kostnader lar seg ikke beregne i kroner og øre. Belastningen med å ha en narkoman sønn eller datter er for mange så stor at mange pårørende også opplever helsemessige plager som en direkte konsekvens av barnas misbruk.

Narkotikaproblemet vokser, og suger krefter og ressurser ut av samfunnet vårt, lik en kreftsvulst.

Kan vi da tillate oss å lene oss tilbake og si at: så lenge det ikke rammer meg og mine er det ok?

Kan vi tillate oss å si at dette ikke er viktig nok til at det skal prioriteres?

Og enda verre: kan vi tillate oss å gi opp, og heller foreslå legalisering?

Nei! Like lite som vi kan tillate oss å ignorere kreft i våre egne kropper, kan vi tillate oss å ignorere kreften i vårt samfunn!

Å løse narkotikaproblemene blant våre unge bør være prioritert helt øverst på prioriteringslisten til alle våre politiske partier. Desverre er det ikke slik....

Vi i Sentrumsalliansen ønsker ikke å la dette fortsette.

Vi ønsker å rydde landet for denne kreften. Det vil vi gjøre ved å sikre behandling og ettervern til alle våre rusmisbrukere. Vi ønsker å satse på forebygging blant unge, tilbud til misbrukere med dobbeldiagnose, og i de tilfeller der det er nødvendig: bruk av makt.

Dersom man ser et menneske som holder på å drukne, spør man ikke om vedkommende ønsker å bli reddet. Man trekker vedkommende på land uavhengig av hva den druknende måtte mene om det der og da.

Det samme må til overfor dem som holder på å gå under i rus.

Vi må sikre den enkelte retten til et verdig liv, og i denne sammenheng kan ikke kostnad engang være et tema. Nær sagt uansett hva prisen på å fjerne rusproblemet i Norge måtte bli, vil kostnaden bli lavere enn kostnaden ved å la denne kreften spise opp vår velferdsstat.

Frode Larsen

Sentrumsalliansen

 

Lesernes kommentarer

et tydelig nødrop

men du burde også nevne rusproblematikk knyttet til alkohol. Det er vanskelig å gi formaninger til sine barn i halvfylla.

Det mest fornuftige

fra Sentrumsaliansen er fokuset på problemet. Jeg ser Frode Larsen ønsker å bruke makt for å skape sitt drømmesamfunn. Hva slags makt??? Hvis han mener utvidet bruk av tvungen innleggelse bør han sjekke hvor vanskelig det er å få dette til iflg norsk lov.
Ellers er det viktig å huske på at Norge er en del av et kontinent der narkotika flommer og det går ikke an å melde seg ut av hverken dette eller verdenssamfunnet. Narkotika er en svøpe for menneskeheten, ikke en kreftbyll, for store grupper av verdens befolkning. Jeg tror forebygging er det som på sikt vil gi de beste resultater.

Forebygging

Jeg er helt enig med deg Tron Hagen, i at forebygging på sikt er det som vil gi best resultater, og derfor legger da også Sentrumsalliansen hovedvekt på dette i sin narkotikapolitikk. Desverre hjelper ikke forebygging alle dem som allerede befinner seg i rusens klør, og det er i de tilfellene vi åpner for økt bruk av makt.

Tvangsinnleggelse

Med tanke på hvor mye lidelse som omringer narkotikamiljøene, både for de selv og sine omgivelser gjennom kontinuerlig kriminalitet for å opprettholde sine dyre vaner er det liten tvil om at tvangsinnleggelse er en nødvendighet. Jo tidligere vi begynner med dette jo bedre.

Slutt med deggingen. Send narkomane på cold-turkey bootcamps der de gjennom kadaverdisiplin blir brutt ned og bygget opp igjen som dugende samfunnsborgere.

Kall det uetisk eller brutalt om du vil, men med en av verdens raskest økende andel narkomane og en tydelig ganske ubrukelig eksisterende narkotikapolitikk er det på høy tid at man adopterer litt mer kraftige tiltak fra land som har slitt med, og sett konsekvensene av en dumsnill narkotikapolitikk mye lenger enn oss...

Makt

Det er nok ingen tvil om at maktmidler må tas i bruk i langt større grad enn i dag. Men for å kunne gjøre dette må det stilles midler og behandlingsplasser til disposisjon. Det er klart at dette er dyrt, men sett i forhold til de lidelser og samfunnsøkonomiske kostnader rusen medfører er ingen pris for høy.