ABC Nyheter

Realiteten er nemlig at Gråsonen etter folkeretten var fullt og helt Norsk frem til Rusland la ned et krav på det 175 211 kvm2 store området i 1970. I den anledning vil det være på sin plass å henvise statsministeren til § 1. i Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17de Mai 1814.

Der heter det: ”Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige”.

Avgivelse av norsk suverenitet uten hjemmel i Rikets grunnlov vil altså være ugyldig, ulovlig og straffbart.

Men hvilken juss er det da de to land forholder seg til i forhandlingene om Gråsonen?

Det normale utgangspunkt for grensedragning i internasjonale forhandlinger er midtlinjeprinsippet. Både havrettstraktatens artikkel 15 og Genèvekonvensjonen av 1958 fastslår at midtlinjeprinsippet skal være det normale ved grensedragning til sjøs. Ut fra dette står det norske kravet på trygg folkerettslig grunn.

Rusland derimot lot ikke dette være noe hinder når de la frem sitt krav, og viste til sin egen oppfinnelse, sektorprinsippet, som intet annet land noensinne har annerkjent...

Nå vil altså Stoltenbergregjeringen delvis annerkjenne Ruslands suverenitet over norske farvann, bruken av sektorprinsippet, og Ruslands rett til å kreve andre lands territorier etter eget forgodtbefinnende. Regjeringen vil gjøre dette i strid med Norges grunnlov, og fullstendig blottet for de mulige konsekvenser dette vil få for Norge på kort og lang sikt.

I wikipedia defineres landsforæderi slik: Landsforræderi er forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet. Er Regjeringen Stoltenberg i ferd med å bryte grunnlovens første paragraf? Er det begått stor statsmannskunst eller landssvik?  Det vil historien dømme om. I mellomtiden får vi bare håpe at stortingets opposisjon vil beskytte Stoltenberg mot seg selv, ved å stemme nei til forslaget.

Frode Larsen

Sentrumsalliansen