borger

Kraftig opprørt over Kristelig Folkepartis narkotikapolitikk

Varaordfører i Oslo, Aud Kvalbein (KrF) protesterer mot utdeling av røykeutstyr for heroin til avhengige i Oslo.

På TV2 Nyhetene tirsdag kom det fram at byrådet i Oslo ønsker utdeling av røykeutstyr til heroinavhengige, som alternativ til sprøyter.

Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) deler fra før ut heroinrøykepapir og applauderer byrådets forslag.

– På sikt håper vi å redusere risikoen for overdoser og andre helseproblemer med dette tiltaket, sier sosialbyråd i Oslo Anniken Hauglie (H).

- Virkningen kan lett bli det motsatte, hevder varaordfører Aud Kvalbein. I en uttalelse på NRK, Østlandssendingen sier hun at dette er feilslått satsing. Kvalbein er opprørt over byrådets planer. 

– Resultatet av dette er at folk går rundt og rundt i systemet, de kommer seg ikke ut av avhengigheten. Er de ikke opptatt av å få folk ut av rusen? spør Kvalbein før hun henvender seg til FHN: Jeg ser dem aldri komme med forslag til hvordan man får folk ut av avhengigheten.

Det bør anses som passelig med en beklagelse etter slik mistenkeliggjøring av en frivillighetsbasert brukerorganisasjon, fra slikt hold.

Som ledd i en forhåpentlig kommende oppdatering på feltet, tilbys her en kikk på denne ruspolitiske artikkelen i valgnummeret til =Oslo, september 2009: For få behandlingsplasser

FHN valgte å fokusere på manglende rusbehandlingsinstitusjoner under valgkampen 2009.

Kristelig Folkeparti har i motsetning til alle andre politiske partier, aldri henvendt seg til FHN for å lære om vår narkotikapolitikk.

Aud Kvalbein setter skadereduksjon opp mot rusbehandling, hvilket er en farlig misforståelse som fra før har kostet mange menneskeliv.

Det tok flere år før vi fikk innført sprøyteutdeling, substitusjonsmedisiner og dernest sprøyterom (5 års debatt) til tross for innblikk i heldige utenlandske resultater. Takket være nettopp slike forstokkede holdninger.

I mens døde folk i hopetall.

I tillegg har tiltakene, når de endelig ble innført, vært unødvendig restriktive og vanskelig tilgjengelig som følge av denne meningsløse motstanden.

Det fungerer ofte slik i politikken, at de styrende gjerne vil gi alle en bit av kaka. Derfor bygges nye tiltak opp i pragmatisk forhold til motstanderne. Resultatet er at livreddende tiltak kun når ut til noen få, i en halvhjertet utforming.

Dette er mest sannsynlige årsak til at sprøyterommet i Oslo er latterlig lite og har en vanvittig kort åpningstid. Sprøyteluka i Tollbugata, Oslo åpner først kl.16.30. I tillegg har heroinavhengige i årevis beklaget den dødelig høye terskel inn og lave terskel ut av legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

I LAR kan man kun velge mellom to av mange hensiktsmessige morfinmedikamenter. To medisiner som et betydelig antall heroinavhengige blir syke av eller profiterer dårlig på.

Det er stadig ikke lov å dele ut sprøyter i fengsel til tross for den etablerte kunnskapen om nødvendigheten av smitteforebygging, samt det faktum at gjensidig dialog med innsatte gir langt bedre effekt enn etisk betenkelig kontrollvirksomhet.

Skadereduksjonstilnærmingen er alene om å ha evidens på at den virker livreddende og helsefremmende. Alle undersøkelser i verden viser at denne tilnærmingen slett ikke skaper flere narkomane, men tvert om.

Blant annet har heroinutdeling medført en oppsiktsvekkende nedgang i rekruttering til heroin.

Narkomane profiterer langt bedre på behandling og rehabilitering dersom de har redusert skadeomfang og unngått smittsomme sykdommer.

Det er med andre ord de uvitende aktører i Kristelig Folkeparti som parkerer de avhengige i rusen.

Uten skadereduksjonstiltak etterlates de avhengige i rennester eller fengsler. Uten tenner, med åpne sår, byller, infeksjoner, kroniske lidelser og smittsomme sykdommer.

Det står mer enn 4300 mennesker i kø for rusbehandling. Det er registrert mer enn 10 000 injiserende stoffbrukere. Det neste året vet vi at tusener vil innta illegal heroin gjentatte ganger hver eneste dag. Oslo Kommune deler ut mer enn 6900 sprøyter daglig.

Kun en liten andel av de som kommer til behandling slutter med stoffer, og motivasjon er en ferskvare. Skadereduksjonstilnærmingen innebærer en anerkjennelse av slike realiteter som ideologene ikke ønsker å vite.

KrF gir inntrykk av at beveggrunnen for å sette skadereduksjonstiltak opp mot behandling ikke er for å hjelpe rusmiddelavhengige, men derimot et ledd i deres intense kamp for religiøst indoktrinerende behandlingsinstitusjoner.

Arild Knutsen, leder i
Foreningen for human narkotikapolitikk