ABCNYHETER

Bent Høie spurte helseministeren (28. april) om hun er enig i at Ullevåls praksis strider mot loven og fikk som svar at hun mener organiseringen av tilbudet er faglig og juridisk riktig, og til det beste for pasienten.

Videre framholdt Strøm-Erichsen rusavhengiges pasientrettigheter og sa at de som er for ruset skal vises ”videre i systemet”, for eksempel til rusakutten.

 I frustrasjon over at helseministeren unngikk spørsmålet ved heller å vise til den overordnede organiseringen, samt over at Strøm-Erichsen ga sin anerkjennelse for at Ullevål kan avvise pasienter ved å henvise dem videre, påpekte Høie korrekt at Rusakutten ikke har kompetanse til å behandle psykoser.

Både Legevakten, lavterskelsenteret 24sju og flere andre tiltak har vitnet om Ullevåls unnfallenhet:

- Når det kommer inn en som sokner til Ullevål, sukker vi oppgitt. Da vet vi at dette blir vanskelig, uttalte Kirsten Frigstad, leder i 24sju.

Det er katastrofalt at rusede psykosepasienter blir avvist av Ullevål og det er katastrofalt når de skriver ut pasienter uten å sikre verken at de er stabile, har det bra eller om de blir fulgt opp.

Ullevål har blitt kritisert for sin praksis i flere år. Blant annet ble det i 2004 slått stort opp at den førti år gamle mannen som hadde stukket ned seks personer på trikken, hvorav en av disse hadde mistet livet, hadde en psykiatrisk diagnose, schizofreni.  Denne mannen, som opprinnelig kommer fra Somalia, var uten bosted og hadde blitt skrevet ut fra psykiatrisk avdeling på Ullevål få dager før tragedien inntraff.

De såkalt fagkyndige uttalte til Dagsrevyen at de ikke visste at mannen ikke lenger hadde noe sted å bo. Kommunikasjonen med han var altså elendig. Førtiåringen sa selv at han bare fikk sove på avdelingen noen dager, men at han ikke fikk noen behandling.

En landsomfattende rapport for daværende Sosial – og Helsedirektoratet viste i 2006 at Helse-Norge svikter rusavhengige med psykiske lidelser. Rundt halvparten av de som var til behandling for rusmiddelbruk, hadde også psykiske lidelser, men de færreste hadde fått behandling for sine psykiske problemer imens de var til rusbehandling.

I følge Dagsavisen ble Legevakten og Ullevål enige onsdag, om at når Legevakten mener en pasient med rusutløst psykose skal på sykehus, så skal Ullevål ta imot pasienten. Deretter skal Ullevål bruke sitt medisinske skjønn til å vurdere hvor pasienten skal legges inn.

Dette gir ingen grunn til å lene seg tilbake. Ingen som helst grunn til å føle seg trygg på vegne av denne pasientgruppen. Ullevål har lovet bedring flere ganger, når de har vært under medias søkelys, men de dukker stadig opp i spaltene igjen.

I loven om pasientrettighetene står det at lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste og ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd.

Helseminister Anne Grete Strøm-Erichsen må sikre at psykotiske pasienter, både rusutløst og ikke, får behandling for sin lidelse. Og hun bør sikre utskifting i ledelse ved manglende behandling eller ved ulovlige avvisninger. En kraftig advarsel er på sin plass. Det er på langt nær godt nok å henvise til organiseringen av tilbudet.

Arild Knutsen, leder i
Foreningen for human narkotikapolitikk