ABC Nyheter

RIO (Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon - red. anm.) har markert sin motstand mot forsøksordning med heroin på resept. Rusmiddelavhengighet dreier seg mye om den fysiske avhengigheten, men det å bli rusfri dreier seg om en helhetlig, langsiktig og individuell rehabiliteringsprosess der mange ting skal på plass. Ikke minst dreier det seg om å lære seg å takle det følelsesmessige kaoset som er en følge av mange års rusmiddelbruk – og som ofte startet lenge før rusmiddelbruken.

Dette er det ingen som klarer alene. Man trenger hjelp og støtte og muligheten til å få tett oppfølging over lang tid.  I Norge legger de norske helseregionene ned langtidsplasser innen rusmiddelbehandling – og  kommunene har ikke en gang boliger å tilby de rusmiddelavhengige! Det norske hjelpeapparatet er ikke en gang i nærheten av å kunne tilby de som trenger det den hjelpen de har behov for og har krav på!

Gir de avhengige skylda

Man har ikke en gang kapasitet til å dekke den store pågangen av søkere inn i LAR.  Det norske LAR programmet har langt på vei endt opp som et vedlikeholdsprogram der sidebruk, bostedløshet og dårlig helse fortsatt kjennetegner den rusmiddelavhengiges hverdag. Staten skylder på kommunen og kommunen skylder på staten. Helt til noen kom på det gode, gamle trikset som alltid har virka før: Nemlig å gi skylda til den rusmiddelavhengige!

Arrogant fagfelt

I sin uendelige arroganse mener så det medavhengige fagfeltet at det er de rusmiddelavhengige som ikke kan gjøre seg nytte av behandlingen! Løsningen på dette blir så i neste omgang å gi de rusmiddelavhengige det rusmiddelet de er avhengige av. Logikken i dette synes klar: hvis du spør den rusmiddelavhengige hva han trenger sier han at han trenger heroin. Hvis man gir den rusmiddelavhengige heroin blir han fornøyd. Hvis han er fornøyd kan fagfolk være fornøyd. Da kan de nemlig sove godt i sengene sine om natten i trygg forvissning om at de har hjulpet noen til et mer verdig liv med høyere livskvalitet. Ja, faktisk kan hele samfunnet puste lettet ut for de opiatavhengige har fått hjelp, nå er det bare alkoholikerne og de ”andre rusmiddelavhengige” igjen….

Ikke fri til å velge hvor man vil bo

Erfaringene fra blant annet Sveits og Holland er at sidebruken av andre rusmidler fortsatt er høy blant deltakerne i heroin programmene. Det illegale markedet eksisterer fortsatt i beste velgående, det er bare ikke like synlig etter at staten har tydd til sterke virkemidler som politiaksjoner for å sprenge et hvert tilløp til ”plata”- tilstander, og ellers nekter å utbetale sosialstønad til noen som befinner seg utenfor sitt hjemmeområde, noe som også innebærer at man som rusmiddelavhengig ikke har frihet til å velge hvor man vil bo.

Når ikke målgruppen

Heroin forsøkene blir markedsført som løsningen for de aller mest vanskeligstilte, de tyngste av de tyngste som har prøvd alt annet og som ikke er i stand til å gjøre seg nytte av andre behandlingsprogram – ikke en gang lavterskel metadonprogram. Ordningen skal være forbeholdt de som fagfeltet ynder å kalle ”behandlingsresistente” og” kronisk heroinavhengig”. Sannheten er at for å kunne delta i et forsøk der det er forventet at du skal kunne møte opp tre ganger daglig – så må du ha ganske godt styr på det. Eksklusjonskriteriene for hvem som ble valgt ut til å delta i forsøkene i andre land viser at den målgruppen forskerne påstår at de vil nå rett og slett blir ekskludert fra ordningen fordi de rett og slett ikke er stabile nok og ressurssterke nok til å kunne forholde seg til de konsekvente retningslinjene som må kjennetegne et slikt utdelingsprogram. Tilhengerne bør derfor slutte å skyve de hardest belastede foran seg i sin argumentasjon.

Forkjemperne kritiserer dette

Det er interessant å merke seg at disse forventningene om stabilitet og  kontinuitet – altså graden av konsekvente retningslinjer - er det brukere og en del forkjempere for heroin utdeling kritiserer oftest når det gjelder LAR programmet….

Skrevet av Eric Johanssen, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO)