ABCNYHETER

Krig skaper rasisme

Tyskere og franskmenn hatet hverandre helt opp til 1950-tallet. Engelskmenn hatet tyskere etter verdenskrigene. Før i tida hatet engelskmenn og franskmenn hverandre.

Nordmenn hatet tyskere etter annen verdenskrig. Fortsatt er det gamle nordmenn som ikke tåler synet av tyskere.

Pakistanere hater indere og omvendt.

Osv.

De kristnes skyldfølelse

Det er krig som skaper hatet. Krig med dreping, rasering, lemlestelse, voldtekt og utryddelse. Med det historiske jødehatet er det annerledes. De kristne hatet jødene ut fra at jødene henrettet Jesus. Alt dette toppet seg med det "kristne" Nazi-Tysklands forsøk på å utrydde jødene. Omtrent hele den tyske kirke - så vel den protestantiske som den katolske - nærmest hyllet Hitlers rasetanker og utryddelsespolitikk. Vet at Hitler hadde andre tanker enn religion for utryddelsen. Men mine uttalelser om den "kristne" nazikirke står fast.

Holocaust var så umenneskelig forferdelig at hele den kristne verden har siden annen verdenskrig båret på en veldig skyldfølelse. Denne skyldfølelsen har gjort at vi angående den moderne stat Israel har vansker med å sortere hva som er jødehat og hva som ikke er det.

Jødehat og rasisme

Krig skaper rasehat. Derfor har antisemittismen blusset opp i Norge blant muslimene etter Gaza-krigen 2008/09. Kritikk av staten Israels politikk har bidratt til denne antisemittismen. Kritikk av palestinerne har bidratt til økt rasisme rettet mot muslimene blant etniske nordmenn.

Kjernen i dette er at svært mange mennesker - muslimer, nordmenn, andre - ikke klarer å sette grense mellom henholdsvis kritikk av en stats politikk og enkeltmennesker med tilhørighet til denne staten. Alt blir slått sammen, og altfor mange sier at enkeltmennesket er akkurat som staten. Resultatet blir rasisme. Altfor mange etniske nordmenn sier at alle muslimer er som Hamas, som Al Quaida, som Mohammad fra Larvik, som uhyrlige Jihad-sitat fra Koranen, osv.

Altfor mange muslimer i Norge sier jødene i landet her er som staten Israel, som dreper uskyldige barn og kvinner i Gaza (Gaza-krigen), som innestenger og sulteforer befolkningen der, som ulovlig bygger ut Vestbredden for jøder, osv. osv. Resultatet er muslimsk antisemittisme rettet mot uskyldige jødiske enkeltmennesker.

Jøder i Norge som har uttrykt rasisme mot muslimer, har jeg ikke registrert. De har kritisert Hamas og deres raketter inn over Israel. Men dette er kritikk av "staten" Palestina, ikke rasisme.

Konklusjonen blir: Altfor mange nordmenn og muslimer er for enkle og grunne og raske i sin tankegang, og lar den altfor lett hjernevaskes. Det hele slår ut i henholdsvis rasisme og antisemittisme.

Veien fram

Jeg minner om det jeg skrev først i artikkelen. Det tok altfor lang tid før tyskere og franskmenn begynte å stole og respektere hverandre, før engelskmenn og tyskere gjorde det, osv. Det er inderlig å håpe at det ikke skal gå tiår eller sekler før palestinere og jøder skal se på hverandre som likeverdige mennesker. For når det skjer, forsvinner rasismen hos dem, og enkeltmennesket hvor hen i verden det befinner seg, kan føle seg trygg i nærvær av representanter for den tidligere "motparten".

I den sammenheng er det godt å registrere hva profilerte muslimer som Al Raja i Norge og Tariq Ramadan, en lendende muslimsk intellektuell, uttaler: Det latente jødehatet kommer fra de muslimske miljøene selv. Ramadan sier også at altfor få muslimske ledere har reist seg opp i protest mot jødehatet.

Skal vi få bukt med antisemittismen blant muslimer i Norge, må bearbeidelsen først og fremst komme innenfra miljøet. Og skal vi få bukt med rasismen rettet mot muslimene, må det etniske norske miljøet ta inn over seg at denne rasismen eksisterer. Prosessen er i gang, selv om den tar tid.