ABC Nyheter

Jeg registrerer at vi stort sett er enige når det gjelder skogen. Jeg tror også at den Norske skogen kan oppta mer CO₂ om 50 år som du hevder. Men i forbindelse med klima må jeg se hele kloden og hele fotosyntesen under ett og da vil det jevne seg ut. Om 50 år vil imidlertid CO₂ for lengst være uinteressant, for om ikke så mange år vil de fleste vite at CO₂ ikke har noen betydning for klima, og vi ser allerede nå at flere land dropper sine egne utslipskrav. Det er temperaturen først og fremst i havet som driver opp CO₂ nivået, ikke omvendt. Iskjerne målinger viser at når temperaturen begynner å stige etter en istid så tar det 800-1000 år før CO₂ nivået begynner å stige pga. at det tar så lang tid å varme opp havet. Ellers kan jeg bekrefte at alle mine tall ang. havet gjelder hele havet.

Jeg vil imidlertid først og fremst kommentere det du sier om redusert pH verdi og at det har ført til problemer for korallrevene. Vi har nå sett at temperaturstigningen de siste 10 årene har flatet ut, på tross av at CO₂ nivået har øket kraftig. Global oppvarming er ikke så interessant lenger, og man har isteden begynt å fokusere på at havet blir surt og korallrevene blir ødelagt.

For havet, vet vi at pH-verdien varierer i takt med temperatur, saltholdighet og trykk, dvs. at den har sterke sesongvariasjoner og at den varierer med hvor du befinner deg i havet, ved overflaten, midt i, eller ved havbunnen. Den globale pH-verdien i havet ligger på 8,1 til 8,2, men ved kraftige algeoppblomstringer kan pH-verdien lokalt komme helt opp på 9-tallet. Dvs. at havet ikke er surt, men basisk, først når vi går under 7 vil det bli surt. Skremselet om at korallrevene tar skade av dette er ikke riktig.

På den Norske kontinentalsokkelen finnes det tusenvis av korallrev, men det merkelige er at dette først ble kjent for den allmenne Norske befolkningen for 10-12 år siden. Disse korallrevene vokser og trives helt utmerket og en av teoriene er at de vokser her, nettopp på grunn av næring som kommer nedenfra, fra de såkalte ”kildebergartene”. Det kommer i form av oppløste karbon-holdige stoffer, som metan og ikke minst CO₂ som lekker opp i vannsøylen, gjennom sjøbunnen. Jeg har en bekjent som har tilgang på miniubåt (ROV) og han har inspiserte flere av disse revene bl.a. på Haltenbanken, på ca.300 m dyp. De hadde det utmerket på begynnelsen av 1990 tallet og like bra i 2006.

Som jeg nevnte i min artikkel så er bufferkapasiteten i havet enorm, nærmest uendelig. Og vi ser også at den globale pH-verdien havet påvirkes lite pga. dette. Et godt eksempel har man blant annet i Middelhavet  (Adriater- og Egeerhavet), der det i alle år har strømmet ut store mengder CO₂ i form av gassbobler ut av havbunnen fra begravde vulkanske kilder. Er sjøvannet blitt surt av den grunn? Nei, man skal ikke lenger bort fra disse oppkommene enn noen få titalls meter, før havet har en normal pH på 8,1, selv om oppkommene har vært der i tusenvis av år.

Det viser seg altså at det lekker store mengder CO₂ ut fra vulkaner selv om de ikke er aktive. CO₂ er vanligvis den kvantitativt viktigste utslippsgassen nest etter vanndamp, og bare fra Etnas område i Italia er det beregnet at ca. 25 millioner tonn siver ut årlig selv mellom utbruddene. På land skal vi visstnok ha ca.1500 vulkaner, men i havet er det flere. Den CO₂ mengden som kommer fra disse er mye større enn de menneskelige utslippene som i dag ligger på 25-30 milliarder tonn CO₂. Som en kuriositet kan jeg nevne at i utpusten til hele jordens befolkning på ca.6,5 milliarder mennesker er det også mye CO₂, ca.2,3 milliarder tonn pr. år, eller ca.50 ganger Norges totale CO₂ utslipp.

Per Jan Langerud