ABCNYHETER

Konferansen har fått tittelen ”Human Rights Heroes”, og vil blant annet fokusere på erfaringene til kjente personer fra hele verden som har til felles at de har risikert egne liv, egen helse eller egen frihet for å kjempe for de mest elementære menneskerettighetene.

Ingrid Betancourt, Garry Kasparov, Lubna Hussain, Wang Dan, Anwar Ibrahim og Lech Walesa, er blant de øvrige foredragsholderne.

Ingrid Betancourt

Ingrid Betancourt satt flere år fanget hos den marxistiske FARC-geriljaen i Colombia. Hun ble kidnappet da hun drev valgkampanje for å bli valgt som landets president i 2002. Etter 2 321 dager i fangenskap ble hun og 14 andre gisler endelig reddet og satt fri.

Wang Dan

Wang Dan ble arrestert og fengslet av den kinesiske regjeringen og beskyldt for å være hovedarkitekten bak studentdemonstrasjonene i 1989. Senere ble han sendt i eksil til USA der han nå underviser som professor i kinesisk historie og menneskerettigheter.

Lubna Hussain

Lubna Hussain er fra Sudan, der hun ble arrestert I juli 2009 for å bruke bukser. Hun ble kjent skyldig i en sudansk rett i å ha vært kledd uanstendig på offentlig sted, men nektet å betale boten og valgte fengsel i stedet. På den måten ble hun et symbol på kvinners rettigheter og fikk global oppmerksomhet på situasjonen for kvinner i Sudan.

Anwar Ibrahim

Anwar Ibrahim var visestatsminister i Malaysia og ble avsatt, arrestert og dømt til seks år i fengsel etter å ha beskyldt sitt eget parti for korrupsjon. I dag arbeider han for å etablere en ny regjering som vil bryte en rekke på 50 år der Malaysia har vært styre av et og samme parti.

Kasparov

Kasparov er kjent som verdens beste sjakkspiller og opposisjonspolitiker i Russland, mens Lech Walesa er den polske fagforeningskjempen som startet Solidaritet, fikk revet ned det polske kommunistdiktaturet og som belønning fikk Nobels Fredspris.

Rabiya Kadeer

Rabiya Kadeer er leder for World Uyghur Congress, en paraplyorganisasjon for ca 2 millioner uigurer som bor utenfor Kina, og leder for Uygur American Association, som representerer ca. 1000 eksiluigurer i USA.  En utrolig varm, karismatisk og inkluderende kvinne, ifølge lederen for Human Rights Watch sin Asia-avdeling, Sophie Anderson.

På 1990-tallet var Rebiya Kadeer en av Kinas ledende forretningskvinner. En Askepott som kom fra fattige kår og klarte å bygge opp et forretningsimperium blant annet bestående av et handelsfirma, et kjøpesenter i Urumqi, eiendomsinvestering, og eierandeler i en lærfabrikk i nabolandet Kazakhstan og en butikk i Uzbekistan. Ifølge Times skal hun på høyden av sin makt som forretningskvinne ha eid verdier for rundt 24 millioner britiske pund.

Samtidig brukte hun mye tid til å drive veldedighetsarbeid for å hjelpe uigurske kvinner og barn. For å undervise barn fra fattige familier etablerte hun skoleklasser ved å bruke ledige lokaler i kjøpesenteret. I desember 1997 startet hun et prosjekt hun kalte ”Tusen mødre”, en organisasjon som hjalp uigurske kvinner med å starte forretningsvirksomhet, og som skulle fremme kvinners rettigheter og økonomiske frihet. Hennes foredrag under Oslo Freedom Forum har fått tittelen ”The birth of a Thousand Mothers”.

Den kinesiske regjeringen så på Rebiya Kadeers suksess i forretningslivet, og hennes veldedighetsarbeid, med blide øyne. Hun var et eksempel på det ”kinesiske økonomiske underet”, og et symbol på hvordan folk fra minoritetsgrupper kunne lykkes i det kinesiske samfunn.

Som en anerkjennelse for sitt betydelige arbeid for kvinners rettigheter ble hun derfor utnevnt til ulike politiske verv, både på regionalt og nasjonalt nivå. I 1992 ble hun eksempelvis utnevnt som medlem av Den Politiske Konsultative Kongressen i kommunistpartiet, og var i 1995 medlem av Kinas delegasjon til FNs kvinnekonferanse, som ble avholdt i Beijing.

Rabiya Kadeer ønsket å forbedre situasjonen for uigurene gjennom å arbeide innenfor det kinesiske statssystemet. Hun forsøkte å påvirke høyt rangerte kinesiske tjenestemenn og politikere, inkludert Kinas president, til å endre den harde linjen de hadde inntatt mot minoritetene.

Det falt ikke i god jord, og etter en tale hun holdt under et møte i den ”Politiske Konsultative Konferansens” sesjon i mars 1997, fikk myndighetene nok av å konsultere en person som snakket om frihet, demokrati og minoritetenes rettigheter.  Menneskerettighetsaktivistens krav om at myndighetene måtte respektere uigurenes menneskerettigheter, og hennes sterke kritikk av deres tøffe behandling av demonstrerende uigurske studenter, fikk det til å renne over for det kinesiske lederskapet.

Myndighetene mente at Kadeer hadde vist illojalitet mot kommunistpartiet, fratok henne medlemskapet i Den Politiske Konsultative Konferansen og forbød henne å reise til utlandet.

En dag i august 1999 var Rebiya Kadeer på vei til et møte med en delegasjon fra den amerikanske kongressen som ville undersøke forholdene i Xinjiang. Det ble hevdet at hun hadde med seg en liste med ti personer som ble “mistenkt for å være involvert i nasjonalseparatistiske aktiviteter”. Hun ble stanset av politiet og arrestert før hun nådde frem til møtet. Anklagen lød på at hun hadde stjålet statshemmeligheter.

Det hun hadde gjort, var å sende avisutklipp til sin mann Sidik Rouzi, som hadde flyttet til USA og arbeidet for det uigurske program i Radio Free Asia, og som var, og er, aktiv motstander mot den kinesiske politikk overfor uigurene.Fengselsstraffen lød på 8 års fengsel. Den 14. mars 2005, ble hun løslatt før tiden, under påberopelse av medisinske grunner, og overlatt til amerikanerne. USA hadde presset på for å få henne løslatt. Hun ble satt fri før USAs statssekretær Condoleeza Rice besøkte Øst Asia. Den 17. mars fløy Kadeer til USA og ble forent med sin familie i Chicago.

Under besøket i Oslo håper Kadeer på å få samtaler med utenriksministeren eller andre fremstående representanter for det norske utenriksdepartementet, samt Stortingets utenrikskomite.