ABC Nyheter

Evolusjon

Darwins "Origin of Species" revolusjonerte menneskers tenkemåte. Vi ble bevisst at Bibelen hadde et motstykke - evolusjonsteorien - til å forklare hvordan menneskeheten og livet på Jorda har oppstått. I de 150 årene siden Darwins verk kom ut, har det vært voldsomme diskusjoner om det er Bibelen eller Evolusjonsteorien som forteller sannhet. Fanatiske kristne holder Bibelen opp, og siterer og siterer fra den for å fortelle at Evolusjonsteorien er Djevelens verk. Fanatiske evolusjonister ser kun menneskers overtro og idioti i kristendommens lære. De mener livet har utviklet seg fra the Big Bang, og når en dør, er alt over. En gud som dømmer menneskene til himmel eller helvete, er for disse evolusjonistene ren dumskap, som strider mot all vitenskaplig tenkning. Disse evolusjonistene er selvfølgelig ateister.

Kreasjon

På den kristne siden har det oppstått en outrert krets som direkte motstykke til de fanatiske evolusjonistene. De kaller seg kreasjonister, og mener Gud på 6 dager skapte Jorda og alle skapninger der, inkludert f.eks. dinosaurene, for nøyaktig 6000 år siden. Før var der intet, så kreerte Gud verden med alle arter av liv, mennesker, all verdens dyr, all verdens tre- og vekstsorter, all verdens fjell og all verdens andre forskjellige nyanser av organismer. Med andre ord, Gud, den store kreator eller designer, skapte alle arter som har liv. Artene har siden utviklet seg, men kun innenfor sin art.

For kreasjonistene er hvert eneste ord i Bibelen sannhet. Ikke ett ord er overflødig, ikke ett ord trengs i tillegg. I år 4493 f.Kr. gikk ifølge kreasjonistene verden under. Havet oversvømte Jorda, og alle mennesker og skapninger druknet. Dette var også Guds verk, for menneskene hadde blitt umoralske, dvs. de hadde fjernet seg fra Guds påbudte livsførsel. Men i sin godhet hadde Gud gitt Noa - en moralsk og rakrygget mann - ordre om å bygge et stort skip - en ark - og ta om bord ett eksemplar av hver skapning og vekst. Dette var for å føre livet videre. Den 5. april 4493 f.Kr. strandet arken på Ararats topp i det nåværende østlige Tyrkia. Havet sank, og livet kunne begynne på nytt i Guds gode former da alle og alt om bord i arken kom ut. Verden var født på ny, og Guds skapelse fra år 6000 f.Kr. kunne fortsette via det ene artseksemplaret av alle arter som Gud hadde passet på skulle overleve.

For kreasjonistene er det som er beskrevet ovenfor, absolutt sannhet. Og de lager sin naturvitenskap ut fra det. Fossiler vi har funnet, er av de druknede individer og vekster da Jorda ble oversvømt. Funn av levninger som nåtidens vitenskapsmenn via diverse metoder - f.eks. DNA-analyser - og som dateres til eldre tider enn år 6000 f.Kr., avvises av kreasjonistene som løgn. Tolkning av Bibel-sitat er det sentrale i kreasjonistenes påvisning av at DNA og liknende metoder er løgn.

Kreasjonsteologien oppstod i USA. Mange privatskoler der underviser nå barn og ungdom i den. Utbredelsen er økende. Retningen har også atskillige tilhengere i Norge.

Kreasjonsretningen støter mange kristne. Den er for absolutt, for utstøtende for det moderne mennesket i sin forkastelse av naturvitenskap og dens metoder. Tihengerne av kreasjonisme fører et forsvar for sin lære som er grunt eller overflatisk. Den består som nevnt hovedsaklig av Bibel-sitat. Disse tolker kreasjonistene som Bibelens sannhet for forkastelse av evolusjonsteorien. Ofte er sitatene helt løsrevne i forhold til det de hevde å motbevise.

Kreasjonistene peker også på vitenskapsmenn som de hevder er kreasjonister. F.eks er Faraday - epokegjørende forsker i fysikk og kjemi - og Pasteur - banebrytende bakteriolog og kjemiker - sagt å være kreasjonister. Disse to var nok kristne i den forstand at de trodde Gud stod bak universet og det skapte liv. Det er likevel meget drøyt - nærmest løgnaktig - å hevde at disse eminente vitenskapsmennene mente verden i sin helhet oppstod på seks dager i år 6000 f.Kr.!

Kreasjonistene vinner tilhengere fordi de i voldsomme ordelag hevder at Bibelen sier det og det, og at dette overhode ikke kan diskuteres, for det er sannhet fra Gud. Bibelsitater er i sitt innhold hellige, som jo er et faktum, men kreasjonistene nytter dem til å hjernevaske lett påvirkelige sjeler for sitt kreasjonssyn. Og disse vinnes for kreasjonistenes fundamentalisme. Det følger av den harde påvirkningen som utøves at kreasjonskristendom er intolerant overfor så vel evolusjonisme som liberale kristendom.

Liberal kristendom

Jeg skal prøve å gi et bilde av min kristendom, som jeg mener er liberal. Jeg velger å snakke om "min" kristendom, for ikke å virke som allmennviter om denne retningen. For det er jeg ikke. Likevel mener jeg at det jeg sier om min religiøsitet gjelder mange som kaller seg kristne. De bruker nok andre ord, men innholdet likner.

Dikteren sier: "Det ær något bortom bergen, bortom blommarna och sången, det ær något bakom stjærnor, bakom hete hjærtat mitt." Ordene kan illustrere kjernen i det jeg føler er min kristne tro. En skaperkraft virker i universet, har satt det i gang og holder det sammen. Skaperkraften - Bibelens Gud - er ikke likegyldig, men har overlatt fri vilje til menneskene i det å følge det gode eller det onde (synden) på livsveien sin. Ved å følge det onde fjerner enkeltmennesket seg fra samhørighet med guddommen. Ved å følge det gode trer en inn i tilhørighet med Gud. Etter døden slår dette ut i sjelens totale ensomhet for den som har fulgt det onde. Eller motsatt i sjelefred med guddommen for den som har valgt det gode.

Jesus er Guds sønn. Han forsonet menneskenes ondhet ved sin død. Dermed kan hvilket som helst menneske som ikke fornekter det gode, finne fram til guddommen. Kjærlighet - til sine medmennesker og til vår jord og vårt univers - ser jeg som den største og omsluttende egenskap i "det gode".

For meg er kristendom det nye testamentet og den verden som framkommer gjennom det.  Det er her det kristne budskapet utmeisles. Det gamle testamentet er om historiske hendinger, som det er laget myter og bilder omkring. Gud er til stede der, men mer som passiv betrakter av menneskene. At Gud snakker til menneksene gjennom profetene, er belagt med uklarhet og mystikk.

Skapelsesberetningen ser jeg på som en metafor for hvordan verden og livet ble til. Ikke som en dag-for-dag kreasjon, men over lang - lang -tid. Dermed står ikke min kristendom i veien for å anerkjenne evolusjonsteorien. Vitenskapsmenn hevder at den genetiske koden aller mest sannsynlig ikke kan være oppstått mer enn en gang i livets historie. Følgelig har alle organismer som lever eller har levd på jorda, en felles opprinnelse på det molekylære plan. Det vil si at det eksisterte en urcelle. Hvordan denne oppstod, har selv de mest fanatiske evolusjonister kun svevende ideer om.

For meg begynner min kristne tro ved denne urcellen. Den er tegnet på at vi har en skapende Gud. Han skapte denne cellen. Denne vår guddom strømmer gjennom universet med sin ånd, men han er en iakttager som lar menneskene ta sine egne valg. Likevel vil de som i tunge stunder søker støtte hos denne vår Gud, føle at han gir støtte. Men Gud lar oss i utgangspunktet ha fri vilje. Atombomben kan totalt ødelegge vår jord dersom vi "velger" slik selvutslettelse. Egoismen vår kan ødelegge det sosiale klima for menneskene. Miljøødeleggelse av kloden er del av vår egoisme. Gud ser alt dette, men lar oss selv ta valget. Valget som enten fjerner oss fra vår guddom - eller som til slutt gjør oss til ett med ham.

"Det jag ælskar, det ær bortom och førdolt i dunkelt fjærran, och min væg ær høg och underbar."