ABC Nyheter

Finn Fuglestad: Vekstøkonomi. Et globalhistorisk essay

(Unipub. 302 sider).

Forfatteren, som er professor ved Universitetet i Oslo, skynder seg å føye til etter trosbekjennelsen om levestandardøkningen: «med unntak av kortvarige kriseperioder. Vel å merke hvis menneskene ønsker og vil det.»

Til det siste vil nok mange utbryte: «Du store alpakka! Jeg visste ikke at det var så enkelt!» 

DEL I: TILNÆRMINGER. Her kommer Fuglestad inn på blant annet: diverse avlegse teorier; utviklingsoptimisme; kvantitativ verdenshistorie – den økonomiske veksten gjennom tidene; kriminalitet og terrorisme; klimaendring, miljø og naturkatastrofer; konkurranse og profitt; kapitalismen og demokratiet; motsatsene til kapitalismen. 

DEL II: KRONOLOGISK-STRUKTURELL OVERSIKT. Noen emner er jordbruksrevolusjonene og deres konsekvenser; Romerriket og den sakrale modellen; Romerrikets fall og fremveksten av den kristne kirken; den muslimske verden; innebygde-strukturelle motsetningsforhold i det europeiske samfunnet; byene (særlig de norditalienske) og den urbane sektor; stender- og privilegiesamfunnet; svartedauden og dens konsekvenser; salgsjordbrukets gjennombrudd; håndverksindustriens utvikling; den kapitalistiske sektor og kirken; den vesteuropeiske kulturrevolusjon og kapitalismen; den oversjøiske ekspansjon og noen konsekvenser; konfrontasjonen mellom det gamle og det nye Europa; Amerika og den første fasen av den europeiske oversjøiske ekspansjon; revolusjonstiden og kapitalismen; det sentrale nittende århundre og den første genuine globaliseringsprosessen; imperialismen og kolonistyre; særtilfellet Japan i den globale sammenheng; den store krisen 1914 – 1945/53.

Enkelte av Fuglestads konklusjoner er, i all korthet:

De eldste tider og den sakrale modellen: 

Den sakrale modellen, slik den er skissert i boken, kan sies å passe på de aller fleste åkerbrukssamfunn frem til i det minste cirka 500 f Kr. De sakrale samfunnene, i betydningen helhetlige logiske systemer, eksisterer ikke lenger

De første avvikene fra den sakrale modellen i et sammenliknende perspektiv:

Sakralsamfunnsmodellen har fått konkurranse. Dernest ser vi fremveksten av enkelte elementer eller ingredienser som helst bør være på plass for at en vekstøkonomi kan bli etablert. En tendens, foreløpig ikke noe mer, mot et individualistisk samfunn; bærbare åpenbarte religioner karakterisert av lineære tidsbegrep – i kristendommens tilfelle dessuten en åpenbart religion som åpner for såvel sekularisering som et skille mellom en religiøs og verdslig sfære; en spesiell måte å tenke på

Den kapitalistiske sektors gjennombrudd i Vest-Europa mellom 1347 og cirka 1750: De norditalienske byrepublikkene var arnestedet for kapitalismen, men det var i Nederland og England at kapitalismen virkelig slo igjennom. 

De siste 250 årene: Den industrielle revolusjon begynte i England. Denne revolusjon kan oppfattes som en konsekvens av fremveksten av en kapitalistisk vekstøkonomi i Nord-Europa. Det som konkret skjedde, var at den stadig økende etterspørselen skapte flaskehalser, eller utfordringer. Disse ble forsøkt løst ved å eksperimentere, ved å gå på leting etter nye energikilder og ved å ta i bruk nye produksjonsformer, basert på ny teknologi, etter hvert av en mekanisk-maskinell type.

Den industrielle revolusjon og masseproduksjonen av billige ferdigvarer gav Storbritannia et avgjørende fortrinn. På 1800-tallet kom det i Europa en lang tilnærmet fredsperiode, som førte til et voldsomt økonomisk oppsving, med uante muligheter for den kapitalistiske sektor.

Det var i denne perioden at den industrielle revolusjonen spredte seg til det europeiske kontinentet. Fra 1815 til 1914 gikk det så det suste, men så snudde det plutselig. Hele perioden 1914 – 1950 fremstår som en jerntid (stikkord: spesielt to verdenskriger, internasjonal økonomisk krise fra 1929).

Fuglestad er klar over at det er farlige skjær i sjøen, men tegner et nokså optimistisk bilde av mulighetene til å lede de globale utfordringer inn på gunstige spor.

Optimistiske toner får oss til å tenke på blant annet München-avtalen i 1938. Da lød det triumferende: «Fred i vår tid!» Før det var gått to år brøt annen verdenskrig ut. Det går an å si «Fred og ingen fare», men så kommer det en brå undergang.

Med andre ord: Sporene skremmer. Snarere enn de fleste aner oppstår det labile tilstander både i økonomien og i den generelle storpolitikk. Krysspress på forskjellige nivåer og med varierende styrke, kan sette drivkrefter i bevegelse som det er ytterst komplisert å hanskes med.

Forlagsredaksjonen burde delt opp noen avsnitt som strekker seg vel langt over tålegrensen for et velfungerende volum.