ABC Nyheter

Nettavisen Journalen, som eies av Høyskolen i Oslo, har fulgt saken, og skriver blant annet at tiltalte etter tiltalen skal ha fortsatt å skade fornærmede etter at hun brøt ut av ekteskapet.

I desember 2005 ble strafferammen for familievold utvidet fra to år til inntil tre år for mishandling i nære relasjoner og inntil seks år dersom mishandlingen er grov. Allikevel ligger straffen for familievold på i snitt ett år.

 ”Straffene for familievold er latterlig lave. Det vitner om at det fortsatt finnes holdninger i samfunnet som ansvarliggjør kvinnen for volden hun opplever, sier Margit Lømo til Journalen. er leder for Landsforeningen for voldsofre, og mener den politiske satsingen mot familievold i hovedsak er mye ord og lite handling.

Demokratenes leder, Vidar Kleppe, mener det samme. ”Grov, planlagt, systematisk vold over lang tid straffes alt for mildt. Det gjør for så vidt all vold, men den gjennomtenkte kyniske volden som ofte utøves i hjemmet må man ta langt mer tak i enn det som gjøres i dag. Det finnes ingen unnskyldinger for slike rå og brutale handlinger,” sier han.  Kleppe har selv vært medlem av justiskomiteen på Stortinget.

”Generelt vil jeg si at straffeutmålingene er økt. Man vurderer selvfølgelig alle tilfeller hver for seg, så det er vanskelig å uttale seg om dette, men også Høyesterett sier at de øker,” sier advokat Christine Hamborgstrøm ved Advokathuset til nettavisen Journalen.

” At dommene stort sett er under to år, er fordi en ikke legger seg på det verst tenkelige nivå. Det skal store skader til for å få maks straffeutmåling. Man tar også hensyn til hyppighet og tidsomfang,” sier hun.

Finn Hauge, dommer i Tingretten, bekrefter overfor Journalen at straffene går jevnt opp, men ikke i kvantesprang.Margit Lømoi Landsforeningen for Voldsofre forteller til avisen at det ofte tar lang tid før kvinnene anmelder volden, og at når det har gått for lang tid mister de muligheten til hjelp og erstatning.

”For å bedre situasjonen må vi få et system som automatisk tar ut tiltale når det dokumenteres vold. Slik det er nå kan kvinnen til og med trekke anmeldelsen hvis hun blir truet uten at noen følger henne opp videre,” sier Lømo.

Lømo har selv erfaring som voldsoffer og opplevde å ikke bli tatt alvorlig.

”Jeg anmeldte voldsmannen mange ganger, men det førte ikke frem. «Han har ikke drept deg ennå», sa de. Jeg kom en gang til sykehuset forslått, men ble tvangssendt til krisesenter i stedet for å få medisinsk hjelp. Krisesenteret er noe av det verste jeg har opplevd. Der var det fullt av hysteriske, forslåtte kvinner,” sier hun.

Etter lang tid med utrygghet ble det endelig fortgang i saken:  ”Utslaget i min sak var da voldsmannen voldtok meg. Det var akkurat som om voldtekten ble sett på som mer alvorlig enn volden jeg ble utsatt for,” sier Lømo til journalen.Selv om dette skjedde henne på slutten av 1980-tallet synes hun ikke situasjonen har forandret seg.

”Det har kommet signaler om at Storberget tar dette på alvor og at det vil skje ting, men det er forløpig bare ord. Jeg har jobbet med dette i tredve år og ser ikke noen forbedring. Det virker som om det er likegyldigheten som rår,” sier hun til nettavisen.

”Det er vel verd å lytte til Margit Lømo,” sier Demokratenes leder, Vidar Kleppe. Han samarbeidet tett med Landsforeningen for Voldsofre da han var justispolitiker på Stortinget.

”Voldsofre  har i dag har for dårlige rettigheter,” sier han. ”Behandlingstiden for erstatning må reduseres til et minimum. Det må opprettes et voldsoffersenter i alle fylker på samme måten som krisesentrene for kvinner. Likeens må det opprettes et voldsofferfond som finansieres ved at alle som begår en voldshandling bøtelegges, og beløpet skal ubeskåret gå inn i fondet,” mener han