ABC Nyheter

Det er utrolig provoserende at alle som skriver og snakker om overgrepene i den katolske kirke, fokuserer på mulige årsaker til overgrep og på (manglende) anmeldelse av overgriperprestene, men ingen tar opp temaet hjelp til ofrene. Ikke et eneste sted har jeg sett noen stille spørsmål om hva slags hjelp de har fått eller eventuelt bør få. Ei heller har det vært sagt noe om at overgrep kan ødelegge gudsbildet, og hva slags konsekvenser det kan få for livskvaliteten også i voksenlivet.

Dette får meg til å lure på om journalister og andre folk egentlig bare er opptatt av seg selv, fordi den tanken streifer dem at det kunne jo være deres egne barn som en gang ble utsatt for overgrep, og nettopp derfor vil de for enhver pris forhindre at overgrep skjer.

De stakkarne som imidlertid har hatt uflaks nok til å bli ofre, anses antakelig som så fortapte at det ikke er bryet verdt å etterspørre hva de nå trenger. Noen av disse er jo også blitt både 50 og 60 år. Derfor "trenger" man ikke spørre om hvordan det står til med den faglige kompetansen på senskader av overgrep i en religiøs setting, verken hos helsepersonell som leger og psykologer eller hos teologer, og om adekvat hjelp overhodet er tilgjengelig. På den måten kan de som ble ofre for disse eller andre prester, eller andre kristne overgripere, få fortsette å seile sin egen sjø.