Den flittige professor-skribent, foreleser og kåsør Peter F. Hjort treffer en nerve (Arkivfoto: Scanpix)

Den tredje og fjerde alder

Professor Peter F. Hjort skriver at det er vanlig å dele alderdommen i to: 65-80 år er den tredje alder, over 80 er den fjerde alder – eller «avgangsklassen», som en gammel dame kalte det.

Den flittige professor-skribent, foreleser og kåsør Peter F. Hjort (f. 1924) skriver i forordet til sin nye bok at den er inspirert av forelesninger og kåserier gjennom de siste 10-15 årene. Temaene er valgt ut etter responsen fra tilhørerne. Det betyr at temaene treffer midt i blinken hos bokens lesere.

Man kan måle kroppens aldersprosess. Det dreier seg om kroppens evne til fysisk arbeid. En person på ergometersykkel skal tråkke alt han makter. Oksygenforbruket blir målt. Det maksimale nivået viser hvordan kroppen behersker fysisk arbeid. Denne evnen er på topp i 25 – 30-årsalderen. Deretter går den ned med knapt 1 prosent årlig. Det vil si at nedgangen ligger på omtrent 50 prosent når man er 80 år (statistisk gjennomsnitt).

«Etter Verdens helseorganisasjons definisjon er jeg ikke lenger eldre, eller 'elderly', men gammel, eller 'old'», skriver Hjort. Godt å vite at den dyktige aldersforsker ikke bare doserer i takt med de autoriserte lærebøker, men har erfart alderdommen på kroppen. Han har endog vært innlagt på sykehus. I november 2004 ble han utsatt for sykkelvelt; slo seg kraftig. Han ble tatt hånd om på Rikshospitalet.

«Da jeg kom inn på nevrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet, opplevde jeg den høyspesialiserte helsetjenesten på sitt beste, men det var ett problem», forteller han: «Jeg hadde seks leger, som hver var spesialist på sin lille del av meg. Nummer seks var spesiell, for jeg opplevde plutselig å ta skrittet fra en enkel blødning mellom skallen og hjernen (subduralt hematom) til det ble et 'interessant kasus'.

Det skyldtes at de fant noen uventede celler i biopsien fra sekken rundt blødningen. Etter lange diskusjoner ble de enige om å glemme dem. Jeg forsøkte å be om en samtale med alle seks spesialister på en gang, men det gikk ikke. Det måtte jeg forstå – å samle seks travle og viktige leger for å snakke med én pasient – det var umulig. Jeg tenkte at jeg skulle fortelle dem om autonomi, at det faktisk var jeg som var sjefen for mitt eget hode. Men jeg – som andre pasienter – var så glad over å komme meg ut i live at jeg gjorde ikke det. Så nå sykler jeg omkring med det hodet jeg har igjen.»

Og her passer det å understreke et viktig poeng i professorens råd til de eldre: aktivitet. Han advarer mot passivitet, som han tror er en av de alvorligste av alle risikofaktorer, verre enn både høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Den onde spiralen (Passivitet) karakteriseres av Orker ikke, Ingen vits i og Ensomhet, mens den gode spiralen (Aktivitet) kan skilte med Engasjement, Interesser og Fellesskap.

Peter F. Hjort har på prisverdig måte formidlet til sine målgrupper kunnskap om alderdommens forskjellige sider. Det dreier seg ikke bare om kroppen, sinnet og det sosiale livet. Også den fjerde siden inngår i professorens tankebaner, nemlig sjelen. Han bekjenner: «Jeg – som mange eldre – opplever en økende interesse for religion, filosofi og det gamle mennesker kaller 'de store spørsmål i livet'. [- - -] det betyr meget for meg å arbeide med dette uendelige stoffet. Søren Kierkegaard og en av hans mange beundrere, Johannes Møllehave, leser jeg som god medisin [. . .] Jeg har nevnt dette for å få frem at lesing og filosofering – på samme måte som fysisk aktivitet – hører med blant mine mestringsmetoder.»

Professoren peker på at Immanuel Kant (1724-1804) hevdet at moralsk dyd, eller den gode vilje, er en overordnet verdi for menneskene. Platon (428/427-348/347 f Kr) fremholdt fire grunnleggende egenskaper (dyder), nemlig visdom, mot, måtehold og rettferdighet. Paulus (muligens 4 f Kr – muligens 62/64 e Kr), som var vel kjent med den greske filosofien (jf Apg 17,16 ff), avslutter 13. kapittel i sitt første brev til korinterne med følgende apostoliske proklamasjon: «Så blir de da stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men den største av dem er kjærligheten.»

Selv om man ikke er enig i enhver setning i Hjorts innholdsrike og tankevekkende bok, er det all mulig grunn til å være tilfreds med at en slik bok er kommet. Den fortjener lesere også i kategoriene før tredje og fjerde alder.

Peter F. Hjort: Alderdom. Helse, omsorg og kultur (Universitetsforlaget. 258 sider)

Lesernes kommentarer

Inspirerende!

Jeg er på terskelen til den 3. alder, men finner Hjorts ord om både leger, sykehus, yngre folk, religion og filosofi som sendt fra en vismann i sin 4. alder. Han har så visst bestått sin eksamen, men jeg håper han blir lenge - lenge - i "avgangsklassen", hvorfra han kan inspirere oss andre som er på vei til denne klassen. Dvs. oss alle! Da en var 20 år gammel, tenkte en i sin naivitet at livet var uendelig i tid. Men du verden som årene raser unna. Så "ungjyplinger" på 20. 30, 40 år: Les Hjorts bok og bli vis! (50-åringer har en anelse om at de ikke er ungjyplinger, men oppfører seg ofte som slike. 60-åringer tar til vettet, og ser alle muligheter den 3. og 4. alder har)