ABCNYHETER

Dagens situasjon

Israel har et problem om dagen. Landet feilberegnet den amerikanske reaksjonen på proklamasjonen om 1600 nye boliger for jødiske nybyggere i Øst-Jerusalem. At den kom under visepresident Bidens besøk, var kan hende en ren tabbe av Israel, kan hende ikke. De ultranasjonalistiske partiene i regjeringskoalisjonen kan meget vel ønske å utvetydelig vise USA at jødene bestemmer selv over gammelt jødisk religiøst land. Og nokså sikkert  samtykket Netanyahu i offentliggjørelsen av de nevnte nybyggerprosjektene. Innstillingen hans var nok: Vel, det blir litt bølger omkring proklamasjonen, men de legger seg ganske raskt. Og vi får gitt Obama-administrasjonen beskjed om våre ufravikelige målsetninger i Øst-Jerusalem. Obama er jo veik, så slike klare beskjeder myker ham mer opp til vår fordel i den "fredsprosessen" Israel skal vinne. Noe steinkasting og noen gummikuler og tåregass betyr ingenting.

Bakenfor de offisielle ordene

Dette er bare gjetninger, vil mange si. Virkelig? La oss se på en del forhold som har skjedd de siste 10 månedene.Gaza-krigen gav Vesten, USA, FN og palestinerne melding om at Israel bruker sitt veldige militære arsenal på en rå, men intelligent måte, når landet mener det er nødvendig. At våpnene brukes intelligent, betyr at nærmest ingen israelere skal miste livet. Israel gjennomførte dette i Gaza. Resultatet var en nærmest unison støtte til regjeringen fra landets innbyggere. Nasjonalismen i Israel har aldri vært sterkere.

Netanyahu ble ny statsminister. Likud-partiet er sterkt nasjonalistisk, regjeringspartnerne er henholdsvis ultraortodokse og ultranasjonalistiske. Arbeiderpartiet har prostituert seg ved å gå med i denne koalisjonen.

Er Netanyahu-regjeringen åpen og ærlig omkring sine hensikter i den pågående fredsprosessen for å oppnå tostatsløsning? Eller har den en skjult agenda? Jeg tror det siste. Netanyahu trenerer det han kan trenere. Slikt harmonerer ikke med å prøve å finne fram til tostatsløsning med palestinerne. Netanyahu godkjenner bygging av nye boliger for jødiske nybyggere. I Øst-Jerusalem fullt ut, på Vestbredden for igangsatte prosjekter. Slikt fremmer ikke det å finne løsninger for palestinerne. Netanyahu sanksjonerer mord på en palestinsk terrorist. Ikke egentlig noe stort å snakke om, men heller ikke dette fremmer tilliten til Israel fra palestinernes side, for å si det mildt. Israel bruker andre land akkurat som de vil, ved å forfalske pass til helt vilkårlige innbyggere i disse land, land som overhode ikke har noe å gjøre med Midtøsten-konflikten. Israel respekterer altså ikke internasjonal rett på noe nivå for å nå fram til likvidering av en tredjerangs terrorist. Slikt skaper ikke tiltro til Israel. Mistro er en meget dårlig kvalitet i det å skape fred.

Var Israels hensikt med likvideringen egentlig mer å gi beskjed til så vel palestinere som resten av verden at Israel klarer selv å ordne opp i stort og smått? At Israel makter det de ønsker uten hjelp fra noen? Jeg tror det. Maktmeldinger er uhyre viktig for Israel.

Noe annet. Justisminister Neeman sa før jul ved en offisiell anledning at i framtida - han nevnte ikke hvor lenge til - skal jødedommen være eneherskende i Israel. Innbyggere med andre religioner må underkaste seg lovverket som skal springe ut fra jødedommen. Neemans uttalelse er sterkt antidemokratisk og sterkt nasjonalistisk, og gir budskap først og fremst til palestinere at muslimsk tro vil ikke bli tolerert, iallfall ikke i praksis, i fremtidens Israel.

Enda noe annet. Utenriksminister Liebermann nytter enhver anledning til å benevne kritikk av staten Israel som antisemittisme. Det er viktig i verden å oppdage antisemittisme og rasisme der disse viser sitt hæslige ansikt, men kritikk av staten Israels politikk er ikke antisemittisme. Liebermann går i harnisk over Norge, og kalte det for antisemittisme da vår utenriksminister ikke var blant dem som marsjerte ut av møtesalen under FNs rasismekonferanse i fjor (Durban II). Grunnlaget var at Irans statsminister fra talerstolen sa at Holocaust ikke hadde funnet sted og at Israel må opphøre som stat. Støre tok, også fra talerstolen, like etterpå et kraftig oppgjør med innholdet i Ahmadinejads tale. Likevel framholder Liebermann sterkt at Støres mangel på utmarsj var et eklatant eksempel på Norges antisemittisme! I samme gate er Liebermanns voldsomme angrep på Norge for feiringen av vår verdensdikter Hamsun i fjor. Libermann hakket og hakket overfor Støre at dette var klart bevis på Norges antisemittisme.

Israel nytter begrepet antisemittisme som et skjold og et angrepsvåpen. Selv der hvor begrepet er fullstendig uberettiget. For den kristne verden har fortsatt dyp skyldfølelse for Nazi-Tysklands behandling av jødene under 2. verdenskrig.

Likud-Israels skjulte agenda

Mange vil vel fortsatt mene at jeg driver med gjetninger. Men tenk da over at enhver regjering i hvilket som helst land tenker framover ut fra de åpne vedtak regjeringen tar. Dermed er spørsmålet om ikke den israelske regjering har et annet mål for Israel og palestinerne enn tostatsløsning.

Tostatsløsningen som ligger inne i fredsprosessen har liten støtte i befolkningen i Israel. Men enstatsløsning - jøder og palestinere i samme demokratiske stat - har uhyre liten støtte hos jødiske innbyggere. Det kan virke overraskende at 70% av palestinerne på Vestbredden støtter den nevnte enstatsløsningen. Men palestinerne vet meget godt at om ganske så få år vil de være i flertall i Israel medregnet Vestbredden, Gaza, Øst-Jerusalem og Golan.

Det vet israelerne også meget godt. Et Israel som ikke er jødisk - iallfall ikke har jødisk flertall - er utålelig for landet. En skulle kanskje tro at tostatsløsningen da er nærliggende for jødene. Men slik er det altså ikke. For de nasjonalistiske israelere med sin regjering i spissen vil ha alt. Gaza, Vestbredden, Øst-Jerusalem, Golan - alt!! Hva så med de 5 mill palestinere rundt om i dette området?

Det er her Israels skjulte mål ligger. Jeg legger i forsettelsen ordene i munnen på f.eks. statsminister Netanyahu.

Vi skal trenge palestinerne ut i periferien av Palestina. Jødiske nybyggerområder med sin infrastruktur av veier og næringsområder osv. vil forskyve palestinerne til de deler av landet som VI ønsker! Dvs. til de helst mest ufruktbare områdene. Dessuten er det selvsagt at palestinerne ikke kan være israelske innbyggere. De må i en union med Israel få palestinsk statsborgerskap. Dvs. de kan ikke stemme ved valg til Knesset, iallfall ikke få noen avgjørende innflytelse. Knesset skal være jødisk dominert. Palestinerne kan få sitt selvstyre i de områdene de er trengt ut til. Det betyr de kan administrere seg selv, men noe maktapparat skal de overhode ikke ha. Til nød noen politistyrker slik at palestinerne får ansvar for egen ro og orden. Den jødiske staten Israel vil selvfølgelig ha en selvsagt rett til å rykke inn i palestinske områder hvis den finner det nødvendig. Levevilkårene må være så pass gode for palestinerne at de ikke føler seg totalt tråkket på. Men heller ikke mer, for det beste for jødene er at flest mulige palestinere etter hvert emigrerer ut i verden. På den måten vil enstatsløsningen bli mer og mer synonymt med den jødiske stat Israel.

Forutsetning for at den skjulte agenda lykkes

USAs støtte må ikke tapes. Det kan resultere i boykottaksjoner som Israel ikke tåler. Det er tvingende nødvendig å fortsatt få fra USA de 50 000 mill kr om dagen til vår militære oppbygging. Derfor må Obama-administrasjonen blidgjøres nå. Det skal vi nok klare, Israel-lobbyen i USA jobber sterkt og effektivt. Den stoler vi på. Nå gjelder det bare å spille kortene smart og riktig. I første omgang må vi legge oss flate pga nybygg-blunderen under Bidens besøk. Så må vi omgå avgjørende vedtak i tostatsprosessen som vi tilsynelatende er for.  ........