ABCNYHETER

I dag, mandag 03. mai kl.18.00, arrangeres et åpent møte om narkotikapolitikk i Urbygningen ved Universitetet i Oslo. Fremstående nasjonale og internasjonale aktører skal der belyse problemene med den gjeldende narkotikapolitikken.

Trolig med utgangspunkt i Richard Nixon behov for å markere seg som ”tough on crime” i 1969. Resten av verden fulgte da opp som allierte, forpliktet som de var til FNs USA-initierte rusmiddelforbud.

Tjue år senere var narkotikaproblemet etablert slik vi kjenner det av i dag: Utbredt over alle kontinenter og over vårt ganske land. Millioner av liv var ødelagt. Fengslene ble stadig flere og fylt til randen. De såkalt narkotiske stoffene var blitt mangedoblet i styrke og prisene kraftig redusert.

Det var da representanter fra byene: Frankfurt, Amsterdam, Zürich og Hamburg begynte å møtes i Frankfurt for å utvikle nye tilnærmingsformer som kunne redusere skadene og redde liv. Ved Frankfurtresolusjonen i 1991 ble det tatt avstand fra den undertrykkende narkotikapolitikken, og de åpnet for nye tiltak som sto i grell kontrast til den rådende linja. Med anerkjennelsen av at bruken forekommer uansett og at problemet var i sterk økning, satte de i gang med sprøyteutdeling, sprøyterom og utdeling av avhengighetsmedisin som metadon.

Skadereduksjonsbevegelsen hadde slått rot og ble først ansett som svært kontroversiell. I ettertid har den vunnet stadig mer terreng. I dag står den som en uangripelig motsetning til forbudspolitikken, ettersom skadereduksjonstiltakene har vitenskapelig belegg for å være hensiktsmessige. Både for mottakerne av tilbudene, samt på det øvrige samfunn.

Etter tjue nye år står vi foran et nytt vendepunkt. Flere nasjoner er sprekkeferdige etter å sette i gang med forebygging av de skadene som i dag blir sporadisk redusert. Portugal har således gått foran ved å avkriminalisere narkotiske stoffer siden 2001. Alle indikatorer for narkotikaproblematikken i Portugal har siden den gang konsekvent pekt ned. 

På kveldens møte skal den pensjonerte politimannen Jack Cole, fra narkoavsnittet i New Jersey, vise til statistikk og erfaringer for hvordan kampen mot narkotika både øker stoffenes utbredelse og ruinerer de rammedes liv. Jack Cole er leder i Law Enforcement Against Prohibition (LEAP) som teller 15 000 politifolk, advokater, fengselsvakter, dommere og FBI-agenter.

Deretter skal Kåre Stølen, stasjonssjef ved Grønland Politikammer informere om politiets jobb for en trygg hovedstad. Stølen har tidligere bemerket seg ved uttalelsen om at politikontrollen ikke hjelper mot rusmiddelproblemene, men at vi trenger økt sosial og medisinsk hjelp.

Jan Egeland er direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og skal fortelle om skadene som krigen mot narkotika medfører. Den tidligere spesialrådgiveren i FN har uttalt at narkotikaindustrien skaper mer vold og kriminalitet i verden enn noen annen industri.

Fra før vet vi at narkotikaindustrien er den 3. største industrien etter olje og våpen. Flere av de største og verste krigene i vår tid, er både muliggjort, styrket og forlenget av narkotikatrafikken.

Det pågår en humanitær krise grunnet tvungen destruering av koka- og opiumsplantasjer. Destrueringen fører til de største tragedier for bøndene. Som drap, selvmord, desperasjon som fører til salg av barn og oppslutningen øker hos blant andre Taliban. Sprøytingen av plantasjer sprer dyrkingen til stadig flere områder og er svært miljøskadelig

Bøndene som dyrker kokabusker, opiumsvalmuer og marihuanaplanter blir ofte lokket med langt større summer enn de ville tjent på dyrking av mat, men de blir også ofte truet med de mest bestialske drap om de prioriterer dyrking av mat.

Disse bøndene slås i hartkorn og utsettes for angrep fra flere lands myndigheter, med militære overfall og giftsprøyting. Det har ikke bare vært inhumant, men også hensiktsløst.

Ved å legalisere narkotika kan myndighetene regulere substansene. Både medisinene og rekreasjonsproduktene. Handelen kan sikres slik at eksempelvis heroinet kommer fra like legitime handelssystemer som alle andre morfinprodukter, heller enn å la handelen styrke Taliban og mafia.

Mexico er ifølge fremstående internasjonale eksperter i ferd med å forvitre som nasjon og forgå til narkokartellene. Det dør flere i narkokrigen i Mexico enn av krigshandlinger i Irak.

Kriminaliseringen av rusmidler har spilt fallitt. Problemet har økt akkurat som alkoholproblemene økte under forbudstiden. Handelen styrker kyniske og bevæpnede kriminelle grupper over hele verden og medfører uhorvelig mange tap av menneskeliv. Og som Ketil Lund så treffende sa det på Dagsnytt 18. den 15. februar 2010: Som i alle kriger er det et utall skadde blant enhver død.