ABC Nyheter

Titusener av mennesker her til lands får sine trygdeutbetalinger utbetalt hver fjortende dag, pluss minus noen dager alt ettersom, og det kan oppleves svært vanskelig å danne seg en økonomisk oversikt midt oppe i dette. Følger du denne oppskriften, kan du senere senke skuldrene og oppleve at alt går på skinner budsjettmessig. Deilig!

HER ER SUKSESSOPPSKRIFTEN

1. Sett av et par timer, allier deg med en person du stoler på. To hoder tenker bedre og raskere enn ett, og dessuten er det hyggeligere.
   
   
2. Gå i nettbanken din og last ned alle kontoutskriftene dine for foregående og inneværende år.
   
   
3. Finn frem penn, papir og en kalender for 2010. (Vet at du har PC, men noen ganger er gamlemetoden best. Dette er en av de gangene.)
   
   
4. Merk av alle datoer fremover som du vil få trygdeutbetalinger og andre inntekter på i kalenderen (barnetrygd, deltidsjobb, grunnstønad, hjelpestønad o.l.). Regn ut sum fjortendagersinntekt ut fra formlene i pkt 6 nedenfor. Denne summen er din netto fjortendagersinntekt.
   
   
5. Ta for deg kontoutskriftene, start med de nyeste og gå bakover i tid. Her skal du lete frem alle faste utgifter. Noter disse på papiret, og skriv om det er månedlig, kvartalsvis, årlig e.l.
   
   Eksempler kan være:
   - Lån - kvartalsvis
   - Forsikringer - kvartalsvis
   - Bidrag - månedlig
   - Husleie - månedlig
   - NRK Lisensavdelingen - halvår
   - Vannavgift - kvartalsvis
   - Renovasjon - halvår
   - Strøm - hver annen måned
   - Studielån - kvartalsvis
   - Årsavgift bil(er) - årlig
   - Telefon(er) - månedlig
   - Internett - månedlig
   - Bjørkeved/pellets/parafin - årlig
   - Parabol/Riks-TV/kabel-TV - månedlig
   - Medlemskap (boligbyggelag, organisasjoner e.l.) - årlig
   - Månedskort (kollektivtrafikk) - månedlig
   - Kursavgift - halvårlig
   - Diverse abonnementer (magasiner, bokklubber o.l.) [Kvitt deg med disse, gå på biblioteket.]
   
   Husk å ta høyde for hva du kan forvente av renteendringer og prisøkninger når du lager budsjettet.
   
   
6. Lag en kolonne etter hver utgiftspost hvor du finner ut kostnad for en fjortendagersperiode.
   
   Dette gjør du ved hjelp av følgende "formler":
   - For månedlige utgifter (12 ganger i året): Gang engangsbeløpet med 12 og del så på 25.
   - For utgifter hver tredje måned (4 ganger i året): Gang engangsbeløpet med 4 og del så på 25.
   - For utgifter hver fjerde måned (3 ganger i året): Gang engangsbeløpet med 3 og del så på 25.
   - For årlige utgifter (1 gang i året): Del engangsbeløpet på 25.
   
   
7. Tenk etter kommende utgifter som du ikke har hatt tidligere, men som må tas med i beregningen for årets budsjett. For eksempel EU-test av bil (500kr pluss en buffer i tilfelle du må fikse noe på bilen), dekkbeis til husets bordkledning e.l. Regn ut etter formel i pkt. 6).
   
   
8. Summer så alle sluttsummene du har regnet ut. Regn så ut netto fjortendagersutbetaling (pkt. 4) minus utregnet total sluttsum. Summen du nå får, kaller jeg driftsbeløpet.
   
   Det er dette er det du har å leve for hver fjortende dag, og beløpet skal dekke løpende utgifter som:
   - Bensin
   - Mat, husholdningsartikler, klær, annet
   - Husholdningsartikler
   - Klær og sko
   - Hobby
   - Kino, utepils o.l. 

HVORDAN OVERHOLDE BUDSJETTET

Stikkord er nettbank og automatiske overførsler. Og fingra fra fatet etterpå. Ikke trikse og mikse og låne fra deg selv, for du er din værste lånetaker ever. Trust me!

• Ordne deg følgende kontoer i nettbanken:
  
  - Regningskonto: Alle inntekter skal inn på denne konto, og alle faste utgifter skal trekkes ut herfra (se pkt. 5).
  - Sparekonto: Dette er til langsiktig sparing, f.eks til barnets konfirmasjon 2014. Lag faste trekk til denne kontoen, hver fjortende dag. Har du råd til 500kr er det fint, har du råd til 50 kr er det også fint.
  - Tilleggskonto: Dette er til kortsiktig sparing, f.eks. vinterdekk høsten 2010, julegaver 2010 o.l. Hit overfører du overskuddet fra brukskontoen (se pkt nedenfor vedr. "løpende overføringer").
  - Brukskonto: Dette er kontoen til driftsutgiftene dine (se pkt. 8), altså "lommepengene" dine. Det er denne kontoen VISA-kortet ditt skal være tilknyttet, ikke regningskontoen.
  
  
• Registrer følgende faste overføringer hver fjortende dag (begynn med førstkommende trygdeutbetalingsdato, og velg så "gjenta hver fjortende dag"):
  
  - Fra regningskonto til brukskonto: Driftsbeløpet fra pkt 8.
  - Fra brukskonto til sparekonto: Det sparebeløpet du tror du klarer å avse av driftsbeløpet ditt.
  - Fra regningskonto til tilleggskonto: Det beløpet du tror du klarer å avse fra regningskontoen din.
  
  Selv har jeg satt fast trekk slik at grunnbeløpet jeg mottar månedlig går inn på min tilleggskonto, noe som da er med på å finansiere sommerdekk, EU-test osv. Hvis du velger det samme, så husk da å velge "gjenta hver måned" og ikke hver fjortende dag ;oP
  
  Disse faste trekkene kan du når som helst gå inn i nettbanken og justere opp/ned etter å ha prøvd og feilet litt.
  
  
• Løpende overføring mellom egne konti er smart. La oss si at du har beregnet og laget fast overføring på driftsbeløp X fra regningskonto til brukskonto. Og så viser det seg at du var kjempeflink og ikke brukte opp alle pengene fra forrige fjortendagersperiode, slik at når du får inn pengene for denne fjortendagersperioden så har du mer enn beregnet driftsbeløp inne på brukskontoen. Da er det kjempesmart å gjøre følgende: Regn ut brukskontoens saldo minus driftsbeløpet. Overfør så summen fra brukskonto til tilleggskonto! Det er en deilig følelse, om det så bare er en femkroning.

SPARETRIKS

Overfør fra brukskonto og tilleggskonto til sparekonto alle småbeløp over hele hundre kroner. Står disponibel saldo som kr 8 231,48 så overfører du 31,48 kr til sparekontoen. Skjønner? Mange bekker små gjør en stor å, og det kan fort bli et par-tre tusen på et år. Gjør dette hver gang du logger deg inn på nettbanken før du gjør noe som helst der inne. Gjør så det samme hver gang før du logger deg ut av nettbanken, altså etter at du har gjort hva enn du skulle der inne.

HETT TIPS

Gjør sparing til en sport. Er det flere enn deg i husholdningen, så ta et familieråd sånn dann og vann og se på hva dere kan spare på. Bestem noe spesielt sparingen skal gå til, selv om det kan være noe så kjedelig som terrassebeis. Vi snakker altså ikke storsparing, men småsparing - sånn nå-kan-jeg-ha-senkede-skuldre-sparing.

STARTBUFFER

Det er mulig du havner litt i bakevja med minus på kontoen i starten. Kan hende står studielånet for døra og du ikke har rukket opparbeide deg noen buffer til å håndtere dette. Ikke stress. Gjør alt som står i dette notatet. Har du tilgang på noen ekstra kroner (sparepenger, ting du kan selge e.l.), så ordner du opp og tilfører dette til regningskontoen din. Skulle du fortsatt være i minus, så ring ditt lokale NAV-kontor og be om møte hos økonomisk rådgiver, denne tjenesten ligger som oftest innen det vi tidligere kjente som sosialkontoret. (Dersom kommunen ikke har slik rådgivertjeneste så skal de vite å henvise deg videre til en.) Ta med deg alt til rådgiveren og vis hva du har gjort og hva du har kommet frem til. Rådgiveren vil da hjelpe deg med å ta kontakt med kreditorene som står til forfall og få til en avtale som kan regnes inn i systemet ditt, og hjelpe deg å justere "regnskapet" ditt slik at du lander på begge beina med verdigheten i behold.

Lykke til!