ABCNYHETER

Stadig nye rusgivende midler utvikles for bruk og salg. Flere av disse er det ekstremt risikabelt å bruke, og har ført til flere dødsfall i Norge den siste tiden. 

Helseminister Anne Grete Strøm-Erichsen har derfor vært opptatt av å få fortgang i sakene, for blant annet å forby GBL. Helseministeren satte høringsfristen til rekordlave to uker for å få det fort inn på narkotikalisten.

24. mars skrev Helse- og omsorgsdepartementet en pressemelding med overskrift: GBL på narkotikalisten. Der ble det henvist til at ti nye stoffer nå omfattes av narkotikaforskriften for at ”de” skal få mulighet til å slå hardt ned på all bruk, besittelse og omsetning av disse stoffene.

Etter denne fantastiske, raske innsatsen kunne helseministeren fornøyd gå tilbake til andre utfordringer på helsesektoren. Nei, vent nå litt! Er det så enkelt? Kommer ungdommen til å slutte å eksperimentere med disse rusmidlene fordi de har blitt forbudt?

Vel, de siste ti årene døde 2000 personer av overdoser illegal heroin. Bruken av illegale sentralstimulerende midler som amfetamin og kokain er økende og de fremste rusforskere både internasjonalt og nasjonalt viser til undersøkelser som forteller at det er trender som påvirker utbredelsen av cannabis (hasj og marihuana) og ikke lovverket. Helseministeren later dessuten til å ikke på noen måte ha problematisert at hun med dette kriminaliserte ytterligere medborgere.

En bør spørre seg om hvilken hensikt kriminalisering av eksempelvis GBL har, og da gjerne ta utgangspunkt i at GBL omdannes til GHB i kroppen, GHB er fra før kjent for å være forbudt. Videre bør en ta utgangspunkt i undersøkelsene fra Bergen om at det i hovedsak er tre brukergrupper av GHB og GBL:

Amfetaminbrukere, etablerte brukere av morfinstoffer og alkoholpåvirkede.

Altså er to av gruppene kriminalisert fra før og den tredje er kjent for å være i en tilstand med svekket dømmekraft.

Det er liten grunn til å tro at politiet har andre forutsetninger etter at stoffene ble innført på narkotikalisten. De lot neppe noen få gå videre med stoffet før det havnet på narkotikalisten.

Foreningen for human narkotikapolitikk er en anerkjent brukerorganisasjon, men ble ikke invitert til høringsrunden. Trolig var det bevisst, ettersom vi ville frarådet helseministeren på det sterkeste å innføre de nye stoffene på narkotikalisten. Ikke kun fordi vi mener rusmiddelforbud virker mot sin hensikt, men kanskje særlig på grunn av den resignasjonen et slikt politisk vedtak medfører.

Etter at stoffene er kriminalisert, går ansvarlige politikere videre og opplever seg fornøyd med sin innsats. Men hva med de bakenforliggende årsakene til bruken? Hvilke prosesser og tiltak kunne vært innført isteden?  

I mens stadig flere tar til orde for å overføre narkotikaproblematikken fra justissektoren og til helsesektoren, fører helseministeren problematikken fra helsesektoren og over til straffeapparatet.

Har helseministeren grunn til å være fornøyd med sin innsats? Klinikksjef Kari Lossius ved Stiftelsen Bergensklinikkene sier derimot til TV2 at narkotikapolitikken svikter på mange områder og et av områdene er at vi kommer for sent ut. Pårørende, fagfolk og de rusavhengige selv beskriver en virkelighet og så går det kjempelenge før vi får tiltak og de tiltakene vi får er vanligvis for små, for lite gjennomtenkt og for lite systematisk.

Engelske myndigheter er like håpløst reaksjonære som de norske, og setter politisk spill foran vitenskap. Også de foretrekker å påføre brukere straff og sanksjoner fremfor å gå dypere inn i materien. I England går stadig flere eksperter ut av regjeringens rådgivningsorgan ettersom myndighetene er uinteressert i hvor de står i prosessen og hva de har kommet frem til så langt.

Det vakte internasjonal oppsikt da professor David Nutt gikk av som leder av rådgivningsorganet i fjor, men etter han, har ytterligere syv eksperter gått av. De opplever det slik at myndighetene er uinteressert i deres innspill om at dette bør anses som en helsepolitisk problemstilling og ikke først og fremst som et kriminalpolitisk.

Arild Knutsen, leder i
Foreningen for human narkotikapolitikk