Er det lurt av artist-Norge å ignorere online-tjenesten Spotify? På bildet de svenske grunnleggerne, Martin Lorentzon (t.v) og Daniel Ek. Foto: Spotify.com

Spotify - et verktøy for ”namedropping” ?

I det siste har vi lest at flere norske plateselskap vil si opp avtalen med den svenske musikkstreaming-tjenesten Spotify. Hvilken konsekvens får dette for artistenes popularitet og synlighet?

Programmet har tatt Norden med storm etter lanseringen i 2008, og stiger stadig i popularitet blant nordmenn. Det ser med andre ord ut til at vi liker å frotse i musikk vi ikke behøver betale for eller laste ned. Flere profilerte artister i Norge velger likevel å vende ryggen til Spotify. Dette gjelder blant andre platefavoritter som Susanne Sundfør, Odd Nordstoga, Arve Tellefesen og Jan Eggum. Hovedbegrunnelsen er at Spotify ikke gir noen direkte inntekter verken til artist eller plateselskap. Alt de kan håpe på er at vi lar oss begeistre så mye av musikken at vi velger å kjøpe plata for egne penger. Dette siste steget er det derimot de færreste som tar, noe som straffer seg mer enn det belønner for plateprodusentene. De er altså svært misfornøyd med gevinsen av å være synlig på Spotify, noe som er forståelig tatt økonomi i betraktning. Nevnte Sundfør karakteriserer i et intervju med Dagens Næringsliv tjenesten som ”noe drit” og at det kun handler om å surfe seg gjennom musikk. Hun ser med bekymring på at ungdom nærmest gjør prestisje av å kunne flest mulig artistnavn,  så kalt ”namedropping”. Altså å kunne en hel rekke navn uten å ha videre kunnskap om artisten.

Men verken Sundfør eller andre kan komme bort ifra at omlag 600.000 nordmenn nå bruker tjenesten. Hvor mange av disse som er betalende brukere er derimot uvisst. Dette er likevel et sterkt signal fra oss som sitter på andre siden av bordet. Det er helt tydelig noe med programmet vi liker. Kanskje er det så enkelt som at det er gratis om vi tåler litt reklame? Eller kanskje mest fordi programmet lanseres midt i I-Pod-alderen hvor det å jage gjennom låt etter låt er blitt mer vanlig enn å sette på ei plate fra intro til outro. Uansett grunn har programmet på rekordtid rukket å bli et av de mest brukte tjenestene for musikkavspilling i Norge. Så lenge gratistilbudet vedvarer er det heller ingen grunn til å tro at det vil minke i popularitet i tiden som kommer.

Er det da uten videre lurt av artist-Norge å ignorere tjenesten? Og hva med den klare sammenhengen mellom synlighet, popularitet og platesalg? Flere norske artister ser ut til å satse mer på konsertopplevelser og mindre på online tilstedeværelse. Spørsmålet er hvor fremtidens potensielle platekjøpere befinner seg. Og svaret kan være at flere og flere befinner seg på Spotify. Eller på Wimp, eller Grooveshark, eller på en annen tilfeldig gratistjeneste. Gratis musikkstreaming er med andre ord kommet for å bli, og artistene som blankt avviser tjenestene gjør seg også blinde for potensiale som ligger i det å være der. For hvordan skal man ellers kunne nå ut med musikken sin til andre enn de 400 eksklusive konsertbetalende, som ville kommet uansett?

Spotify er kanskje ingen økonomisk gullgruve, men mange artister undervurderer viktigheten i å være synlig og til stede. Til syvende og sist kan det straffe seg mer enn det vil lønne seg å pinholde på det tradisjonelle, spesielt i vår svært så nettfokuserte hverdag. Utfordringen for Spotify ligger i å kunne tilby artistene en betalingsmodell som gir avkastning for begge parter. Fram til da kan de se langt etter å utvide katalogen innen norsk populærmusikk. Så gjenstår det å se om Sundfør og Co står på sitt, eller om streaming-generasjonen etter hvert får makt nok til å endre gammeldagse holdninger.

Lesernes kommentarer

Spotify kunde.

Jeg er svert fornøyd med spotyfi og hva de tilbyr, sel betaler jeg kr 99 i måneden for denne tjenesten og bruker minst 5-6 timer i uken minimum, på lytting av musikk men i de fleste uker mye mer.
Jeg ser på artister som ikke er tilstede her som for det første arrogante, for det andre utrolig gammeldagse, og for det tredje på at de ikke har noe å komme med til å fylle en hel plate og derav redde for konsekvensen av dette.
For det er jo veldig synlig her hva folk hører på, selskapet kan med enkelhet lage statistikk på hva som spilles og hva som ikke spilles.
Og tro meg, det folk vil ha og liker spilles og den musikken som av en eller annen grunn faller gjennom får ligge her i fred.. Om den er gratis eller ikke er ikke så viktig. De platene som har opp i mot halvparten av sangene som jeg like rkjøper jeg også som oftest.
Uten dette hadde jeg ikke sittet på en cd samling på mellom 1500 og 2000 cd er. Plateselskapenes hausing i negativ rettning hva spotyfi angår er jo bare et steg i egen interesse og ikke i artistenes rettning..
Uten kunder selger ikke artistene plater, og uten vilje har jeg vanskelig for å tro at de og klarer å motivere seg for salg...

Fremtidens musikkdistribusjon

Det er vanskelig å se at umiddelbar tilgang til et bibliotek med millioner av sanger og verk vil kunne utkonkurreres av andre former for distribusjon. Men det vil utvilsomt bli mot god betaling. For øyeblikket er musikkbransjen i samme fase som eksempelvis proffboksingen befant seg i for få år siden. Rimelig tilgang til toppkampene tok raskt slutt, og i dag må man betale mer enn noensinne. Kapitalismen pleier, når den er stilt overfor nye situasjoner, å finne løsninger som skaper inntekter. Dessverre havner ofte pengene hos de gale folkene, og brukerne må betale urimelig høye summer. Vi får nyte denne overgangsperioden så lenge vi kan.

Det er ikke artistene.............

.............. som er interessante. Det er musikken de lager. En hører på musikk fordi en liker det en hører. Å høre på musikk du ikke liker bare fordi det er med "den" artisten blir jo bare tåpelig.
Derfor vil selvfølgelig en artist som ikke har gode nok melodier være negativ til Spotify for der vil han jo falle gjennom og lytteren, den eventuelle kjøperen, vil finne ut at musikken ikke er interessant nok til å kjøpes.