ABC Nyheter

Menneskerettighetsorganisasjonen la frem sin årlige rapport om dødsstraff tirsdag.

I oktober dømte kinesiske domstoler i alt 12 uigurer til døden for deltakelse i urolighetene i det okkuperte Øst Turkistan i sommer. Uigurene er en undertrykt urbefolkning og egen etnisk gruppe, som tidligere var i solid flertall i dette området, men som nå er i ferd med å komme i mindretall.

I rapporten får Kina hard kritikk, melder TV-selskapet Al Jazeera. I 2008 beregnet Amnesty tallet på henrettede personer i Kina, inkludert Øst Turkistan, til å være 1 718, og presiserte at det var et minimumstall. I årets rapport sies det ingenting om antallet. Amnesty hevder at de kinesiske myndighetene oppgir tall som er alt for lave, og har offentlig bedt de kinesiske myndighetene om å oppgi korrekte tall.

Selv mener Amnesty at antallet henrettede i de områdene Kina kontrollerer dreier seg om flere tusen, og sannsynligvis flere enn i hele resten av verden.  Kina har ifølge Al Jazeera ikke kommentert menneskerettighetsorganisasjonens rapport.

Både EU og Norge har tidligere tatt avstand fra at Kina henrettet flere av de dødsdømte uigurene.

”EU respekterer Kinas rett til å bringe de ansvarlige for voldelige aksjoner for retten, men vil gjenta vår opposisjon mot dødsstraffer. EU vil også understreke at det i tilfeller der det blir brukt dødsstraff må internasjonale minimumsstandarder for rettsikkerhet bli respektert,” het det i en uttalelse fra EUs presidentskap, som samtlige medlemsland, de nye søkerlandene, og EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein sluttet seg til.

EU og Norge reiser tvil om hvorvidt rettssakene sikret de tiltalte en rettferdig rettegang. Kina er tidligere sterkt kritisert av menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch for rettssakene mot deltakere under demonstrasjonene i sommer.

Til tross for at de kinesiske domstolene bærer navnet ”folkedomstoler” fant rettssakene sted uten informasjon på forhånd, og i løpet av en dag. Human Rights Watchs hovedankepunkt mot rettssakene var nettopp at de ikke var åpne og offentlige. Det er ifølge menneskerettighetsorganisasjonen ukjent hvem som fikk være til stede under rettsforhandlingene, men ingen utenlandske journalister eler internasjonale observatører var til stede.

Tidligere har de kinesiske myndighetene ofte hatt restriksjoner på hvem som kan være til stede i sensitive rettssaker, og plukket ut ansatte i domstolen og offentlige tjenestemenn till å fylle opp tilskuerplassene, skriver Human Rights Watch i en pressemelding.

Human Rights Watch tar avstand fra dødsdommene, og uttrykker bekymring for skjebnen til flere hundre andre uigurer som er arrestert og fengslet etter opptøyene. Det er fremdeles uklart hva som har skjedd med dem, og hvor de befinner seg.

I mars fikk Kina også sterk kritikk fra FNs menneskerettighetskomite, for behandling av minoritetene i de okkuperte områdene Øst Turkistan og Tibet, både av FNs egne eksperter, representanter for frivillige organisasjoner og fra enkelte stater, spesielt fra USA.  Men også EU og enkeltstående EU-land som Tyskland, Tsjekkia og Sverige tok opp tibetanernes og uigurenes sak.

EUs representant uttrykte bekymring for menneskerettighetssituasjonen for etniske og religiøse minoriteter i kommunistdiktaturet, og over den generelle menneskerettighetssituasjonen i landet, blant annet den utstrakte bruken av dødsstraff. EU anbefalte Kina å ratifisere den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.