Streikeretten.

Har retten til å streike gått ut på dato? Burde ikke lønn og priser få en strengere styringsmekanisme? Er vi ferd med å undergrave den økonomiske tryggheten? Og er vi i ferd med å miste
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 8

Tekst:

Søndag 30.05.2010, kl. 11:11


arbeidsplassene våre til utlandet?

Ja, er det riktig å la de ulike gruppene være så sterke at de hver for seg kan presse gjennom ethvert krav de mener de er berettiget til? Vil ikke det lett kunne føre til at andre må "betale" for det og at disse igjen føler seg akterutseilt på grunn av inflasjonen. Dette vil jo i neste omgang føre til nye krav og mulig streik. En skremmende spiral som i sin tur gjør konkurransen med utlandet vanskelig.

Dersom vi hadde fått til et sentralt organ for styring av lønn og pris som på alvor ivaretar forholdet mellom reelle kostnader, lønn og pris for produktene, slik som varer i hyllene eller servicetjenester, ville vi på sikt trygge arbeidsplassene våre.

Det burde bli slutt på at "den sterkeste har rett"

Det synes veldig galt når sykepleierne hevder at de ikke lenger hadde noe annet valg enn å streike. Jeg kan ikke ta stilling til om de er dårligere betalt enn andre. Men kynismen de viser ved å bruke andre mennesker i sin lønnskamp er skremmende. Pasienter som allerede står i kø og trenger hjelp bruker de i sin lønnskamp, det er skremmende.

Og på denne måten, under systemet slik det fungerer i dag, vil den ene gruppen etter den andre bruke sin makt og true med å lamme deler av samfunnsmaskineriet for å gjennomføre sine lønnskrav.

De fleste av oss vil vel ha mer i påsen, vel? Men, er det riktig at et lønnstillegg skal medføre høyere priser og i noen tilfeller fare for liv og helse under lønnskampen? Bør det ikke være summen av økt produksjon som skulle gi grunnlag for lønnsøkning?

For all del, vi trenger organisasjonene. Vi trenger styring, forhandlinger og reguleringer. Ting endrer seg og forhold endres. Produksjonen øker stort sett jevnt over, vi blir mer effektive!

Men vi må samle oss om ikke å ødelegge arbeidsplassene våre. Vi trenger et variert og trygt arbeidsmarked.

Vi må samle oss for å beholde norsk industri og arbeidsplasser på norsk jord.

Lesernes kommentarer

30. mai 2010 - 12:21

Kynisk samfunn.

Dette var tanker jeg luftet for arbeidskollegarer og bekjente for iallfall 25 år siden, da jeg tok opp til diskusjon at økte lønninger ville føre til økte utgifter for industri og næringsliv, noe som igjen ville føre til økte priser for de som arbeidstakere. Og som på sikt vile svekke konkurranse-evnen vår utad. Dette har langt på vei blitt en realitet, noe de aller fleste ikke vil innse. For samtidig med økte priser og lønninger, samt svekket konkurranseevne, så har vi fått et individ-rettet samfunn hvor egoisme og kynisme har blitt enerådende. Ikke bare blant arbeidstakere, men også inn i de innerste sirklene blant våre politikere og deres byråkrater. Og de som må betale prisen er de svakeste av de svake (bla. pensjonister, langtids-sykemeldte, uføre og handikappede), mens de med ressurser og evner "graver" til seg mer og mer av fellesskapets goder. Direkte patetisk blir det, når bønder og streikende klager over manglende forståelse og solidaritet for kravene sine, mens "tommeskruen" skrues enda hardere til for de med lite fra før. Så det såkalte sosialdemokratiske samfunnet som Ap fremdeles prøver å innbille oss alle at vi er en del av er kun "svada". Her er det egoisme og kynisme som råder grunnen, og den sterkestes rett som gjelder. Mennesket er desverre "seg selv nærmest". Det ligger i dets natur, så å få til et bedre og mer rettferdig samfunn er ikke mulig,- selv med lovreguleringer. Det er det forøvrig ikke politisk vilje til heller.

Tore Karlsen

30. mai 2010 - 14:18

Politisk vilje er det vel ennå ikke.

Takk for godt innlegg. Da er vi i allefall 2 da!
Mon tro om det ikke er fler der ute? De aller fleste av dem tør vel bare ikke vise hva de mener av redsel for å bli stemplet som ukollegiale av pampene, de "nærsynte".
Jeg vil bare få supplere med å si at dette lønns- og prispresset naturligvis ikke alene kommer fra arbeidstakersiden. Det kommer jo i stor grad også fra arbeidgiversiden.
Vi husker vel da "oljealderen" kom til Norge, hvordan lønninger og priser kappet om å doble, ja tredoble seg i løpet av få år? Vi husker vel bedriftene kappedes om tilby de beste lønn og vilkår for å kapre arbeidskraft? Dette kostet resten av samfunnet dyrt i mistede arbeidsplasser.
En del bedriftsledere er dessuten ikke det spor bedre enn sine ansatte der de trekker ut uforhodsmessige store verdier til privat luksus. Men heldigvis er de fleste av dem hardtarbeidende, nøkterne "medarbeidere" som tar ut lønn som de fortjener.
Og så har vi spekulantene da! De yter jo bidraget til fulle med at mange mister perspektivene og ikke ser forholdet mellom ytelse, arbeide, priser og konkurranse og bevaring av arbeidsplasser.

Magnar Husby

30. mai 2010 - 16:40

Hvem er kynikerne?

Nå er det jo slik, at verken bønder, sykepleiere eller lærere er blant de topplønte i vårt samfunn da, Hans Martin? Unios likelønnskrav gikk jo i dette oppgjøret nettopp på at de gruppene de representerer skal ha lik lønn som andre som har omtrent lik utdanning blant annet i det private næringsliv. Plutselig ble det litt interessant hvor Hans Martin Øvre befinner seg på lønnsskalen også. Men jeg er enig i at dansen rundt gullkalven for tiden er alt for lite styrt. Men de som leder an, er jo finansakrobatene, som ingen moral har og tusker til seg enorme fortjenester uten å ha gjort en tøddel, og deler av det private næringsliv.

Ole Å. Langeland

30. mai 2010 - 18:16

Kapitalismens anarki

Under kapitalismen råder det alltid mer eller mindre anarki. Men sosialdemokratene har likevel klart å mildne noen av dens skadevirkninger og skapt et forholdsvis rettferdig solidarisk samfunn.

Vi må kjempe for dette samfunnets verdier og mot alle som vil bryte det ned. Den skandinaviske modell er vel i dag det beste å vise til i hele verden.

Streik er alltid en nødløsning. Men vi arbeidere må av og til si i fra på denne måten. Men politiske løsninger som opprettholder, vedlikeholder og viderutvikler det solidariske velferdssamfunnet må være den viktigste veien å gå.

Kampen mot Fr.p. og alt dets vesen er viktig fordi disse kreftene bryter ned samfunnsmoralen og det sunne solidariske instinkt.

Terje Sørensen

30. mai 2010 - 15:45

Streikerett eller ei

Jeg husker godt to streiker som kanskje er typiske for det vi kaller frie forhandlinger og streikerett. På slutten av sekstitallet fikk de streikene lærerne inkludert førskolelærerne en voldgiftsdom mot seg: De satte samfunnsinteressene i "fare" ved at de streiket i sommerferien. På omkring samme tid streiket vinmonopolarbeiderne. Det ble aldri noen tvungen voldgift mot dem. "Alle kan vel klare seg uten alkohol noen måneder". Vinmonopolarbeiderne fikk stort sett etterkommet kravene sine. Lærerne fikk ikke særlig mye ut av streiken sin!
Som eksemplene viser så har ikke alle grupper i Norge streikerett. Staten bruker tvungen voldgift når det passer slik. Dette fører igjen til at forhandlingene mellom partene i arbeidslivet blir som en farse. Arbeidstakerne får lov til å streike litt for å vise at de står på kravene. Etter en tid griper staten inn. Det hele ender med at de streikene stort bare får de tilleggene de var lovet før streiken.
Årets streikekomedie er i gang.
Hvis du imidlertid er ung og ønsker god lønn, så må du velge et yrke som staten ikke bruker tvungen voldgift på. Da er du sikret ennå bedre lønn i framtiden.

Arne Gunnar Elveland

30. mai 2010 - 16:23

Dette landet mangler styring,

Dette landet mangler styring, så enkelt er det med det. Jeg leste i nyhetene sist uke at kostnadene for å produsere en vare i Norge er 60% høyere her til lands enn den er ute i verden. Skyldes dette at nordmenn er så meget rikere enn de vi sammenligner oss med? Nei, vi har høye inntekter OG høye priser. Alle former for samarbeid med og salg av norskproduserte vareret til hvilket som helst annet land møter problemer grunnet dette. Det folk må få øynene opp for er det som heter "lønns- og prisnivå", og ikke glem begrepet "kjøpekraft." Det er denne landets økonomi/lønninger/priser styres etter. At lønnene øker samtidig som prisene øker kalles enkelt og greit inflasjon. Det er det jeg betegner som "tomme penger."

Magnar Husby

30. mai 2010 - 16:28

Kynikerne

De egentlige kynikerne her, var de arbeidsgiverne som fremdeles holdt fast på at kvinner ikke skal ha samme lønn som menn for samme arbeid! Alle partene var på forhånd enige i den statistikken som viser at så er tilfelle. Arbeidgivere og ledere er som gruppe alltid mer kyniske enn arbeidstakerne. Det er nå min erfaring.
Ellers mener jeg du tar opp et vesentlig problem. Men det er måten lønnsoppgjørene skjer på, som er hovedproblemet, ikke streikeretten.

Tore Karlsen

31. mai 2010 - 20:15

Likelønn, ja hva er nå det?

Jeg trodde det var lik lønn for likt arbeide her i landet, jeg. Kravet går vel ut på lik lønn for ulikt arbeide, for ulikt yrke for ulik stilling.
Kvinner med like høy utdannelse som menn (generelt), velger oftere dårligere betalte stillinger enn menn. Kvinner velger oftere enn menn det trygge og litt dårligere betalte yrke fremfor utfordringer og kommer dermed som gruppe dårligere ut.
Så har vel det trygge en pris også da!